|
GJØR ALT SPEILVENDT: I en senere artikkel
skal jeg gå nærmere inn på hvordan Jens
Christian Hauges nærmeste medarbeider,
advokat Johan Fr. Remmen, nå gjør gode
penger på å benytte de illegale
teknikkene fra arbeiderbevegelsen i
forretningslivet. Blant annet i saken om
OVDS, hurtigruteselskapet i Nord-Norge
som svindlet staten for over hundre
millioner kroner, og hvor en revisor
begikk selvmord for ikke lenge siden.
Fremgangsmåten er den samme her som
identifisert tidligere. Økokrim og
domstolene ble lurt trill rundt til å snu
saksforholdet på hodet. Advokat Remmen
som var sentral i hele forholdet, ble
ikke en gang etterforsket! Han er lært
opp av Jens Chr. Hauge i den smarte
teknikken som har slike følger. De retter
baker for smed. Snur virkeligheten på
hodet kontinuerlig og narrer andre til å
trekke konklusjoner på disse usanne
premissene.
I mange år under den kalde krigen var
Remmen plassert hos Regjeringsadvokaten.
Norske politiske myndigheter er
manipulert hvor det er mulig å manipulere
med såkalte animerte tråder.
Regjeringsadvokatembetet kan skjule mange
skandaler. Remmen er trolig bare en av
dem.
Omerta er ikke noe eksotisk ord fra det
sørlige Italia for juridiske håndverkere
av den typen som Jens Christian Hauge og
Johan Fredrik Remmen representerer. Hold
øyne og ører åpne, men munnen lukket. Må
du snakke usant, gjør det kort. For øvrig
sier ikke du noe uten at du må. Når en
slik advokat speilvender virkeligheten
som andre skal forholde seg til, sier han
ikke som normale advokater at han har
lagt til grunn dette eller hint, men han
sier at han IKKE har lagt til grunn noe.
Aldri hva han har lagt til grunn. Da
ville jo motparten fått noe å forholde
seg til.
Teknikken er at motparten ikke skal ha en
sjanse til å forholde seg til
virkeligheten. Ingen norske politikere
har derfor hatt mulighet til å klare seg
i det klandestine spillet til
Sovjetunionen her i Norge etter krigen.
Manipulasjonen på denne måten har vært
for massiv. De toppene som Jens Christian
Hauge & Co har ønsket skulle miste taket
i politikken, har vært dømt til å miste
det når hans herrer i Kreml har bestemt
det. Ingen i Vesten har vært i stand til
å mestre så avanserte former for løgn og
bedrag, som attpåtil har vært kombinert
med skruppelløs tvang og indirekte røveri
av rettigheter.
At Johan Fredrik Remmen sier noe uten at
forutsetningen er falsk, skjer kun i
nødsfall. Hos oss andre normale mennesker
er forholdet omvendt. Den indirekte måten
å kontinuerlig kryssklippe virkeligheten
på, ved dobbelt- og andre flerkrysninger
i både tid og rom , får deg til å tvile
på dine egne sanser ganske fort. Og selv
etter at du oppdager at han lurer deg
trill rundt, kan han likevel klare det
igjen. Fordi hemmeligheten ved suksessen
ligger også i selve det store omfanget.
Når alt det gale blir gjort på gal måte,
kan det nemlig fremstå i ettertid som om
alt det rette er gjort på rett måte. Hos
lettlurte. Noe de fleste er.
Menneskesinnet er nemlig også slik at
kommer hendelse B foran A, i stedet for
omvendt, slik det gjør i virkeligheten,
bytter vi ubevisst om på rekkefølgen i
ettertid for å finne en mening med
hendelsene som har funnet sted. Noe
magikere benytter seg av. Norsk
etterkrigshistorie er full av slike
ombyttinger. Dette er mesterspillere av
internasjonalt format.
Teknikken som Hauge, Remmen og andre
benytter, har også til følge at sinnet
til normale mennesker blir ødelagt med
påfølgende reaktiv depresjon og høy
selvmordsfare. Når denne teknikken
benyttes mot politiske motstandere, slik
det er gjort i arbeiderbevegelsen etter
krigen, kan psykiatrien til slutt brukes
mot disse politiske motstanderne. Dette
skjedde i mitt tilfelle. Reiulf Steen
havnet i psykiatrien til slutt også. Knut
Hamsun er det mest kjente tilfelle av
misbruk av psykiatrien til politiske
formål.
I sikkerhetstjenester og beslektede
bransjer fragmenteres det som prinsipp.
Overalt. Både til defensive og offensive
formål.
Å benytte magikerens raffinerte teknikker
på mennesker i dine omgivelser har til
følge at alle de tre viktige tankelovene
blir brutt konsistent og konsekvent.
Disse tre lovene er
kontradiksjonsprinsippet, identitetsloven
og loven om det utelukkende tredje. Til
sammen utgjør disse tankelovene
grunnlaget for rasjonalitet. Fornuften
vår. Den vi tufter enhver forstand på.
Advokat Johan Fr. Remmen er et menneske
som narrer andre mennesker til å foreta
fullstendig sprø handlinger overfor
offeret; et annet menneske, og som
etterpå frekt transformerer
skadevirkningene til årsak gjennom en
kontradiktorisk handling og klarer å
narre omgivelsene til å tro og handle på
grunnlag av den usanne forestillingen om
at offeret er sprøtt. Noe det selvsagt
ikke er. Sannheten om hvem som handler
fullstendig sprøtt er stikk motsatt. Noe
mer sprøtt enn å bryte rasjonalitetens
grunnlov, kontradiksjonsprinsippet,
kontinuerlig, og narre andre i
omgivelsene til å gjøre det samme, kan
vanskelig tenkes.
Mennesket som rammes blir psykisk og
fysisk ødelagt av fremgangsmåten til
Hauge og Remmen. Fordi det ikke har
mulighet til å få tak på virkeligheten.
Under slike omstendigheter er det en
lovbestemt medisinsk følge at mennesker
enten dør fysisk eller fragmenteres og
går i oppløsning psykisk som følge av
ekstremt økende stress. Dette er bare et
spørsmål om tid før et av utfallene
inntrer. Begge utfall kan også skje, hvis
rekkefølgen er slik.
Så snart leger også begynner å sette
merkelapper på det ødelagte mennesket,
har yrkesutøvere som Remmen et nytt
grunnlag å bygge videre på i den
juridiske konstruksjonen. Psykiatriske
diagnoser er et mål i seg selv for en
slik mafia-advokat, fordi følgen av disse
alltid opp gjennom historien har vært det
beste middelet til å snu
sikkerhetssystemer mot et menneske på.
Hekse-prosessene benyttet samme
fremgangsmåte. Bevisbyrden som menneske
blir snudd til den stikk motsatte av hva
den var før du fikk merkelappen som heks.
Denne følgen er isolert sett ene og alene
ekstremt skadelig for ethvert menneske.
Rettsstillingen som menneske er brått
snudd stikk motsatt av hva de andre i
fellesskapet har. Fordi dette mennesket
plutselig blir pålagt en omvendt
bevisbyrde i forhold til hva som påligger
andre mennesker i fellesskapet fra
fødselen av. Dette er en bevisbyrde som
er umulig å oppfylle for mennesket som er
stilt dette kravet til fra de andre
menneskene i fellesskapet. Dette
mennesket starter igjen en kamp mot
følgene av vindmøller (følgene av
fortløpende kontradiksjoner) som det er
nødt til å tape samme hvor sterkt og
dyktig det er i utgangspunktet. Ingen kan
forholde seg til en verden som stadig
speilvendes uten å få store skader på
sinnet og kroppen etter hvert.
Hvis du tror at mennesket har forandret
seg i forhold til tilstanden i
middelalderen, må du bare tro om igjen.
Jeg kan fra egen erfaring dokumentere
skriftlig hva som skjer når en motstander
som advokat Johan Fredrik Remmen lykkes å
narre en lettlurt norsk domstol til å snu
bevisbyrden som menneske til det omvendte
av det andre mennesker er pålagt. Det er
utrolig, men likevel sant. Menneskene
skifter med tiden, men selve mennesket er
det samme. Begrepene er ikke de samme som
for hundrevis av år siden, selvsagt ikke,
men følgen for den menneskelige
habiliteten er den samme. Akkurat den
samme. Ikke noen forskjell. Overgrepet
mot mennesket som får slike krav mot seg,
er åpenbart større i dag. I
virkeligheten. Ettersom kunnskap og viten
skulle forutsettes å være større enn i
eldre tider da jorden ikke en gang var
rund for alle.
Mennesker som ble stigmatisert som hekser
ble satt i den kontradiktoriske
rettsstilling at de beviste at de var
uskyldige ved å synke når de ble kastet
på elven og følgelig ved å drukne. Mens
de beviste for omverdenen at de var
skyldige ved å flyte. Da viste atferden
at de var skyldige og følgelig ble de
brent. Begge utfallene forutsatte at de
hadde en omvendt bevisbyrde i forhold til
andre mennesker. Det ble forutsatt at de
var skyldige før eventuell skyld ble
konstatert. En rasjonell umulighet å
forholde seg til. For ethvert menneske.
Motstanden mot å bli behandlet på denne
måten hadde til følge en atferd hos
offeret som andre mennesker i omgivelsene
kontinuerlig kunne bruke til å
terrorisere dette vergeløse mennesket
enda mer og befeste det usanne inntrykket
av heks. En konklusjon ble hevdet for å
bevise en premiss. Hele tiden. Stikk
motsatt fremgangsmåte enn den rasjonelt
normale.
Det er nettopp denne urgamle
fremgangsmåten som Sovjetunionen under
Stalin benyttet i sine utrenskninger. Den
ble også benyttet i den etniske
utrenskningen i Eks-Jugoslavia. Det er
også denne gamle oppskriften som Jens
Christian Hauge og Johan Fredrik Remmen
har fulgt i utrenskningene og
intrigespillet i arbeiderbevegelsen her
hjemme. Den utnytter andre menneskers
sletteste egenskaper i sinnet ved å lure
fellesskapet av andre mennesker til å gå
i flokk mot et annet menneske på usant
grunnlag. Noe som er lett å få til. Som
regel. Fordi ingen jevnbyrdighet finnes.
Det andre mennesket er forutsatt å være
et undermenneske. som ikke får
jevnbyrdighet før det beviser at det er
et undermenneske som kan løftes opp til
jevnbyrdighet gjennom å bevise sin
verdighet til å bli stilt på linje med
andre mennesker. På denne måten kan selv
den svakeste klare å medvirke til å
undertrykke den sterkeste uten risiko for
å bli tatt.
Jeg opplevde i år 1999 at advokat Remmen
forsettlig og med utilslørt ondskap lurte
en domstol i Stavanger til å pålegge meg
en bevisbyrde som forutsatte at jeg var
inhabil før det eventuelt ble bevist at
jeg var habil. Jeg kunne ha risikert å
ikke ha fått tilgang til en demokratisk
institusjon fordi jeg ble kjent inhabil
under forutsetning av at jeg var inhabil
i utgangspunktet. Før det var bevist at
jeg i tilfelle var inhabil. En rasjonell
umulig rettstilling å forholde seg til
under enhver omstendighet. Særlig når
hele grunnlaget var usant til overmål.
(Til liks med selve saken som var en
følge av et fiktivt forhold!)
Jeg var forutsatt å være et undermenneske
i Norge. I et land som lovpriste sin høye
moral og respekt for menneskerettigheter
idet et nytt tusenårskifte nærmet seg.
Enda verre ble denne fornedrende
behandlingen som menneske da jeg i 2002
stilte Det Kgl Justis- og
politidepartement ansvarlig for følgene
av at advokat Remmen i mange år narret
domstolene trill rundt til å begå
skadelige handlinger mot meg. Da kom
samme kravet fra Regjeringsadvokaten! Jeg
var fortsatt forutsatt å være et
undermenneske. Nå til og med av en
regjering og en stat som ingen ville
drømme om å ha slikt klassisk fascistisk
menneskesyn.
Nå gikk det ikke lenger å lure domstolene
på usant grunnlag. Noe Staten også
forsøkte seg på. Intet medhold hos
Sunnfjord tingrett til å behandle meg på
denne måten som menneske overhodet.
Gulating lagmannsrett markerte
avstandstagen til en slik fornedrende
behandling ved å snu kravet mot
Regjeringsadvokaten. Slik at han i stedet
måtte bevise sin habilitet.
Jeg kunne nå dokumentere grundig hvordan
advokat Remmen hadde narret
sikkerhetssystemene trill rundt i alle år
siden 1996. Som et menneske som tidligere
hadde vært med å lede et av de viktigste
sikkerhetssystemene, nemlig Forsvaret,
var dette en absurd opplevelse. Som i
tillegg viste hvor svakt sikkerheten vår
kan bli ivaretatt her i landet. Sannheten
var at jeg var den som hadde vært mest
habil hele tiden i forhold til å håndtere
narrespillet fra Hauge og Remmen.
Dommerne som hadde latt seg narre var
selvsagt langt mindre habile. Igjen var
følgen av fremgangsmåten at sannheten i
virkeligheten var stikk motsatt av det
inntrykket som var
skapt ved hjelp av lureri og intrigespill
tidligere. Ingen offentlige tjenestemenn
eller kvinner var intellektuelt dyktige
nok til å hindre at systemene som de
betjente, ble misbrukt og vendt mot meg.
Når et sikkerhetssystem er snudd mot sin
hensikt, har det lett for å forbli snudd.
Fordi kolleger dekker kolleger. Innenfor
hver yrkesgruppe i disse systemene. Den
ene ravnen hakker ikke ut øyet på den
andre.
Alt som er skapt med det gode som formål
kan benyttes til det stikk motsatte. Hvis
du klarer å kapre et sikkerhetssystem,
uansett hvilket, og snu det til å
benyttes til det motsatte av hva det har
som formål, er det aktuelle
sikkerhetssystemet og de som betjener
dette, ikke lenger relevante for å bevare
sikkerheten til den eller dem som det er
snudd mot. Dette systemet og deres
utøvere er tvert om nå blitt kun
relevante som trusler mot sikkerheten for
den eller de som rammes av at systemet er
vendt mot dem. Dette er også følgen.
Etter hvert som du som menneske
gjennomgår kontradiksjonen som du er
utsatt for fra omgivelsene, blir ethvert
sikkerhetssystem mindre og mindre
relevant for å beskytte sikkerheten din
og mer og mer relevant som en trussel mot
sikkerheten. Når kontradiksjonen er
gjennomført, er sikkerhetssystemet i
virkeligheten blitt snudd til å være bare
relevant som trussel mot sikkerheten. Før
var det bare relevant som beskyttelse.
Utfallet er blitt en stikk motsatt
virkelighet å forholde seg til enn hva
som var tilfelle før du ble utsatt for
kontradiksjonen. Alt er blitt speilvendt.
Teknikken har til følge at ikke bare du,
men også omgivelsene dine, stadig blir
fanget i utallige umulige situasjoner som
er kjent som "Catch 22": "En situasjon
der den ønskelige løsning er uoppnåelig
på grunn av iboende, ulogiske regler
eller forutsetninger".
Helt presist fremstilt går teknikken ut
på å fange omgivelsene dine i Catch-22
med den følge at du kommer i denne
kontradiktoriske skvisen også. Mens de
andre kan komme seg ut av situasjonen ved
å svike deg eller knuse deg, noe som
garantert skjer, er du selv temmelig
fortapt når alle mennesker i omgivelsene
etter hvert blir manipulert til å gjøre
det.
Nervøse sammenbrudd har ellers vært
regelen mer enn unntaket i
arbeiderbevegelsen. Til og med Thorbjørn
Jagland havnet på sykehus etter at han
var brukt til det han var tenkt å brukes
til og ble erstattet med Jens
Stoltenberg. Hvor mange som er
fullstendig ødelagt og forsvunnet i
helsevesenet i norsk historie som følge
av denne sovjetiske måten å gjøre ting
på, er det vel ingen som vet. En
kronprins i AUF het en gang Teigen. Han
begikk selvmord. Etterpå ble det skapt
inntrykk av at CIA stod bak. Sannheten
var selvsagt den motsatte, hvis du
slutter deg til hvem det var ut fra
hovedregelen som jeg har identifisert.
Et viktig krav fra EU til Tyrkia for å
bli medlem av EU er at landet må slutte å
bruke psykiatrien til politiske formål.
Det samme kravet kan stilles til Norge.
Jeg kan dokumentere at slike politiske
overgrep også skjer her til lands ved
hjelp av teknikkene til Jens Christian
Hauge og Johan Fr. Remmen. Alt som har
det gode som formål blir snudd til det
stikk motsatte. Også helsevesenet.
Når fremgangsmåten er identifisert, kan
du gå gjennom forhold etter forhold i
norsk etterkrigshistorie og gjenfinne
handlingsmønster, struktur og ikke minst
følger. Omfanget er så ufattelig stort.
Hvorfor næringslivslederen Vebjørn
Tandberg tok sitt eget liv, er ikke
vanskelig å forstå. Det djevelsk
utspekulerte ved metoden er at den først
og fremst narrer andre, enten det er
offeret selv, og/eller noen i
omgivelsene, til å foreta de skadelige
handlingene. Uansett hvilken karakter
slike handlinger har.
Jeg ble ansvarlig redaktør for første
gang i en avis i A-pressen i 1986. Da het
sjefen for A-pressen Einar Olsen. Han ble
skiftet ut i 1988 ved at politiet ble
narret til å kaste ham på glattcelle i
flere måneder på grunnlag av noe som
senere viste seg i retten å være bare
tull. Da politiet var narret til å knuse
ham og få ham fysisk bort, møtte Jens
Christian Hauge opp og tvang Einar Olsen
til å underskrive en ferdigskrevet avtale
hvor han mistet alle rettigheter. I
mellomtiden var en trofast partisliter,
Johan Ona, plassert i sjefsstolen
midlertidig, og før Einar Olsen etter
flere måneders psykisk tortur på
glattcelle ble tvunget til å underskrive
at han frasa seg stillingen, var han
selvsagt dobbeltkrysset for lengst også
permanent. Alf Hildrum ble benyttet til
det. Han er fortsatt leder for A-pressen.
"Alle som tar Alf Hildrum i hånden, må
telle fingrene etterpå", skrev
nyhetsredaktør Sven Egil Omdal i
Stavanger Aftenblad i et helt annet
forhold i 1996. Oppfatningen hans av Alf
Hildrum var misvisende. Hildrum gjorde
bare slik advokat Johan Fredrik Remmen
sa. Han var jo den juridiske eksperten.
Men Remmen var skjult for Omdal. Som så
årsak først, deretter virkning. Da han
skrev dette. Slik de fleste mennesker har
lett for å gjøre.
Det er denne svakheten i sinnet som
tillater magikere og svindlere til å lure
folk trill rundt. Den samme svakheten
spiller oss puss i dagliglivet også. De
fleste av oss har i farten mang en gang
misforstått årsak og virkning når vi
leter etter feil. F. eks. i noe i
hjemmet. Men de som benytter magi som
middel til å lure oss, utnytter denne
svakheten i sinnet vårt med overlegg til
å skape usanne oppfatninger om forholdet.
Med den følge at vi handler på usant
grunnlag. Det skapes et falskt inntrykk
av at det finnes et
årsaks-virkningsforhold. Hvor noe slikt
forhold overhodet ikke finnes i
virkeligheten. Bare en illusjon er blitt
til i sinnet vårt om at det eksisterer et
forhold mellom årsak og virkning.
I mitt tilfelle ble politiet i 1996 også
forsøkt lurt til å handle mot meg, slik
det gjorde mot Einar Olsen, men gjorde
det ikke direkte. Men for øvrig var
fremgangsmåten i strukturen den samme ved
utskiftningen av meg som sjefredaktør i
Rogalands Avis. Ingen korrelasjon mellom
formelle hendelser. Fremgangsmåten kan
også lett avsløres ved et viktig
kontrolltiltak: Ingen vet når noen
slutter i virkeligheten. For det finnes
ikke noen virkelig sluttdato. Bare flere
illusjoner. Dette er følgen av
fremgangsmåten. Så ved å kontrollere
dette, avdekkes også måten det er gjort
på. Ingen indre sammenheng mellom
hendelser i viktige forhold eksisterer
ved nærmere undersøkelse. Intet virkelig
forhold mellom årsak og virkning. Bare et
usant inntrykk er skapt om at det gjør
det.
Dette er magikernes verden. Alle vet hvor
effektivt magi kan være. Mennesker blir
narret, tvunget og røvet. I en samordnet,
kontinuerlig operasjon. På samme måten
som i Moskva-prosessene. Falsk i ett,
falsk i alt. Når usannhetene blir mange
nok, får det hele til slutt sannhetens
aura. Og alle medvirker i tillegg til å
maskere hva som i virkeligheten har
funnet sted.
Jeg er hittil den eneste leder i
arbeiderbevegelsen som har klart å
gjenvinne pensjonsrettigheter og andre
fundamentale rettigheter som er frarøvet
meg ved hjelp av usanne opplysninger til
omgivelsene. Det skjedde fra 2003, da jeg
for alvor hadde avslørt fremgangsmåten
til Jens Christian Hauge og Johan Fr.
Remmen. Etter sju års etterforskning.
Ingen andre har avslørt dem før.
Å lure sikkerhetssystemene her i landet
til å handle på usant grunnlag, enten det
er helsevesen, trygdevesen,
forsikringsselskaper, for ikke å snakke
om maktsystemene domstoler, politi og
forsvar, går igjen som en rød tråd i Jens
Christian Hauges handlingsmønster. Du
narrer først og fremst andre til å
ødelegge noen eller påføre vedkommende
tap i stedet for å gjøre det selv
direkte. Metoden er karakterisert først
og fremst ved indirekte bedrag.
Ethvert system med et godt formål kan på
denne måten snus til et motsatt formål,
nemlig tjene noen med vonde formål. Hvis
ikke de som betjener systemene med gode
formål, er årvåkne nok. Noe ingen i
viktige sikkerhetssystemer har vært i
Norge etter krigen. Den intellektuelle
slappheten hos de ansvarlige er likevel
hovedårsaken til at sikkerhetssystemene
har latt seg forlede til å bli snudd mot
sin egen hensikt opp gjennom årene.
Derfor har vi også den historien som vi
har.
Hvis vi konfronterer oss selv med vår
egen nære historie og begynner å avdekke
hva som i virkeligheten er skjedd som
følge av denne fremgangsmåten til Hauge &
Co, kommer vi til å sitte igjen med samme
spørsmål som naboene våre i øst satt
igjen med etter Stalins terror. Nemlig
følgende:
Hvordan kunne dette skje?
Den beste psykologiske innsikten til å
finne svaret er trolig å finne i
"Forbrytelse og straff" av Fjodor
Dostojevskij.
For det er nettopp denne type dyp
psykologisk innsikt som ligger til grunn
for å utvikle prosedyren (fremgangsmåten)
som er grunnlaget for denne type
utrenskninger som jeg forklarer i en
serie artikler. Hjemlandet er Russland,
senere Sovjetunionen, og Russland igjen.
Faglig sett er det ekstremt dyktig
etterretningshåndverk. En glitrende
fremvisning av hva human intelligence -
HUMINT - kan være på det faglig beste.
Eller på det verste. Sett fra oss som er
utsatt for fremgangsmåten.
Paradoksalt nok er det trolig gjennom
transformasjoner som følge av å forholde
seg til kontradiksjoner at vi mennesker
vokser i viten og innsikt her i livet.
Uansett hvilken gjerning som vi utøver.
Om det så er utelukkende å være et
menneske, den store forutsetningen som
ligger til grunn for enhver annen
egenskap.
Men når Stalin benyttet en måte som
midlertidig fragmenterte selve menneskets
oppfatning av seg selv, og andre
menneskers oppfatning av dette mennesket,
med den permanente følge etter en stund
at alle endte opp med en oppfatning av en
sannhet stikk motsatt av det som var
forusetningen for dette mennesket på
forhånd, før prosessen tok til, skapte
han et uvirkelig kafkask helvete på jord
for utrolig mange mennesker.
Men middelet tjente hensikten.
Guds ord til Moses i første Mosebok var:
"Jeg er den jeg er". Dette er grunnlaget
for enhver jeg-opplevelse et menneske
har. Hadde Gud sagt at "Jeg er den jeg
ikke er", ville han ha lagt et grunnlag
for menneskeheten for en slik
jeg-opplevelse som jeg har gjennomgått.
Og som mange andre også er blitt knust og
ødelagt av: Den nakne kommunistiske
terror. I sin ekstreme absurdisme med
ofte følgende nihilisme.
Svaret til Stalins siste håndlangere i
Norge, enten de heter Johan Fredrik
Remmen, Jens Christian Hauge eller noe
annet, er å trosse intetheten som de har
påført deg og si: "Jeg er!" I det ligger
storheten som menneske. Stilt overfor den
dypeste ondskap. Kall gjerne dette
menneskelige fenomenet og operasjonen
"Enduring Freedom", "Varig Frihet".
Advokat Johan Fredrik Remmen omtalte
prosessen mot meg som nettopp
"Prosessen". Det var i seg selv
uhyggelig. Likevel ble han ikke stanset.
Jo mer han klarte å destabilisere meg ved
å narre og tvinge omgivelsene til å begå
svik mot meg, desto større grunnlag kunne
han påberope seg for å destabilisere meg
enda mer. Slik holdt han på langs
tidslinjen. Hvem hadde reell makt til å
stanse Jens Christian Hauge og Remmen her
i Norge i 1996? Ingen.
Franz Kafka beholdt håpet. Det er nettopp
storheten - og dårskapen - i "Prosessen"
at Josef K. midt i prøvelsene og plagene
ikke kan oppgi tanken på å bli reddet.
Noe så menneskelig skjer selvsagt ikke i
et umenneskelig system. Hvor
samfunnsmekanismene så lett kan bli snudd
mot et enkelt menneske. Ikke for. Slik de
skulle ha virket. Etter formålet.
I et slikt system hjelper Gud bare den
som hjelper seg selv. Og da skal
vedkommende være sterk. Veldig sterk.
Både psykisk og fysisk. For da står hun
eller han alene mot alle de andre. Som
følge av fremgangsmåten som er benyttet
for å tilintetgjøre dette mennesket. Helt
til dynamikken i den paradoksale logikken
som følger av makt, eventuelt begynner å
snu. Som følge av at sannheten gradvis
utelukker usannheten. Dette er i så fall
stikk motsatte prosess av den som
fragmenterte og skapte ødeleggelsene av
dette mennesket. Hvor kjernen var at
usannhet utelukker sannhet. Like mye som
at sannhet utelukker usannhet.
Følgene av den førstnevnte prosessen er
at et menneske blir dehabilitert. Følgene
av den motsatte prosessen er at det samme
mennesket blir rehabilitert.
Contraria contrariis curantur-
Motsetninger kurerer motsetninger.
Et av disse kommunistiske fenomenene,
rehabilitering, kjenner Vesten.
Kommunismen fikk ved slike anledninger et
menneskelig ansikt. Teknikken bak den
motsatte prosessen var dessverre for lite
kjent. Både i Norge og for øvrig i
verden. Hvor vi alle blir født habile.
Som mennesker.
Denne habiliteten som menneske fikk jeg
av Norge i statsborgerlig fødselsgave i
1955. Alle andre rettigheter hvilte på
denne habile rettstillingen som menneske.
Habiliteten mistet jeg 41 år gammel på
usant grunnlag. Fordi jeg ble
dehabilitert som følge av den sovjetiske
fremgangsmåten til juristene Hauge og
Remmen i arbeiderbevegelsen. Hvor du kan
bli dobbeltkrysset ut av enhver
rettsstilling. Også ut av den
fundamentale og avgjørende, underliggende
rettsstillingen som du har som menneske.
I seg selv var dette et ufattelig
overgrep. Men enda verre ble overgrepet
flere år senere som følge av at advokat
Remmen lyktes å narre også en domstol i
Stavanger til å pålegge meg en omvendt
bevisbyrde som menneske på usant
grunnlag. (Etter også å ha narret
domstolen til å behandle en sak som følge
av et fiktivt formelt forhold!)
Slik at jeg måtte bevise min habilitet.
For å få tilgang til en demokratisk
institusjon i en vestlig stat som
tidligere hadde gitt meg habiliteten som
menneske i demokratisk fødselsgave. Uten
å forutsette at jeg skulle risikere å
bevise denne habiliteten senere i livet
for å likestilles med andre mennesker og
ha tilgang til demokratiske institusjoner
i denne staten.
Jeg har likevel opplevd også denne
fornedrelsen som menneske. Å måtte
bevise at jeg har lov å være til overfor
noen. Fordi det ble forutsatt at jeg ikke
var til før jeg beviste det. For andre
mennesker var rettsstillingen omvendt. De
var til inntil det var bevist at de ikke
skulle være til. Stikk motsatt bevisbyrde
med andre ord. Slik jeg også en gang
hadde hatt som følge av de rettigheter
jeg hadde fått som menneske og
statsborger da jeg kom inn i denne
verden. Den gangen uten å være fanget i
villnis av speil.
Å gjøre alt speilvendt overfor meg hadde
altså matematisk konsekvente følger for
meg på ethvert område. På ethvert forhold
som jeg hadde til andre mennesker. Enten
det var snakk om enkeltmennesker eller
flere mennesker i fellesskap. Alle mine
mellommenneskelige forhold ble
fragmentert. Jeg levde i et hav av
motsigelser i mange år. Dette var en
ekstrem brutal måte å diskreditere et
menneske på. For alltid. Hvis jeg ikke
klarte å overleve, løse saken og fortelle
sannheten. Noe jeg nå har klart. Etter
snart ti år.
Alle tre vilkårene for ikke å forbli
diskreditert for evig som menneske, har
jeg omsider klart å oppfylle.
Med grunnlag i skadene som advokat
Remmens fremgangsmåte hadde til følge,
kunne altså til og med gjerningsmannen
senere paradoksalt nok bruke usanne
formelle følger av skadene flere år før,
mot meg også. Overfor en demokratisk
institusjon. Med suksess. Virkeligheten
blir snudd på hodet som følge av denne
fremgangsmåten. Kontinuerlig. Første gang
og mest grunnleggende ble virkeligheten
snudd på hodet som følge av at en
sykmelding i utgangspunktet av prosessen
var blitt kapret og tillagt stikk motsatt
formell følge enn lege og fellesskap
ellers forutsatte for en slik erklæring
om funksjon. Sikkerheten ble transformert
til en trussel.
I stedet for å styrke min sanne formelle
tilstedeværelse i fellessskapet som
menneske, ble det fra første dag lagt til
grunn en usannhet om at jeg var formelt
borte som menneske og sjefredaktør. Som
følge av en sykemelding. Dette stikk
motsatte formelle forholdet enn det
sanne, var konklusjonen som ble hevdet
for å bevise premissen. Med svære
helseskader til følge.
Ikke nok med det. Denne usanne formelle
følgen for meg som menneske kom igjen
flere år senere. Nå på en annen måte,
men likevel med matematisk presisjon med
hensyn til kontrær rettsstilling i
samfunnet. Dette skjedde da til og med en
domstol ble narret til å legge til grunn
at jeg ikke hadde adgang til retten før
jeg hadde bevist at jeg var tilstrekkelig
til som menneske. At jeg beviste min
menneskelige habilitet ved legeerklæring,
At jeg i så fall ikke hadde denne
habiliteten som følge av skader som var
en følge av en usann tillagt formell
følge av en tidligere legerklæring tre år
før, hvis grunnlaget hadde vært sant, var
en rasjonell sammenheng som ingen så. Til
det var avstanden mellom A og Å på
tidslinjen for lang. Eller rettere sagt:
Avstanden fra Å til A. Ettersom ting ble
gjort i motsatt rasjonell rekkefølge enn
normalt overfor meg hele tiden.
Noe sant grunnlag for kravet om å bevise
menneskelig habilitet fantes ikke i
virkeligheten. Alt var fiktivt.
Bare de utallige følgene av alle
fiksjonene var virkelige.
Dette fenomenet er gjennomgående i hele
historien som følge av fremgangsmåten.
Følgene maskerte også årsaken. Nemlig
nettopp fremgangsmåten. Overfor meg og
alle andre i omgivelsene.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle
oppleve slike systematiske overgrep i
Norge. Hvor det offentlige ble narret til
å medvirke hele tiden. Ikke forstår jeg
heller hvordan jeg har overlevd disse
årene i en evig kamp mot vindmøller i
alle eksistensielle forhold. Noe som
hadde ufattelige lidelser til følge.
Ikke noe menneske kan forholde seg
rasjonelt til et slikt demokrati. Som
tillater noen å bruke systemene
kontinuerlig til også å fragmentere den
første menneskerett: Nemlig retten til å
være til. Retten til å leve. Også som et
helt og ufragmentert menneske. Hvis du
som premiss har overlevd den stadig
økende vekten av den tunge konklusjonen
om et usant formelt opphør på feil side
av livet. Som forårsaket splittelsen fra
først av.
Retten til å leve som et helt og verdig
menneske gjelder overfor hvem som helst.
Hvor som helst. Når som helst.
Ikke leve som et fragmentert speilbilde
og en varig virkning av den årsaken som
skapte denne formelle kontradiksjonen av
et tidligere helt og fullt menneske. Som
ikke var fragmentert i forhold til verken
andre eller seg selv før prosessen
begynte.
Dette er et usant grunnlag for ethvert
menneske, og så lenge Norge lar slike
overgrep skje mot egne borgere, skal ikke
landet snakke høyt om
menneskerettigheter. Ikke noe sted i
verden ellers. Ikke noe menneske skal
uten noen som helst saklig grunn bevise
at det er fullgodt menneske for å få
tilgang noe sted. Enten det er til en
buss eller en domstol. Slikt er og blir
rasisme. Noe annet dekkende uttrykk
finnes ikke. Selv om rasen som er
forutsatt for handlingen, ikke eksisterer
i virkeligheten. Bare som en illusjon som
følge av menneskers fordommer.
Det er fullstendig absurd å oppleve at en
norsk regjering er så opptatt av å sikre
seg at Mullah Krekar ikke blir utsatt
for uverdig og umenneskelig behandling
eller tortur etter en utvisning til Irak.
Når egne borgere systematisk kan bli
utsatt for nettopp slik behandling i eget
land. Ved at myndighetene lar seg lure
til å snu sikkerhetssystemene mot dem.
Å tilgi andre mennesker fordi de ikke
forstår og følgelig ikke vet hva de gjør,
er en fin ting, men dette gjelder ikke
lenger når noe er forstått. Når det i
detalj er forklart hvordan mennesker er
blitt dehabilitert i Norge som følge av
sovjetiske metoder. Selv lenge etter at
Sovjetunionen selv var fragmentert og
gått i oppløsning som følge av denne
prosessen. Og ikke lenger var til.
Nå er det ikke bare advokat Johan Fr.
Remmen som har beholdt de mest avanserte
sovjetiske teknikkene i den politiske
spillekunsten. Mor Russland behersker dem
selvsagt til fulle fortsatt. Noe Norge
har erfart i det siste. Under valget
demonstrerte Russland fremskutte
nasjonale interesser ved en stor
militærøvelse langt sør i Norskehavet.
Mellom Storbritannia og Norge. Så langt
sør har ikke Russland vært med krigsskip
i organisert samvirke siden den kalde
krigen.
Under regjeringsskiftet som følge av
valget her i Norge, har Russland snedig
tråkket på Norges akilleshæl; nemlig hele
regimet rundt Svalbard. Følgen av det
mislykkede norske forsøket på å arreste
en av havets banditter, ble at
virkeligheten gradvis ble snudd på hodet
i løpet av noen dramatiske dager i
Barentshavet. Årsak ble snudd til
virkning. Virkning følgelig til årsak.
Gjennom den paradoksale logikken til en
kontradiksjon.
Så langt abstraksjonen. Konkret hadde
dette til følge at banditten ble
transformert til en "helt". Mens lovens
lange arm og "helt", Norge, ble
transformert til en overgriper og
banditt. Som attpåtil mislyktes i
forsøket på å begå overgrep. Fordi
helten stod imot overmakten. Dette er den
allmenne oppfatningen i Russland av det
som nå er hendt i forholdet til Norge.
Noen er tjent med å skape og deretter
befeste et slikt inntrykk akkurat nå. En
slik snudd sannhet. En slik villfarelse.
Hvor det i virkeligheten ikke finnes noe
forhold mellom årsak og virkning. Bare en
illusjon om at det gjør det. Fordi
forholdet er snudd på hodet.
Denne villfarelsen kan likevel bli
utnyttet i tiden fremover. Norge bør i
hvert fall huske at Russland ledes av
mennesker som tenker strategisk . Uten
bakgrunn fra humanitære organisasjoner.
Men med avanserte taktiske opplegg som
effektivt kan sørge for at stormakten kan
nå de strategiske målene. Ikke mye er
tilfeldig i slike forhold. Fellesstyre
sammen med russerne ved Svalbard og
Bjørnøya er et gammelt krav som
utenriksminister Molotov satte fram i
1944. Nå heves røstene for fellesstyre av
fisken i området. I første omgang.
Først skaper du en situasjon. deretter
slår du fast at det foreligger en
situasjon. Denne gang "en
krisesituasjon", ifølge Russlands
utenriksminister av i dag. Dette er en
meget kjent teknikk som også er benyttet
mye av Jens Christian Hauge og Johan
Fredrik Remmen i norsk etterkrigshistorie.
De premissene som var gyldige under den
kalde krigen, hvor Jens Christian Hauge
åpenbart var en viktig
stabiliseringsfaktor og skjult
storspiller innenfor såvel havrett som
det meste annet hvor kritisk makt ble
utøvet, trenger slett ikke være gyldige
nå. For alle parter. Når Jens Christian
Hauge & Co ikke lenger møter i norsk
politikk på samme måte, kan virkeligheten
være en helt annen. For Norge. Mange
steder. Denne maktpolitiske realiteten og
politiske hullet må Norge tilpasse seg og
unngå å falle ned i. På en eller annen
måte.
Ikke noen konklusjoner som er trukket på
usanne premisser i fortid kan tas for
gitt å forbli sanne i ettertid. Ikke på
noe nivå her i livet.
Hva USA, Storbritannia og utrolig mange
andre nasjoner og mennesker, meg selv
medregnet, bør ha lært en gang for alle,
er i hvert fall følgende: Stol aldri på
Norge og Den Norske Stat. Bare ord, ingen
handling, og blir landet tvunget til
handling, må du regne med svik når som
helst. Dessverre. Det integrerte
rasjonelle forholdet mellom prinsipp og
handling lar seg fort fragmentere. Med
den følge at de lever hvert sitt helt
atskilte liv i en tåkete gråsone. Derfor
kan både advokat Remmen og Russland
fortsatt ha lett spill med samme
karakteristiske spillet. Svake
myndigheter på ethvert nivå i Norge
innbyr i dag i særlig grad til denne
virksomheten. Særlig nå når Norge bare
har politikere tilpasset et stort
oljefond, mer naive enn på lenge og slett
ikke i stand til å håndtere brutal og slu
maktutøvelse som denne fremgangsmåten har
til følge høyt og lavt. Hvor det er
mennesker som lar seg manipulere.
Hvorfor vi mennesker generelt, og særlig
vi i Norge spesielt, ikke har hatt
mulighet til å håndtere følgene av at
noen speilvender virkeligheten på denne
avanserte måten, kan også forklares med
det som psykologer kaller "kognitiv
dissonans ". Vi har alle vanskeligheter
med å få grep om nye konsepter som
forstyrrer det eksisterende synet vårt på
verden. Når slike som advokatene Jens
Christian Hauge og Johan Fredrik Remmen
manipulerer sinnet ditt, er forstyrrelse
et mildt ord. De snur nemlig verden på
hodet og narrer deg til å handle på dette
usanne grunnlaget. Og slik har de holdt
på i hele etterkrigstiden, så den
kognitive dissonansen i Norge kan bli
stor.
Hele tiden har de holdt på slik . Bak
kulissene. Falsk i ett, falsk i alt.
----
(Oppdatert 20. oktober 2005)
Les neste artikkel: "Norge - Stalins juridiske konstruksjon"
|
Johan Fredrik
Remmen
- Hauges
ektefødte barn
|
|
|
