| "Thorbjørn Jagland medvirket sterkt til å narre Stortinget og det norske folk trill rundt etter den kalde krigen. Ved hjelp av spill i den negative sektor. Det bør Jagland stilles ansvarlig for. Sammen med andre" |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
Norulv Øvrebotten
Brev fra Haakon Lie
Dette brevet fikk jeg sommeren 1996
fra Haakon Lie. "Du skriver jo oss
andre ned i støvla" var attesten
som jeg fikk for boken "Sett frå
Vest" (Dreyer Bok, Stavanger,
1996). Noe jeg satte pris på. Lie
skrev jo ikke akkurat dårlig selv.
Den tidligere partisekretæren i
Arbeiderpartiet, Haakon Lie, hadde
særlig en betrodd medarbeider
som han alltid satte høyest. Dette
var hans nærmeste disippel på
partikontoret, John Sundhagen, med
kallenavnet SUK. Han var mannen
som senere lærte meg opp i
Forsvarsdepartementet.
Både Lie og jeg var opprørt over
historieforfalskningen som
Lundkommisjonen stod for i 1996.
Ikke minst hvilke følger dette
hadde for forsvaret av landet.
Nå mange år etterpå kan jeg
forklare hvordan fusket med
historien om den kalde krigen helt
nøyaktig fant sted. Hvilke
teknikker som ligger til grunn for
at venstresiden fortsatt sitter
med makten i Norge. Tjue år etter
Berlin-murens fall.
Stortinget ble lurt trill rundt
allerede i første vedtak. Da det
oppnevnte Lundkommisjonen
for å granske påstander om ulovlig
overvåking av norske borgere.
Det var diskusjonen om det fantes
et hemmelig styre for Norge, en
makt bak makten, som ledet
fram til kommisjonen i 1994.
Konklusjonen i Stortinget var den
stikk motsatte av premissene i
debatten i den samme
nasjonalforsamlingen. Med den følge
at nasjonalforsamlingen i 1994
oppnevnte en kommisjon som i
virkeligheten fikk i oppdrag å
granske overvåkingspolitiet. Noe
som også skjedde
Mannen som ble benyttet til å lure
egne kolleger i Stortinget til å
fatte et vedtak stikk motsatt
av premissene i debattene både
innenfor og utenfor
nasjonalforsamlingen, var
stortingsrepresentant Thorbjørn
Jagland.
Arkitektene bak den den juridiske
konstruksjonen var selvsagt
advokatene Jens Christian Hauge og
Johan Fredrik Remmen.
Arbeiderbevegelsens fremste
juridiske rådgivere.
Da kommisjonen la fram
innstillingen i 1996, var
neste trekk å sette inn nettopp
Thorbjørn Jagland som statsminister
i stedet for Gro Harlem Brundtland.
Den russiske
etterretningstjenestens eneste
motiv med dette skifte av politiske
ledelse i Norge, var å knuse
den profesjonelle motstanderen i
landet. Nemlig overvåkingspolitiet,
det som i dag heter Politiets
Sikkerhetstjeneste.
Fra før av var jo Stortinget narret
trill rundt til å handlingslamme
sikkerhetspolitiet i årevis
ved å sette i gang en omfattende
gransking av det. Snu utfallet av
den kalde krigen på hodet.
Handle og beslutte på grunnlag av
en negasjon av den kalde krigens
utfall.
Jagland angrep et knestående
førstelinjeforsvar bakfra. Fra
toppen. Så snart han var blitt
statsminister. Han rensket ut
justisminister Grete Faremo. Som
er en politiker med ryggrad.
Jagland rensket ut ledelsen i
sikkerhetspolitiet. Han stanset all
etterforskning i arkivene til den
beryktede øst-tyske
etterretningstjenesten Stasi. Slik
at det ikke skulle bli kjent hvilke
nordmenn som hadde arbeidet for den
hemmelige spionasjetjenesten til
sosialistene i DDR. Disse arkivene
var tilgjengelige. I hvert fall
deler av dem. Etter at Øst-Tyskland
kollapset som stat i 1989 og 1990.
Viss skurken er dyktig nok, kan
ikke noe kamuflere egne
forbrytelser bedre enn at noen
narres til å etterforske politiet i
stedet for skurken. Noe som lammet
sikkerhetspolitiet for mange år
fremover fra 1994. Stortinget
handlet stikk mot egen hensikt. Men
den følge at det knuste eget vern
om landets sikkerhet. Og la
landet åpent for skurken enda mer.
I alle år etter. Det er litt av en
nasjonalforsamling dette landet har.
Når det skitne politiske spillet
etter den kalde krigen nå kommer
for dagen, er jeg ikke i mye
tvil om at særlig Thorbjørn Jagland
oppfyller en rekke av vilkårene i
Straffelovens kapittel om
"Forbrytelser mot statens
selvstendighet og sikkerhet" (kp
8). Jagland bør stilles til
ansvar for det svik som han har
medvirket til å gjøre mot oss alle.
Ikke bare mot sine landskvinner og
menn. Ikke bare mot oss norske. Men
også for sviket mot våre allierte i
NATO. For sviket mot vestlige
verdier, menneskerettighetene
medregnet. Det var jo dypest sett
dem vi forsvarte gjennom NATO.
John Sundhagen (SUK) døde av kreft
i 1996. I dag er jeg ikke i tvil om
at han ble drept i forbindelse med
maskeringen av fortiden. Det samme
mener jeg skjedde med
utenriksminister Johan Jørgen
Holst, samt hans sekretær Anne
Orderud Paust og hennes mann, Per
Paust, embetsmann i
Utenriksdepartementet. Pluss en
rekke andre mennesker. Knut
Frydenlund, Rolf Presthus og Jan P.
Syse for å nevne tre fremstående
politikere til. Som jeg mistenker
for å ha vært utsatt for det samme.
De fikk hjerneblødning, slik som
Holst. Maskerte drap er på samme
måte som spionasje, veldig
vanskelig å bevise. Jeg antar at
antall såkalte våte operasjoner har
vært ganske høyt opp gjennom årene
siden krigen. De som forstod for
mye ble tatt.
Det ligger mange tragedier bak
dagens SV-styre av landet. I
realiteten ligger nok ennå den
innerste makten til sjuende og sist
hvor den alltid har ligget siden
krigen. Nemlig i Moskva.
(Publisert 27. november 2009)
Les forrige artikkel: "En
bestselger av en usannhet"
Dette brevet fikk jeg sommeren 1996
fra Haakon Lie. "Du skriver jo oss
andre ned i støvla" var attesten
som jeg fikk for boken "Sett frå
Vest" (Dreyer Bok, Stavanger,
1996). Noe jeg satte pris på. Lie
skrev jo ikke akkurat dårlig selv.
Den tidligere partisekretæren i
Arbeiderpartiet, Haakon Lie, hadde
særlig en betrodd medarbeider
som han alltid satte høyest. Dette
var hans nærmeste disippel på
partikontoret, John Sundhagen, med
kallenavnet SUK. Han var mannen
som senere lærte meg opp i
Forsvarsdepartementet.
Både Lie og jeg var opprørt over
historieforfalskningen som
Lundkommisjonen stod for i 1996.
Ikke minst hvilke følger dette
hadde for forsvaret av landet.
Nå mange år etterpå kan jeg
forklare hvordan fusket med
historien om den kalde krigen helt
nøyaktig fant sted. Hvilke
teknikker som ligger til grunn for
at venstresiden fortsatt sitter
med makten i Norge. Tjue år etter
Berlin-murens fall.
Stortinget ble lurt trill rundt
allerede i første vedtak. Da det
oppnevnte Lundkommisjonen
for å granske påstander om ulovlig
overvåking av norske borgere.
Det var diskusjonen om det fantes
et hemmelig styre for Norge, en
makt bak makten, som ledet
fram til kommisjonen i 1994.
Konklusjonen i Stortinget var den
stikk motsatte av premissene i
debatten i den samme
nasjonalforsamlingen. Med den følge
at nasjonalforsamlingen i 1994
oppnevnte en kommisjon som i
virkeligheten fikk i oppdrag å
granske overvåkingspolitiet. Noe
som også skjedde
Mannen som ble benyttet til å lure
egne kolleger i Stortinget til å
fatte et vedtak stikk motsatt
av premissene i debattene både
innenfor og utenfor
nasjonalforsamlingen, var
stortingsrepresentant Thorbjørn
Jagland.
Arkitektene bak den den juridiske
konstruksjonen var selvsagt
advokatene Jens Christian Hauge og
Johan Fredrik Remmen.
Arbeiderbevegelsens fremste
juridiske rådgivere.
Da kommisjonen la fram
innstillingen i 1996, var
neste trekk å sette inn nettopp
Thorbjørn Jagland som statsminister
i stedet for Gro Harlem Brundtland.
Den russiske
etterretningstjenestens eneste
motiv med dette skifte av politiske
ledelse i Norge, var å knuse
den profesjonelle motstanderen i
landet. Nemlig overvåkingspolitiet,
det som i dag heter Politiets
Sikkerhetstjeneste.
Fra før av var jo Stortinget narret
trill rundt til å handlingslamme
sikkerhetspolitiet i årevis
ved å sette i gang en omfattende
gransking av det. Snu utfallet av
den kalde krigen på hodet.
Handle og beslutte på grunnlag av
en negasjon av den kalde krigens
utfall.
Jagland angrep et knestående
førstelinjeforsvar bakfra. Fra
toppen. Så snart han var blitt
statsminister. Han rensket ut
justisminister Grete Faremo. Som
er en politiker med ryggrad.
Jagland rensket ut ledelsen i
sikkerhetspolitiet. Han stanset all
etterforskning i arkivene til den
beryktede øst-tyske
etterretningstjenesten Stasi. Slik
at det ikke skulle bli kjent hvilke
nordmenn som hadde arbeidet for den
hemmelige spionasjetjenesten til
sosialistene i DDR. Disse arkivene
var tilgjengelige. I hvert fall
deler av dem. Etter at Øst-Tyskland
kollapset som stat i 1989 og 1990.
Viss skurken er dyktig nok, kan
ikke noe kamuflere egne
forbrytelser bedre enn at noen
narres til å etterforske politiet i
stedet for skurken. Noe som lammet
sikkerhetspolitiet for mange år
fremover fra 1994. Stortinget
handlet stikk mot egen hensikt. Men
den følge at det knuste eget vern
om landets sikkerhet. Og la
landet åpent for skurken enda mer.
I alle år etter. Det er litt av en
nasjonalforsamling dette landet har.
Når det skitne politiske spillet
etter den kalde krigen nå kommer
for dagen, er jeg ikke i mye
tvil om at særlig Thorbjørn Jagland
oppfyller en rekke av vilkårene i
Straffelovens kapittel om
"Forbrytelser mot statens
selvstendighet og sikkerhet" (kp
8). Jagland bør stilles til
ansvar for det svik som han har
medvirket til å gjøre mot oss alle.
Ikke bare mot sine landskvinner og
menn. Ikke bare mot oss norske. Men
også for sviket mot våre allierte i
NATO. For sviket mot vestlige
verdier, menneskerettighetene
medregnet. Det var jo dypest sett
dem vi forsvarte gjennom NATO.
John Sundhagen (SUK) døde av kreft
i 1996. I dag er jeg ikke i tvil om
at han ble drept i forbindelse med
maskeringen av fortiden. Det samme
mener jeg skjedde med
utenriksminister Johan Jørgen
Holst, samt hans sekretær Anne
Orderud Paust og hennes mann, Per
Paust, embetsmann i
Utenriksdepartementet. Pluss en
rekke andre mennesker. Knut
Frydenlund, Rolf Presthus og Jan P.
Syse for å nevne tre fremstående
politikere til. Som jeg mistenker
for å ha vært utsatt for det samme.
De fikk hjerneblødning, slik som
Holst. Maskerte drap er på samme
måte som spionasje, veldig
vanskelig å bevise. Jeg antar at
antall såkalte våte operasjoner har
vært ganske høyt opp gjennom årene
siden krigen. De som forstod for
mye ble tatt.
Det ligger mange tragedier bak
dagens SV-styre av landet. I
realiteten ligger nok ennå den
innerste makten til sjuende og sist
hvor den alltid har ligget siden
krigen. Nemlig i Moskva.
(Publisert 27. november 2009)
Les forrige artikkel: "En
bestselger av en usannhet"
| THORBJØRN JAGLAND bør stilles til ansvar for sin medvirkning til spillet i negativ sektor etter den kalde krigens slutt. Gjennom dette spillet lurte og tvang han andre ansvarlige i den norske stat til å begå svik mot sine landsmenn. Og våre allierte i Vest. Thorbjørn Jagland er i dag generalsekretær i Europarådet, som blant annet styrer Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Han har vært statsminister, utenriksminister og stortingspresident i Norge. Han har også vært partisekretær og leder for Det Norske Arbeiderparti. Jagland er leder for Den Norske Nobelkomite. Som i år tildelte Nobels fredspris til USAs president Barack Obama. |
| FORSKJELL I VERDIER: Det berømte kysset som Judas gir Jesus som kamuflasje for svik, og Frihetsgudinnen i New York med sin fakkel om håp, symboliserer den store forskjellen mellom Vesten og Sovjetunionen under den kalde krigen. Derfor ble NATO til. For å forsvare seg mot svik. For å fremme frihet. Slik vi i Vesten oppfatter begrepet. Den sovjetiske teknikken i spillet i negativ sektor, gikk derimot ut på å snu alt på hodet. Med bedrag og svik til følge. Tredjemann ble narret til å begå svik mot andremann (eller kvinne). Dette var modus operandi. Slik var også Arbeiderpartiet og Norge styrt. De fremste tillitsvalgte og andre ble lurt til å begå svik mot hverandre. Dette var essensen i det dype politiske spillet i Norge. Noe som fortsatte etter at Berlinmuren falt i 1989. Slik sett er vi den siste sovjetstat. Den virkelige styringen skjer fra bakrommet. Jens Christian Hauge var selve edderkoppen i det sovjetiske edderkoppnettet i Norge. Han manipulerte ikke minst Einar Gerhardsen og Haakon Lie med disse metodene. At disse to kjente lederne i Arbeiderpartiet og Norge kom i konflikt med hverandre, var en rasjonell følge av narrespillet som de hele tiden ble utsatt for i politikken. Metoden fragmenterer menneskelige forhold. Uansett hvilken karakter dette forholdet har. Ellers gode venner blir splittet. Venner snus til fiender som følge av dette slue spillet i negativ sektor. Typisk nok arrangerte Jens Christian Hauge forsoningsmøter senere, når mennesker som han ikke lenger trengte i tillitsverv, kunne brukes til å kamuflere hva som var skjedd tidligere. Slik gjenbruk til kamuflasjeformål skjedde da Hauge arrangerte forsonende møte mellom Haakon Lie og Einar Gerhardsen lenge etter spilttelsen mellom de to på slutten av seksti-tallet. Utad skapes det et bedrag av fred og forsoning, men det er bare utenpå. Haakon Lie unngikk Einar Gerhardsen resten av livet. Ingen av de to høvdingene i norsk arbeiderbevegelse fant noen gang ut at Jens Christian Hauge var skurken som stod for spillet bak ryggen på dem. Men det var fakta i virkeligheten. Metodene har jeg gjort rede for på denne hjemmesiden. "En merkelig fyr", sa Haakon Lie om Jens Christian Hauge i en samtale med meg sommeren 1996. Så la han til tørt: "Slåss du med Jens Christian, taper du." Det gjorde jeg. Som så mange andre. Men jeg slo ham i hvert fall ved å leve lenger enn ham. Av bare naturlige grunner. Aldersforskjellen tatt i betraktning. Så jeg kan i det minste fortelle. Hvordan han gjorde det. Hvorfor og hvordan Jens Christian Hauge ble maktens ansikt i Norge. Han var i virkeligheten maktens Janus-ansikt. Intet annet. |
| RÅDET FRA HAAKON: "Be dem dra til helvete og reis hjem til Sunnfjord og hogg ved!" Dette var rådet som jeg fikk fra Haakon Lie i begynnelsen av august i 1996. Jeg hadde en lengre samtale med ham i hagen hjemme på Ulvøya. Etter at han sendte meg brevet ovenfor. Han likte nemlig boken min "Sett frå Vest" (Dreyer bok, Stavanger). Haakon Lie hadde nettopp flyttet hjem fra USA. Over 90 år var han, men tindrende klar i tanken. Jeg forsøkte å overbevise Haakon Lie om at det var et overraskende regjeringsskifte på gang. Han bare blåste av det. "Du skifter ikke hest midt i elva!" sa Haakon. Han hadde ikke tro på at Thorbjørn Jagland ville overta for Gro Harlem Brundtland som statsminister. I hvert fall ikke midt i en valgperiode. Jeg mente noe annet. For en skifter ikke ut ponnier midt i elva heller. Slik det var i ferd med å skje med meg. Jeg kjente lusa på gangen. Jeg kjente jo politikken på kroppen bokstavelig talt. Jeg var blitt akutt alvorlig syk den våren som følge av intenst narrespill fra Hauge & Co i mange måneder. Norge var blitt den reneste politiske spillebulen etter at Lundkommisjonen om de hemmelige tjenestene kom med rapporten tidligere på året. Så det ble skifte av hest midt i elva. Jeg fikk rett. Bare noen måneder etter glapp taket for Gro. I samme klassiske skvisen. Haakon Lie tok feil. Du pisker ikke en hest som krysser en elv heller. Likevel skjedde dette også i Norge. Alt var snudd på hodet i politikken og følgene ble tilsvarende. Det Norske Hus skulle bli en pyramide snudd opp ned for mange. I Jens Christian Hauge og KGBs ånd. Men også i Thorbjørn Jaglands ånd. Han trivdes i rollen som han ble tildelt. Senere ble han vraket og gjenbrukt. Slik andre også har funnet seg i gjennom årenes løp. I dette faste politiske spillet. Hvor samtidige negasjoner følger ethvert positivt forhold. |
| De to verselinjene som Haakon Lie en gang hadde fått av datteren Turid, og som han sendte videre til meg i 1996, er hentet fra et dikt av den svenske forfatteren Stig Dagerman (1923-1954). Diktet hang på veggen hjemme på Ulvøya. Hos Haakon Lie (1905-2009). ---------------------------------- "Jorden kan du inte göra om Stilla din häftiga själ! Endast En sak kan du göra: en annan människa väl Och detta är redan så mycket att själva stjärnorna ler. Men en hungrande människa mindre betyder en broder mer" |
------------------------------------ The key word is freedom "The key word in Stig Dagerman’s writing is freedom. Man’s freedom and his ability to attain it is the recurrent theme in both his critical and fictional work. In Dagerman’s poetics, the author’s task is clear; to exercise critical analysis, to scrutinize the conditions of human existence, and thereby, ideally, make man (the reader) aware and, eventually, free. At the center of Dagerman’s aesthetics lie conveyance and communication. The concern is to communicate to the reader an attitude towards one’s own existence and towards the world at large. The challenge lies in connecting the text with the reader and, by means of an active dialogue, effect critical thinking and awareness of one’s own and others’ situation and to indicate ways to change it. The purpose of the communication, and that which will decide its value, is its ability to change and liberate. This becomes the touchstone of literature.” Lotta Lotass: Freedom Conveyed. Studies in the writings of Stig Dagerman. Abstract. University of Gothenburg, Sweden, 2002. |
| "Norsk overvåking er lammet på grunn av all granskingen. Den som vil spionere mot Norge har gode dager" Tidligere politiinspektør Helge Claussen, sjef for for politiets overvåkingstjeneste i Nord-Norge (1996) |
I glansen fra en falsk sol Generalsekretæren i Europarådet og leder for Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, er også styreleder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Dette senteret har gjennom selve navnet snedig forledet verden til å tro at det er en sammenheng mellom dette senteret og tidligere forsvars- og utenriksminister Johan Jørgen Holsts fredsavtale i Midt Østen. Den såkalte "Oslo-avtalen" fra 1993. I virkeligheten finnes det ingen sammenheng overhodet. Ingen korrelasjon. Mellom de to forholdene. Bare et usant inntrykk av et slikt årsaks- og virkningsforhold. Oslosenteret for fred og menneskerettigheter ble etablert av Kjell Magne Bondevik (Kristelig Folkeparti) i 2006. Jeg skal i en senere artikkel fortelle hvordan han som utøvende makt håndterte mine formelle menneskerettigheter i 2002 og 2003. I praksis. Som statsminister i Norge. Slik at folk kan få se den virkelige Bondevik også. Bak masken. Av fred, menneskevern og kristelighet. En statsminister som tildelte seg selv medaljer og senere har levd av å sole seg i glansen fra en død kollegas bragd på den internasjonale arena. Du må tilbake til den amerikanske statens overgrep mot menneskerettighetene til indianerne i siste halvdel av 1800-tallet for å finne liknende offentlig saksbehandling. I formelle menneskerettsspørsmål. Som den Kjell Magne Biondevik utsatte meg for i 2002 og 2003. Jeg har opplevd at Kjell Magne Bondevik som statsminister har satt fram samme beviskrav til meg som menneske som den berømte høvdingen Standing Bear ble møtt med av den amerikanske stat i 1879. Kravet var bare mer infamt utformet. Som statsminister satte han fram et krav gjennom regjeringsadvokaten at domstoler skulle vurdere å avkreve meg bevis for min habilitet som menneske. Men Bondevik ga ingen begrunnelse. Denne teknikken med å sette fram påstander uten begrunnelser, karakteriserer den juridiske teknikken fra stalintiden. Som lever i beste velgående i Norge tjue år etter murens fall. Maskert av fine ord om verdier, menneskeverd og kristelighet. Et argument består alltid av to deler: En påstand pluss en begrunnelse. Viss ikke en påstand blir fulgt av en begrunnelse, kan ikke noen forholde seg rasjonelt til det som blir hevdet. Det er rasjonelt og menneskelig umulig. For det foreligger i virkeligheten ikke noe argument å forholde seg til. Bare en illusjon om et argument er skapt. Likevel er dette Bondevik og maktens teknikk. Dette er arven fra et juridisk miljø som er infisert av kommunistisk tankegods i en hel etterkrigstid. Det hører med til historien at samtlige domstoler som behandlet kravet i 2002 og 2003, ikke tok hensyn til dette kravet fra regjeringen. Men Bondevik hadde oppnådd hva han ville, nemlig å stigmatisere meg. Ved å skape en illusjon om en tilstand som ikke hadde grunnlag i virkeligheten. Gjennom nederdrektig bedrag. Så illusjonen om en menneskerettsforkjemper av rang sprekker som et troll når Bondevik møter lyset og virkeligheten. Han er i samme klasse som Thorbjørn Jagland. Han er nærmere Judas. Enn Jesus. Som han skal ha til ideal. Bondevik ser ut til å ha et naturlig anlegg for tvetydigheter, fragmentering og bedrag. Å spille på to hester. For å hevde seg selv på andres bekostning. Han presterte faktisk å fragmentere til og med ligningsåret. Da han for en tid siden ble tatt for å ha fått utbetalt stortingspensjon samtidig som han mottok lønn fra Oslosenteret. Noe han ble politietterforsket for. Da politiet henla saken med begrunnelse i "bevisets stilling", stod Bondevik fram i fjernsyn og hevdet frekt at politiet hadde fastslått at han ikke hadde gjort noe straffbart. Dette var ikke sant. Hadde dette vært sant, ville politiet ha henlagt saken med begrunnelsen "intet straffbart forhold". Noe påtalemakten ikke gjorde. "Våre verdier stiger opp fra våre handlinger, som fuglen som letter fra bakken", sa den franske filosofen Jean Paul Sartre. Norge er særpreget av en esoterisk elite som ikke ser noen sammenhenger mellom prinsipper og det konkrete. De dyrker livets uutholdelige letthet. Derfor kan også politikere som kjemper for menneskerettsspørsmål ute i verden, begå grove og straffbare menneskrettsbrudd her hjemme og praktisere undertrykkende indianerpolitikk fra 1800-tallet overfor egne borgere. Slik Kjell Magne Bondevik gjorde som statsminister overfor meg. Det er et ironisk paradoks at jeg som offer for dette overgrepet, var en av de nærmeste medarbeiderne til Johan Jørgen Holst, den avdøde norske politikeren som Bondevik og Jagland forsøker å stjele æren fra. Ved å kalle fredsforetaket sitt Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og således forlede andre til å foreta en analogisk feilslutning til Holsts berømte Oslo-avtale for Midt-Østen. Også Kjell Magne Bondevik elsker å pynte seg. Med andres fjær. Se for øvrig artikkelen "Dagen derpå for Norge" |
| Sekretær for en front HAAKON LIE døde i 2009, 103 år gammel. Han var partisekretær for Arbeiderpartiet i mange tiår og bygget uten å vite det selv en sterk og landsomfattende frontorganisasjon for Moskva. Hans bitreste motstander. I virkeligheten. Lie var en ærlig motstander av alle totalitære ideologier, og etter at nazismen var død, ble han en sentral mann i arbeidet med å demme opp for venstrekreftene og kommunismen i Norge. Lie hadde tett kontakt med overvåkingspolitiet i dette arbeidet, og ingen av dem forstod at de ble benyttet i små og store spill i negativ sektor. Den største brikken i dette spillet var nasjonen Norge selv. Som Josef Stalin hadde kuppet igjen i 1945 med Einar Gerhardsen som en marionette for Moskva. I 1949 plasserte Stalin Norge som en sovjetisk trojansk hest innen NATO og USA. Fra da av var Norge en konspirasjon forkledt som en nasjon. Før Norge ble meldt inn i NATO, ble Einar Gerhardsen satt til å angripe kommunistene i en velkjent tale på Kråkerøy. I 1948. Jens Christian Hauge skrev selv talen. Dette var en del av en velkjent teknikk. Som jeg har identifisert: Nemlig å angripe kommunister for å skjule en kommunistisk operasjon. Å melde Norge inn i NATO på falske premisser, måtte selvsagt kamufleres med anti-kommunistisk agitasjon. For å lure USA. Senere kom de beryktede beredskapslovene. Med samme formål. Den stadig økende kontroll- og oppdemmingsvirksomheten overfor den mest radikale venstresiden, som Haakon Lie var en så sterk tilhenger av, var en glitrende måte for KGB å maskere at Moskva satt med den virkelige makten i Norge. Å jakte små kommunister, slik Moskva indirekte gjorde i Norge, maskerte mesterlig hva de store kommunistene foretok seg i det samme landet. I denne kontinuerlige bedragoperasjonen. Hva skal en mafia med idealistiske mennesker som venner? Viss de ikke skal brukes til å avlede oppmerksomhet og bli ofret i bedragoperasjoner? Her er det Judas som er idealet. Ikke Jesus. Omfanget av denne kommunistjakten som Moskva i realiteten stod bak, og som Haakon Lie var en viktig del av, er dokumentert godt i Lundkommisjonens rapport fra 1996. Haakon Lie var sekretær i en frontorganisasjon for Moskva. Einar Gerhardsen var leder for en annen sovjetisk front. Nemlig regjeringen. Tilsammen utgjorde disse to frontene en maktmaskin for Kreml. I tillegg hadde Moskva kontrollen over en tredje front. Nemlig LO. Det er ikke mange år siden at en frontleder i LO ble skiftet ut som følge av klasssisk spill i den negative sektor. Denne bedragoperasjonen mot Gerd-Liv Valla med også Kjell Inge Røkke i kulissene, er et klart bevis på at makten bak makten er den samme som før. De fremste tillitsvalgte var negative kontakter for Moskva. Styrt i det skjulte av Jens Christian Hauge og andre positive kontakter for KGB, Stasi og andre etterretningsvesen fra Øst-Europa. Styrt gjennom intrigespill og sovjetiske fronter. At andre har overtatt styringen av dette spillet i det negative rom, etter at Russland erstattet Sovjetunionen, endrer ikke de grunnleggende realitetene om maktforholdene i Norge. Einar Gerhardsen ble fra 1945 satt til å lede fronten som ble kalt regjering i tilsammen hele sytten år. Den norske operasjonen var glitrende etterretningsarbeid fra KGBs side. I marxistisk ånd. Med klassiske fronter. Slik Lenin beskrev det skulle bli gjort. Denne operasjonen stanset heller ikke da Berlin-muren falt i 1989, og da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Tvert om festnet Moskva kontrollen over Norge i årene som fulgte. Fortiden ble maskert for å tjene fremtiden. Også dette er etterretningsarbeid av høy klasse. Ingen ventet noe slikt etter at Sovjetunionen var historie. De mentale forsvarsverkene var nede hos de fleste. De fleste nordmenn glemte at KGB slett ikke var kollapset, men like dyktig og hensynsløs i klandestin virksomhet som før. Selv om dette arbeidet nå skjedde i regi av Russland, ikke Sovjetunionen. Å bygge opp nye fronter i forretningslivet, kombinert med å holde fram med å benytte ulike norske regjeringer som fronter for Moskva, var en lønnsom oppskrift. Særlig fordi Norge også var stinn av oljepenger. Med statsministre som Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg, var heller ikke spillet så vanskelig for Moskva. Grunnlaget var lagt i en årrekke. Strukturene og organiseringen var bygget opp gjennom lang tid. Norge var blitt et land hvor organisasjonen i seg selv var den politiske forbrytelsens beste forsvar. En klassisk mafiafelle. Det geniale intrigespillet som blant annet fikk Stortinget til å snu utfallet av den kalde krigen på hodet her hjemme, og etterforske politiet i stedet for skurken, styrket selvsagt Moskva i Norge. Lundkommisjonen og andre bedragoperasjoner var finter som gjorde det mulig å fortsette rett fram. Uten hensyn til ideologiske kollapser og Berlin-murer som falt. Det bevisste intrigespillet i den negative sektor gjennom hele nitti-tallet, hvor jeg selv i 1996 ble utsatt for et slikt klassisk og brutalt angrep, samt en rekke maskerte likvideringer, gjorde at Norge har levd videre som den siste sovjetstat. Nå tjue år på overtid. Spillet til KGB førte til at sikkerhetspolitiet lå igjen med brukket rygg, Forsvaret ble bevisst redusert, og landet ble styrt av stadig mer naive politikere. Uten bakgrunn fra verken mafia eller arbeidsliv. De har vært perfekte negative kontakter for Kreml. Ennå har vi en regjering som er en russisk front. I virkeligheten. Viss ikke noe revolusjonært er skjedd i kulissene. I en krisesituasjon vil denne frontregjeringen neppe være mindre handlingslammet og rådvill enn den sovjetiske fronten som uad het regjeringen Nygaardsvold. I 1940. Jeg tror ikke en gang denne regjeringen kan klare å komme seg til Elverum. Om så er. Den vil snuble i alle kommunikasjonsrådgiverne før statsrådene kommer seg ut av døren hjemme i Oslo. Så hjelpeløst er det trolig. Virkeligheten er trolig verre enn noensinne. Jeg har i hvert fall fortalt sannheten. Hvordan det negative spillet egentlig var, og ennå er. Hvilke følger det har fått. Dette er fasiten. Det eneste forbeholdet som jeg tar, er at virkeligheten kan være langt verre. Mye verre. Første bud i en slik situasjon er å innrømme at du er lurt trill rundt. Dernest å ta følgene inn over seg. På både godt og vondt. Mest vondt. Deretter har du en mulighet til å bygge virkeligheten på nytt. På sant grunnlag. Selv om følgene kan ramme deg selv. Så langt er imidlertid de færreste ansvarlige i Norge kommet. Dessverre. ______________________________________ |
| SNUDDE KAPPE OG FRAKK: Jens Christian Hauge (bildet) snudde kappe, frakk og det meste etter den storpolitiske vinden. Fra nazisme til kommunisme. Noe som ga ham statsbegravelse i Norge. Haakon Lie var bare et av menneskene som han lurte trill rundt ved hjelp av spill i det negative rom. Som han fikk sin første opplæring i av det tyske sikkerhetspolitiet fra 1941. Notoriske kjeltringer og storsvindlere som Jens Christian Hauge bygger systematisk et prangende ytre rundt seg. Som i økende grad gir et seriøst bilde. Som kamuflerer mafiakjernen. Skal du finne denne kjernen, må du finne ut hvordan det hele begynte: Første bedraget er i så måte essensielt. I Hauges tilfelle var det som angiver for tysk sikkerhetspoliti. Slike mennesker som Jens Christian Hauge arbeider for den som vinner krigen. Til enhver tid. De er aldri blitt store uten at det står noen langt større bak dem. Hauge var det som betegnes som "a swindler extraordinaire". Det samme har staten Norge vært. Som i alle år har vært benyttet som dobbeltagent i en klassisk sovjetisk og russisk bedragoperasjon mot USA. I en strategisk bedragoperasjon. I Sovjetunionens "Grand Strategy". Som Russland bare fører videre. Norge har ganske enkelt vært en integrert del av sovjetisk og russisk kontraetterretning mot USA. Alt annet i norsk politikk er blitt underordnet dette hovedformålet. Som Moskva har hatt. Med Norge - denne konspirasjonen som er forkledt som nasjon. Norge har vært en russisk dobbbeltagent. Russland har vært i en klasse for seg selv når det gjelder bedragoperasjoner ved hjelp av dobbeltagenter. Russerne utviklet under kommunistene slike typer operasjoner til en kunst. Til artisteri. Men en veldig brutal kunst. Alle som kan true slike viktige operasjoner blir eliminert fortest mulig. Noen reell endring siden Josef Stalin har det selvsagt ikke vært på dette området. Med den rette kombinasjonen av historisk, strategisk og politisk innsikt, er det fullt mulig å spore følgene i Norge fra Arbeiderpartiet ble en del av Komitern etter kommunistkuppet i Russland i 1917, til vi gikk gjennom Berlinmuren uten å rive den, og videre fram til i dag. Hvor Russland trolig ennå har god kontroll på de fleste strategiske områder i Norge. Fra skyggene. |
Det norske oligarkiet NORSK OLIGARK: Noe som er mest karakteristisk for tiden etter Berlin-murens fall, er den norske stats omfattende bruk av penger på Kjell Inge Røkke. Enten dette engasjementet skjer direkte via statskassen eller indirekte gjennom statsstyrte DnB Nor og andre offentlige låneinstitusjoner. Røkke har sugerør i den oljerike pengebingen som ingen andre. Han er sosialdemokratiets gullgutt i den nye tid. Ingen har forstått hvorfor denne mannen med et tvilsomt rulleblad kontinuerlig skal ha særbehandling av den norske stat. Med svimlende utbetalinger til følge. Soria Moria er materialisert i et sterkt statlig engasjement i alle år for å finansiere og sikre fiskeren fra Molde en dominerende plass innen norsk olje- og gassteknologi. Ingen har en slik tilgang til statskassen som Kjell Inge Røkke. Han er helt konge. Med et privat forbruk som heller ikke står i veien for hans kolleger i det russiske oligarkiet. Ingen får en slik særstilling i Norge og norsk oljeindustri uten at Russland tillater det. Eller ønsker det. Eller står bak det. Dette er faktisk åpenbart. Når du kjenner den virkelige norske etterkrigshistorien, Moskva og KGBs modus operandi. Det er like åpenbart som at Jens Stoltenberg ikke hadde vært statsminister viss ikke Russland hadde løftet ham opp. Som påleggskalv. Samt fjernet Gerd-Liv Valla som LO-leder som følge av spillet i den negative sektor. Da hun truet maktposisjonen hans som statsminister i 2006. Naive mennesker som statsministrene Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg, burde fulgt i mine fotspor de siste fjorten årene. Eller bli tatt med tilbake til blodbadet på Orderud gård i mai 1999. Hvor en annen av statsråd Holsts sekretærer møtte sin skjebne. Slik at de med selvsyn kunne se hvordan det politiske grunnlaget deres er kommet i stand. I virkeligheten. De som fra skyggene har hjulpet dem fram til å bli russiske marionettefigurer i staten Norge, bruker ikke akkurat silkehansker. De gode hjelperne til disse våre fremste tillitsvalgte er ikke særlig hensynsfulle. For å si det mildt. Jeg vet det bedre enn noen. Ved hensynsløst å fjerne enhver som vet for mye og kan true de negative kontaktene på toppen av den norske stat, er maktforholdene i praksis uendret fra det kamuflerte sovjetiske statskuppet i 1945. De nyttige idiotene i politikken er like nyttige. De gode hjelperne opptrer skjult. Fra skyggene. Med indirekte følger. Følger slik som de vil ha dem. Makten bak makten i Norge ligger fortsatt i Moskva. Her har ingen endring skjedd. Men metodene kan være annerledes enn i gamle dager. Vladmir Putin har definert helt klart hvilke strategiske interesser som den russiske stat skal ha hånd om. Olje og gass har høyest prioritet. Indirekte bedrag og indirekte kontroll er bare en av måtene slike vitale russiske interesser blir sikret på. I det skjulte. KGB har alltid kjørt store og kompliserte bedragoperasjoner. Særlig strategiske bedragoperasjoner er avanserte. Norge i seg selv har vært en viktig strategisk bedragoperasjon. Kontroll over olje og gass er et felt. Som krever en egen bedragoperasjon. Innen den store strategiske bedragoperasjonen. Det er slik konspiratører tenker. Det er slik de også handler. KGBs fag er konspirasjon. Både på taktisk og strategisk nivå. De ulike klandestine operasjonene samkjøres på militært vis. Fra senteret i Moskva. Gjennom såkalte animerte tråder oppnås de følgene som er ønskelige. Når KGB trekker i trådene rundt statsminister Jens Stoltenberg, samtidig som det trekkes i tråder rundt Kjell Inge Røkke, ruller hundrevis av millioner kroner, eller milliarder, ut av den norske statskassen. Uten at noen helt har forstått hvordan det kunne skje. Beløpene er så store at de faktisk i seg selv gjør de fleste blinde for hva som hender. I virkeligheten. Maskirovka heter dette fenomenet. På russisk. Olje og gass er interesser som Russland er villig til å bruke mye penger på for å ivareta. Våre penger. Med et så korrumpert politisk og forretningsmessig miljø som i Oslo, er det fritt fram. Det er nok av advokater som kan spillet i den negative sektor i den norske hovedstaden. Jens Christian Hauges høyre hånd, Johan Fredrik Remmen, er ikke den eneste. I dette Soria Morias land hvor smart bedrag av de fleste jurister blir oppfattet som smart jus. Da kan det rasjonelt umulige gjøres. Selv om det er rasjonelt umulig. Hele tiden. På bekostning av deg og meg. |
Når penger blir alle tings målestokk
| Abrakadabra i Oslo ADVOKAT HARALD ARNKVÆRN er partner i advokatfirmaet Haavind DA i Oslo, og en nær kollega med en annen partner i det samme firmaet, nemlig Johan Fredrik Remmen (bildet til høyre). Som var Jens Christian Hauges høyre hånd i de mange og intense politiske operasjonene som Moskva gjennomførte på nitti-tallet. Blant annet mot meg fra 1996 av. Remmen er en avansert spiller i negativ sektor. Ethvert postivt forhold blir tillagt en samtidig negasjon. Enhver venn skjuler følgelig en fiende. Hans spesialitet er indirekte bedrag. Middelbar falsk. Han har spisskompetanse til å lure andre mennesker til å begå svik mot hverandre. Johan Fredrik Remmen er venn og tidligere kollega med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs (bildet under Remmen). Som også benytter denne gamle nazistiske og kommunistiske teknikken på vegne av den norske stat. Blant andre mot meg. I 2002 og 2003. Da han forsøkte å narre domstoler til å snu saksbehandlingen av mine menneskerettslige forhold på hodet og beslutte på dette falske grunnlaget. Om regjeringsadvokat Fagernæs narret sine overordnede, justisminister Odd Einar Dørum og statsminister Kjell Magne Bondevik, vet jeg ikke. Følgen var i hvert fall at de medvirket. Til å tillegge meg samme rettsstilling som menneske som den amerikanske staten tilla indianere i 1879. Da de måtte bevise at de var å oppfatte som mennesker i lovens forstand. Hvem kan det? Særlig siviliserte forhold er det altså ikke i hovedstaden. Bak kulissene av store ord om fred, menneskerettigheter og rettssikkerhet. Politikere i Norge har stort sett oppført seg som dørvakter. På et horehus som de selv tror er kirke. Sven Ole Fagernæs er statsminister Jens Stoltenbergs nærmeste juridiske rådgiver. Den offisielle. Den uoffisielle rådgiveren vil jeg anta ennå er Johan Fredrik Remmen. Som overtok funksjonen som fremste juridiske rådgiver i arbeiderbevegelsen etter Jens Christian Hauge. Fagernæs er gift med en dommer i Høyesterett. Oslo er en eneste stor juridisk floke av inhabilitet og negativt spill. Når du dobbeltkrysser som juridisk hovedprinsipp, kan du omgå alle folkevalgte lover og få det resultat som du ønsker. Alltid. Det er mange år siden jeg sluttet å la meg sjokkere over hvor gjennominfisert særlig den juridiske eliten i Oslo er av KGB. Direkte og indirekte. Ikke minst av russisk dobbeltkryssing. Av KGB-metodene. Oslo er i virkeligheten en mafiabule av negative spillere i juridisk sektor. Hvor enhver organisert kriminell, russisk mafia eller utenlandsk etterretningsorganisasjon kan bestille seg en forretningsadvokat til tre tusen kroner timen. Til å lure norske justismyndigheter trill rundt og maskere kriminelle handlinger innad som legale utad. Alle rettsforhold kan fragmenteres etter behag. Her er det bare snakk om du kan betale for deg. Penger er alle tings målestokk. Johan Fredrik Remmen har stått sentral i KGBs operasjoner i Norge i alle år. Han spilte en sentral rolle i intrigespillet mot LO-leder Gerd-Liv Valla i 2006. Da Moskva fjernet henne. Gjennom drapstrusler og spill i negativ sektor. Fordi hun var blitt en trussel mot Jens Stoltenberg. Som Moskva ville beholde som statsminister. Blant annet for å kunne åpne statskassen når som helst for Kjell Inge Røkke. Noe den rødgrønne regjeringen har gjort villig vekk. Ingen andre nordmenn enn Kjell Inge Røkke har fått penger direkte fra Oljefondet. Som ellers bare skal investere i utlandet. Når du kjenner dette spillet, er det fullt mulig å dedusere seg fram til hva som er skjedd i både det ene og andre tvilsomme forholdet på toppnivå i Norge. Mange av de samme mafiateknikkene går igjen. I spillet i negativ sektor. Følgen av at blant andre Høyesterett medvirket til å snu utfallet av den kalde krigen på hodet her hjemme på nitti-tallet, var jo at Moskva styrket grepet om Norge. Med de følger som det har fått. I 2001 overtok Kjell Inge Røkkes Aker det fallerte energiselskapet Kværner gjennom et uvennlig raid. I et plutselig angrep. Harald Arnkværn - Johan Fredrik Remmens kollega fra advokatfirmaet Haavind - var styreleder i Kværner og fremstod som en motstander av aggressive Røkke. Det skal du ikke tro uten videre. Her er illusjonene mange. I dette spillet er som hovedregel sannheten den stikk motsatte av hva den ser ut til å være. Jeg tror ikke KGB kjørte en slik bedragoperasjon uten å være på begge sider av bordet og kunne bestemme utfallet på forhånd. Slik sett er jeg ganske trygg på at Arnkværn var en negativ kontakt for de samme folkene som stod bak den norske oligarken Kjell Inge Røkkes brutale løp. Dette er i hvert fall et typisk modus operandi. I det dype spillet. Dette er arven fra kommunismen overført til forretningslivet. I slike spill finnes det alltid en tredjepart. Som du ikke ser. Som er der med sin usynlige hånd. Helst på begge sider av konflikter. Det er slik KGB har styrt Arbeiderpartiet og norsk politikk også. I alle år. Modellen er den samme. Dette er "La Cosa Nostra" - "Vår felles sak". Slik går kvinner og menn av ære fram. For å avlede oppmerksomheten ble det store russiske selskapet Yokus Oil spilt inn på det røde brettet i sluttrundene. Dette selskapet ble ledet av en kjent russisk oligark, Mikhail Khodorkovsky. Med en gammel norsk marxist-leninist som informasjonsdirektør. Mikhail Khodorkovsky var en langt større oligark enn Røkke. Han hadde da kontroll over om lag tjue prosent av de russiske oljeforekomstene, men ble senere for egenrådig og sendt til et sibirsk fengsel av president Vladimir Putin. Angivelig for grovt bedrageri og skatteunndragelse av femti milliarder kroner. Den tidligere russiske oligarken er nå ribbet for alt. Han ser ikke ut til å trives i fengsel. Hvor han er dømt til å sitte i minst ti år. (Se bilde under Arnkværn øverst.) Mikhail Khodorkovsky ligger altså noen år foran Kjell Inge Røkke. Fortsatt. Styreleder Harald Arnkværn gikk inn for at Yukos skulle sluke og overta Kværner. Det som kalles fusjon utad. For å redde den norske energigiganten. Fra konkurs. Fra Kjell Inge Røkkes klør. Men alternativet Yukos Oil ble selvsagt borte i luften. Til slutt. Slik illusjoner blir. Slik den overordnede planen åpenbart var fra begynnelsen av. Slik det er i magi. Abrakadabra! Game over! Den siste russiske finten satt som den skulle. Følgen var at Kjell Inge Røkke kuppet og overtok Kværner. Dette var konklusjonen som ble hevdet for å bevise premissen. Statseide DnB Nor stilte velvillig opp. Som alltid. Jeg antar at Norges desidert største bank hadde balletak på Kværner og bare kunne knipe til. Når så KGB indirekte hadde balletak på DnB Nor, kan du selv tenke deg hvilken rolle banken spilte for at utfallet ble som det ble. Det skal ikke all verdens intelligens til for å forstå kjennsgjerningene. Ingen kunne mistenke styreleder og forretningsadvokat Arnkværn og Haavind Vislie DA for å ha medvirket til dette utfallet. De hadde jo utad vært imot. De hadde vært motparten til Røkke. På overflaten. Fikst gjort. Nok en gang hadde KGB lyktes med å konsolidere makt over et strategisk viktig område for Russland. I den gamle bakgården Norge. Som følge av en vellykket bedragoperasjon. Som følge av glitrende utført spill i negativ sektor. Grenser finnes som kjent ikke under vann, som Harald Heide Steen jr. en gang så treffende sa. Under denne kriminelle overflaten finnes ingen grenser. De fleste vinnere opererer i så fall utenfor. Russlands nye tsar, Vladimir Putin, gir blaffen i om noen av de nyttige idiotene hans bygger seg store Soria Moria- slott. Så lenge det skjer med andres penger. For Putin er det totalt likegyldig om disse prangende slottene blir bygget ved Oslofjorden, i sinnet til SV'ere eller andre steder. Blir disse menneskene for brysomme kan det alltids kamufleres som selvmord. For penger er ikke Vladimir Putins målestokk. Hans målestokk er makt. Global makt. Han forfølger Russlands nasjonale interesser. Ikke egne. For dette skal han faktisk ha respekt. Viss du ser bort fra metodene. Norge er et meget lite land og selvsagt underordnet slike større og grunnleggende strategiske interesser hos Moskva. Putin hever seg som menneske over de fleste nordmenn i så måte. Her hvor penger er blitt alle tings målestokk. I dette utad nasjonale og globale Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Jeg vil tro Putin må ta seg sammen for å skjule overbærenheten og hånfliren. Når han møter en norsk statsminister eller noen annen tosk herfra. Med pekefinger og prat om menneskerettigheter. For statsminister Vladimir Putin i Russland kjenner den virkelige norske virkeligheten. I likhet med hva president Barack Obama i USA også nå gjør. Moskva kjenner Norge ut og inn: De reelle forholdene bak alle de magiske illusjonene som vi omgir oss med. De evige og selvforsterkende selvbedragene. Moskva har gjennom generasjoner skapt dette glansete vrengebildet for oss nordmenn. Gjennom vellykket bedrag. Ved å speilvende virkeligheten vår. Slik at vi fortsatte å bygge og bygge på den speilvende pyramiden. Vi tror til og med på Askeladden, Soria Moria og Kjetta på Dovre. Jeg har mer respekt for Vladmir Putin enn den gjengen som på dette grunnlaget angivelig har styrt og styrer Norge. Som om fedrelandet mitt skulle ha vært et horehus. Kamuflert som kirke. Min erfaring fra et langt liv med forsvars- og sikkerhetspolitikk, er at det er bedre å ha både KGB og Stasi foran seg enn Den Norske Stat bak seg. Sammen med nettopp KGB og Stasi. Min erfaring i livet er ikke bare fra teori bak et skrivebord i Oslo, men fra det nådeløse livet ute i felten. Fra skyggene. Jeg har den viktigste erfaringen min fra rennesteinen. Som Kjell Inge Røkke en gang sa om seg selv. Verden ser litt annerledes ut. Derfra. _____________________ |
| HELGE LUND gikk for noen år siden fra konsernsjef i Røkkesystemet, for Aker Kværner, til å bli sjef i Statoil. For å gjøre overgangen mer spiselig utad er det skapt en illusjon av uenighet mellom Helge Lund og Kjell Inge Røkke som følge av dette jobbskiftet på toppen av norsk oljeindustri. Helge Lund er en tidligere rådgiver for Kaci Kullmann Five, tidligere leder for Høyre og nå ansatt som direktør hos Kjell Inge Røkke. Hun er også medlem av Nobel-komiteen. Tidligere LO-leder Yngve Hågensen er gitt store honorarer for å sitte i Akers styre. De fleste har fått et tilbud som de ikke kunne avslå. Statoil og Norsk Hydro er også blitt slått sammen til et dominerende oljeselskap i Norge. Fikst gjort. Så lenge vi ikke har fjernet det gamle politiske grunnlaget som gjør norske regjeringer til fronter for Moskva, tror jeg ikke at norske interesser har vært avgjørende i denne saken heller. Norske myndigheter ble narret til å snu utfallet av den kalde krigen på hodet for tjue år siden. Følgen var at den naive venstresiden i norsk politikk og det absolutt ikke naive KGB festet grepet om Norge. Jeg tror at situasjonen innen ethvert strategisk område, slik den er i dag tjue år etter det store historiske bedraget her hjemme, er i samsvar med hvordan Moskva vil ha det. Jeg tror vi er markspist og korrumpert over en lav sko. Enver norsk regjering er i virkeligheten intet annet enn en russisk front. Fortsatt. Bare milliardutbetalingene til Røkke viser det. Norge har ennå ikke gjort noe med følgene av det første sovjetiske statskuppet i 1939. Heller ikke med følgene av det neste statskuppet i 1945. Dagens regjeringer hviler på dette grunnlaget av svik og bedrag. Skal landet igjen fremstå som uavhengig og selvstendig, for ikke å snakke om som demokratisk, er vi nødt til å behandle Arbeiderpartiet på samme måte som Nasjonal Samling. Arbeiderpartiet må bli forbudt som følge av kontinuerlig landssvik. De gjenlevende statsministrene - uavhengig av parti - må stilles for retten, slik Vidkun Quisling ble. Norge er ikke bare brakt under fremmed herredømme. Landet er hele tiden blitt holdt under et slikt herredømme. I tiår etter tiår. Norske politikere har medvirket i stadige narrespill for å kamuflere realitetene. Det samme har domstolene. En statsminister har blant annet plikt til å sørge for at maktmidlene i samfunnet, politi og forsvar, er under regjeringens kontroll og ikke motpartens. Under fremmed herredømme. Bare unnlatelsen av å gjøre dette, er mer enn nok til å bli dømt. Dette er ikke bare politikk. Dette er kriminalitet. Som dekkes av straffelovens kapittel om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Det norske forsvaret var dårlig i 1940, men dette faktum er ikke relevant. Vi kunne hatt et dobbelt så sterkt forsvar og det ville ikke ha spilt noen rolle. Siden regjeringen Nygaardsvold var en sovjetisk front som ikke gjorde noe uten Moskvas beskjed. Problemstillingen er ennå like aktuell. Jeg vet ikke hvor mange som har arbeidet under høytrykk med Norge i de amerikanske etterretningsorganisasjonene NSA og CIA de siste årene. Få er det ikke. Viss jeg skal bedømme aktiviteten ut fra meg selv. Norge er i det hele tatt litt av en muldvarp å håndtere i det vestlige sikkerhetssystemet. Landet ligger geografisk viktig til, er rikt på olje og gass, myndighetene og mediene er notorisk upålitelige og korrumperte som følge av over seksti års kamuflert russisk dominans. Uten noe virkelig skille mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt. Organisasjonen selv er en eneste stor mafiafelle som beskytter sine forbrytere. Noe USA har opplevd før i byer med en befolkning på linje med Norges. "Sannheten er alltid den samme gamle historien. Selvsagt er den det", sa den tidligere britiske statsministeren Margareth Thatcher en gang. Hun kunne like godt ha snakket om Norge. "Truth that is suppressed by friends is the readiest weapon of the enemy", sa den amerikanske ambassadøren til Norge før han ble sendt hit i 2005. Det var før USA oppdaget for alvor hvor ille virkeligheten var her. Hvor stor trussel mot Amerikas nasjonale sikkerhet som vi utgjorde. På alle måter. Allerede året etter kom en strategisk følge av Norges kontinuerlige svik i nord. På kort varsel la USA ned hele den store flybasen i Keflavik på Island. Dette skjedde i september 2006. (Publisert 8. mars 2010) _______________ |
OPPGJØR MED EN TOM SAL: Skal Norge
gjenvinne selvstendighet, reelt
demokrati og bli sant igjen, må folket ta
et oppgjør med en hel generasjon
politikere. Som i virkeligheten ikke har
vært annet enn stråkvinner og stråmenn
for Moskva. Selv etter at Berlin-muren og
Sovjetunionen kollapset for tjue år siden.
Følgene av de mange narrespillene har
kamuflert realitetene. At Norge har vært
holdt under fremmed herredømme. Siden
krigen.
Jeg har avmaskert Norge de siste fem
årene. Jeg har fortalt sannheten. Mulig
at jeg har tatt feil i enkelte forhold, men
det store bildet av virkeligheten er slik
jeg har fremstilt det. Strukturen i norsk
historie er jeg ikke i tvil om er rett
forklart.
Jeg har betalt en høy pris for dette
arbeidet. Hver gang jeg legger meg om
kvelden, vet jeg at risikoen for en kule i
pannen er til stede. At det kan gå med
meg slik det gikk med en av de andre
sekretærene til forsvars- og
utenriksminister Johan Jørgen Holst,
Anne Orderud Paust. Som ble skutt om
natten på Orderud gård i 1999.
Å fortelle mest mulig offentlig, er
paradoksalt nok den beste måten jeg kan
forsvare meg på. Det tvinger blant andre
myndighetene til å passe bedre på meg.
Internett er den beste livsforsikringen
min. Selv om det har holdt hardt å
beholde livet også etter at jeg begynte å
fortelle. Fra 2005.
Offentlighet er det verste mafiaen vet.
Noe italiensk politi vet godt fra
bekjempelsen av Camorra - den
italienske mafiaen. Den overdøvende
tausheten de siste fem årene blant
politikere og medier i Norge i forhold til
det jeg har fortalt, er kanskje det beste
bevis for sannheten i denne lærdommen
fra Italia.
Dessuten beviser tausheten - dette
kollektive "Omerta" i Norge, hvor presist
jeg har truffet. Hvor presist jeg har
beskrevet konspirasjonen. Ikke minst
følgene av den. Tausheten er nemlig en
følge av medvirkning. Pluss frykt.
"La Cosa Nostra" - Vår Felles Sak - har
også sin negasjon. Som alltid er følgen av
at ting blir speilvendt på mafiavis, slik
det skjedde med meg i forhold til alle
andre mennesker i omgivelsene. Jeg ble
den felles ikke-saken. Mennesket du ikke
snakket høyt om. Det annet menneske.
Nå vet du hvordan kommunismen skapte
ikke-personer. Hvilken teknikk som ble
benyttet. I Sovjetunionen, Norge og
andre sosialistiske land.
Fremgangsmåten transformerer et
menneske fra å være et positivt bevis til
å bli et negativt bevis. Med de dilemmaer
som et negativt bevis medfører for både
dette mennesket og andre mennesker i
omgivelsene. Den rettsstillingen som jeg
hadde som menneske fra fødselen av ble
snudd til den stikk motsatte. Som følge
av bedrag og tvang. Den ble snudd på
hodet. Med de omfattende videre følger
som det skulle få.
Det var for øvrig under siste krig vi
nordmenn var så tapre og modige. Ikke
nå. Det var da vi alle hørte til
"Oslo-gjengen". "My country was stolen
from me, Sir. I want it back!"
Slike glanstider med heltemot i hvert
hjem kommer aldri igjen. Nå har vi bare
"Oslo-senteret". Full og helt. Som er
finansiert av Kjell Inge Røkke og Helge
Lund fra Statoil.
Fasaden er i hvert fall fin. Den har hittil
ingen tatt fra oss. "Look to Norway!" sa
USAs president Franklin D. Roosevelt
under den store fedrelandskrigen vår.
Viss president Barack Obama sier det
samme i dag, er det i så fall med en
annen betydning.
Smarte Vladimir Putin fra KGB forsøker å
redde fronten sin i Norge. Særlig har det
vært mange signalfeil, togforsinkelser og
strømbrudd siste året. Ulike former for
terror er ikke uvanlig for å skremme
myndigheter i andre land. For å legge
press på dem.
Jeg er gammel nok til å huske de
sovjetiske ubåtene i Sognefjorden i 1972.
Opptrinnet med den russiske tråleren
"Electron" og Kystvakten ved Svalbard i
2005, er også i friskt minne. Dette var
klassiske narrespill. Bedragoperasjoner
av dette slaget er jeg blitt ekspert på. Jeg
kjenner nå "Maskirovka" bedre enn de
fleste. Etter å ha etterforsket hva som
skjedde med meg selv. For deretter å
rulle opp hele det kriminelle spillet i
negativ sektor på politisk toppnivå
gjennom det meste av Norges historie.
Journalister skal avsløre kritikkverdige
forhold. Som det så fint heter i festtaler.
Norske journalister og redaktører har
ikke mye grunn til å være redde for livet.
Få er så trygge som dem.
Jeg er ikke bare journalist, men et
menneske med erfaring fra
forsvarspolitikk i snart 35 år. Jeg forstår
mer enn de fleste. Da jeg var i ledelsen i
Forsvarsdepartementet, var Vladimir
Putin ennå bare en underordnet offiser
hos general i KGB, Gennadij Titov,
føringsoffiseren for Arne Treholt.
Så jeg har vært med lenge. Dette er en
bransje hvor det mest fantastiske kan
skje.
At Arne Treholt bare fortsatte der han
slapp, noen annen mulighet hadde han
ikke, er så sin sak. Sønnen er nå ansatt
hos Kjell Inge Røkke. Familien tar vare på
sine. Noen menneskelige sider finnes i
alle mafiafamilier.
Russland har de siste årene kjørt
offensive kontraetterretningsoperasjoner
i Norge. Dette er et gammelt opplegg. Med
blant annet signalfeil hos NSB over en
lav sko. Hvert ømt punkt i samfunnet vårt
kan bli satt under press.
Det virkelige motivet hos Moskva med
disse operasjonene er også å skape en
illusjon - hos USA og NATO - om at den
nåværende regjeringen i Norge er en
motpart på det store sjakkbrettet. At
Norge er en trofast alliert med andre
vestlige land i NATO. Dette er motsatt av
hva som har vært sannheten.
Den norske regjeringen er ennå bare en
klassisk marxistisk front. Den har samme
rollen som Lenin ga den russiske
regjeringen før sosialistkuppet i 1917, og
som senere ble den sovjetiske modellen
for ettertiden. De virkelig viktige
avgjørelsene blir ikke tatt på
regjeringskonferansene. Verken i Oslo
eller Moskva. I virkeligheten.
Regjeringen er ikke det viktigste organet
i sosialistiske systemer. Den er en front.
Norske regjeringer har etter krigen ikke
vært annet en samling negative
kontakter for Moskva. Som bare utfører
visse funksjoner. Eneste forskjellen etter
Berlin-murens fall er at Moskva har
supplert den norske fronten med et eget
oligarki.
Dette spillet er som du forstår ganske
avansert. Og brutalt. Men det har i
grunntrekk ikke endret seg siden
Vladmir Lenin og Josef Stalin. Det er
samme gamle historien. Som alltid.
(Publisert 8. mars 2010
________________
gjenvinne selvstendighet, reelt
demokrati og bli sant igjen, må folket ta
et oppgjør med en hel generasjon
politikere. Som i virkeligheten ikke har
vært annet enn stråkvinner og stråmenn
for Moskva. Selv etter at Berlin-muren og
Sovjetunionen kollapset for tjue år siden.
Følgene av de mange narrespillene har
kamuflert realitetene. At Norge har vært
holdt under fremmed herredømme. Siden
krigen.
Jeg har avmaskert Norge de siste fem
årene. Jeg har fortalt sannheten. Mulig
at jeg har tatt feil i enkelte forhold, men
det store bildet av virkeligheten er slik
jeg har fremstilt det. Strukturen i norsk
historie er jeg ikke i tvil om er rett
forklart.
Jeg har betalt en høy pris for dette
arbeidet. Hver gang jeg legger meg om
kvelden, vet jeg at risikoen for en kule i
pannen er til stede. At det kan gå med
meg slik det gikk med en av de andre
sekretærene til forsvars- og
utenriksminister Johan Jørgen Holst,
Anne Orderud Paust. Som ble skutt om
natten på Orderud gård i 1999.
Å fortelle mest mulig offentlig, er
paradoksalt nok den beste måten jeg kan
forsvare meg på. Det tvinger blant andre
myndighetene til å passe bedre på meg.
Internett er den beste livsforsikringen
min. Selv om det har holdt hardt å
beholde livet også etter at jeg begynte å
fortelle. Fra 2005.
Offentlighet er det verste mafiaen vet.
Noe italiensk politi vet godt fra
bekjempelsen av Camorra - den
italienske mafiaen. Den overdøvende
tausheten de siste fem årene blant
politikere og medier i Norge i forhold til
det jeg har fortalt, er kanskje det beste
bevis for sannheten i denne lærdommen
fra Italia.
Dessuten beviser tausheten - dette
kollektive "Omerta" i Norge, hvor presist
jeg har truffet. Hvor presist jeg har
beskrevet konspirasjonen. Ikke minst
følgene av den. Tausheten er nemlig en
følge av medvirkning. Pluss frykt.
"La Cosa Nostra" - Vår Felles Sak - har
også sin negasjon. Som alltid er følgen av
at ting blir speilvendt på mafiavis, slik
det skjedde med meg i forhold til alle
andre mennesker i omgivelsene. Jeg ble
den felles ikke-saken. Mennesket du ikke
snakket høyt om. Det annet menneske.
Nå vet du hvordan kommunismen skapte
ikke-personer. Hvilken teknikk som ble
benyttet. I Sovjetunionen, Norge og
andre sosialistiske land.
Fremgangsmåten transformerer et
menneske fra å være et positivt bevis til
å bli et negativt bevis. Med de dilemmaer
som et negativt bevis medfører for både
dette mennesket og andre mennesker i
omgivelsene. Den rettsstillingen som jeg
hadde som menneske fra fødselen av ble
snudd til den stikk motsatte. Som følge
av bedrag og tvang. Den ble snudd på
hodet. Med de omfattende videre følger
som det skulle få.
Det var for øvrig under siste krig vi
nordmenn var så tapre og modige. Ikke
nå. Det var da vi alle hørte til
"Oslo-gjengen". "My country was stolen
from me, Sir. I want it back!"
Slike glanstider med heltemot i hvert
hjem kommer aldri igjen. Nå har vi bare
"Oslo-senteret". Full og helt. Som er
finansiert av Kjell Inge Røkke og Helge
Lund fra Statoil.
Fasaden er i hvert fall fin. Den har hittil
ingen tatt fra oss. "Look to Norway!" sa
USAs president Franklin D. Roosevelt
under den store fedrelandskrigen vår.
Viss president Barack Obama sier det
samme i dag, er det i så fall med en
annen betydning.
Smarte Vladimir Putin fra KGB forsøker å
redde fronten sin i Norge. Særlig har det
vært mange signalfeil, togforsinkelser og
strømbrudd siste året. Ulike former for
terror er ikke uvanlig for å skremme
myndigheter i andre land. For å legge
press på dem.
Jeg er gammel nok til å huske de
sovjetiske ubåtene i Sognefjorden i 1972.
Opptrinnet med den russiske tråleren
"Electron" og Kystvakten ved Svalbard i
2005, er også i friskt minne. Dette var
klassiske narrespill. Bedragoperasjoner
av dette slaget er jeg blitt ekspert på. Jeg
kjenner nå "Maskirovka" bedre enn de
fleste. Etter å ha etterforsket hva som
skjedde med meg selv. For deretter å
rulle opp hele det kriminelle spillet i
negativ sektor på politisk toppnivå
gjennom det meste av Norges historie.
Journalister skal avsløre kritikkverdige
forhold. Som det så fint heter i festtaler.
Norske journalister og redaktører har
ikke mye grunn til å være redde for livet.
Få er så trygge som dem.
Jeg er ikke bare journalist, men et
menneske med erfaring fra
forsvarspolitikk i snart 35 år. Jeg forstår
mer enn de fleste. Da jeg var i ledelsen i
Forsvarsdepartementet, var Vladimir
Putin ennå bare en underordnet offiser
hos general i KGB, Gennadij Titov,
føringsoffiseren for Arne Treholt.
Så jeg har vært med lenge. Dette er en
bransje hvor det mest fantastiske kan
skje.
At Arne Treholt bare fortsatte der han
slapp, noen annen mulighet hadde han
ikke, er så sin sak. Sønnen er nå ansatt
hos Kjell Inge Røkke. Familien tar vare på
sine. Noen menneskelige sider finnes i
alle mafiafamilier.
Russland har de siste årene kjørt
offensive kontraetterretningsoperasjoner
i Norge. Dette er et gammelt opplegg. Med
blant annet signalfeil hos NSB over en
lav sko. Hvert ømt punkt i samfunnet vårt
kan bli satt under press.
Det virkelige motivet hos Moskva med
disse operasjonene er også å skape en
illusjon - hos USA og NATO - om at den
nåværende regjeringen i Norge er en
motpart på det store sjakkbrettet. At
Norge er en trofast alliert med andre
vestlige land i NATO. Dette er motsatt av
hva som har vært sannheten.
Den norske regjeringen er ennå bare en
klassisk marxistisk front. Den har samme
rollen som Lenin ga den russiske
regjeringen før sosialistkuppet i 1917, og
som senere ble den sovjetiske modellen
for ettertiden. De virkelig viktige
avgjørelsene blir ikke tatt på
regjeringskonferansene. Verken i Oslo
eller Moskva. I virkeligheten.
Regjeringen er ikke det viktigste organet
i sosialistiske systemer. Den er en front.
Norske regjeringer har etter krigen ikke
vært annet en samling negative
kontakter for Moskva. Som bare utfører
visse funksjoner. Eneste forskjellen etter
Berlin-murens fall er at Moskva har
supplert den norske fronten med et eget
oligarki.
Dette spillet er som du forstår ganske
avansert. Og brutalt. Men det har i
grunntrekk ikke endret seg siden
Vladmir Lenin og Josef Stalin. Det er
samme gamle historien. Som alltid.
(Publisert 8. mars 2010
________________
| HASTEBESØK: Statsminister Vladmir Putin og president Dmitry Medvedev forsøker å redde fronten sin i Norge. Det blir som vanlig slått med ene hånden og strøket med den andre. En klassisk politimåte for å få viljen. President Medvedev kommer på offiselt besøk til Norge med det første. Besøket er kommet i stand på kort varsel. Det kan bli tøffe tider for Norge. Fordi vi har en usedvanlig svak og inhabil regjering som innbyr til press og nasjonale innrømmelser bare den viser seg fram foran Slottet. Moskva lukter svakhet og vet at USA neppe stiller opp for en russisk gjøkunge. Det norske folk gjør det neppe heller. Norge tilhører hva Russland betegner som det nære utland. Hvor stormakten har privilegerte interesser. Du er hvor du er. Basta. ________ |
| "Vi som styrer Norge" |
| MOSKVA har benyttet Norge til å lure USA trill rundt. De amerikanske etterretningsorganisasjonene har følgelig arbeidet for fullt med å etterforske oss i mange år nå. For å minske trusselen mot Amerikas nasjonale sikkerhet. For å eliminere denne russiske dobbeltagenten i nasjonal målestokk i det vestlige sikkerhetssystemet og trygge USAs fremtid. Følgen av å begå svik mot USA med de samme metodene som ble benyttet mot meg, var at jeg ikke lenger var alene mot Norge. Da fremgangsmåten var identifisert. Den norske stat var en kamuflert trussel mot oss begge. |
| HAMSKIFTE I GJØKEREDET? Norge må velge mellom Washington og Moskva. Ikke lenger illudere å være for Washington på overflaten, men i virkeligheten mot Washington under overflaten. Slik situasjonen har vært siden krigen. Slik er sannhetens øyeblikk. Også i Norge. Følgen av den paradoksale logikken som den kalde krigen medfører fram til i dag, er at dagens sosialistiske regjering ikke kan berge seg selv og komme ut på NATOs sanne side igjen uten å ty til et magisk grep. Nemlig til nok en kontradiksjon. Eller flere. Som kan maskere usannheten fra fortiden. Den må forklare når den virkelige kontrollen over rikets sikkerhet i så fall gikk over fra Moskva til Oslo igjen. En dato bør i så fall kunne bli oppgitt for når den skjulte russiske styringen fra 1945 av ble avsluttet. Når regjeringen opphørte å være bare front i så fall. Viss det er skjedd. Problemet til arbeiderbevegelsens advokater, Jens Christian Hauge og Johan Fredrik Remmen, var i mitt tilfelle at de i ettertid ikke hadde noen virkelig dato for når jeg hadde formelt sluttet som sjefredaktør for Rogalands Avis. Ingenting kunne bli bevist. Jeg hadde nemlig aldri formelt sluttet. I virkeligheten. Det var bare skapt en rekke slike illusjoner som folk var narret til å handle og beslutte på grunnlag av. Som følge av spillet i det negative rom. Som følge av juks og bedrag. Dette er svakheten ved spillet i negativ sektor. Det skapes bare illusjoner. Alt er falskt. Bare følgene er virkelige. Statsminister Jens Stoltenberg kan ikke prøve å berge seg selv eller sine forgjengere uten å mentalt kuppe sitt tidligere jeg. Han må dobbeltkrysse seg selv. Få en mening som utelukker stikk motsatte gamle meninger, foreta aktive handlinger som utelukker tidligere stikk motsatte aktive handlinger og unnlatelser. Statsminister Stoltenberg må med andre ord transformere seg selv. Fra svik til lojalitet. Skifte skinn. Tross alt var han statsminister første gang allerede i år 2000. Med de unnlatelser som da ble gjort. Jens Stoltenberg tilhører det gamle sovjetiske systemet for styringen av Norge. Med dobbelt bokholderi. Hvor Norge har illudert å være en alliert med USA på overflaten, men handlet mot USA i det skjulte. Hvor den virkelige styringen av landet er foregått. Med den følge at hele landet har vært en del av sovjetisk og russisk kontraetterretning mot Amerika. Med vanlig politikk på overflaten som autentisk maskerada. Noe som har skapt et stikk motsatt bilde både hjemme og ute av hva Norge i virkeligheten har stått for. Hva landet i virkeligheten har holdt på med. Dette landet har ikke talt med to tunger. Det har talt med en tunge og handlet med en annen. Den norske staten har vært organisert som en kommunistisk kontradiksjon. Derfor har det ikke hatt noen relevans for den grunnleggende sovjetiske bedragoperasjonen mot USA, om velgerne i Norge har stemt på Høyre, Kristelig Folkeparti eller Arbeiderpartiet. Eller noen andre. Strukturen var tidlig fastlagt. Av Josef Stalin. Ingen gjorde senere noe med den. Den politiske styringen på overflaten som følge av valg, har bare skapt en glitrende kamuflasje for kjerneoppgaven som Moskva har benyttet Norge til. Det er slik nasjonale fronter kan bli brukt. Dette sosialistiske narrespillet i negativ sektor har jeg avslørt. Jeg er den lille gutten som har sagt at Keiseren ingen klær har på. Norge kommer til å bli presset til å ta et oppgjør med fortiden. Til å skape en sann stat. Ikke fortsette med en usann. Som i dag. Statsminister Jens Stoltenberg må forklare når han og Arbeiderpartiet har tenkt å skifte side i konflikten mellom øst og vest. I virkeligheten. I form av en nasjonal handling. Som utelukker Moskvas skjulte kontroll og bruk av norske politikere til maskerada for spionasje. Dette må være en handling som kan dokumenteres. Viss et slikt skifte kommer til å bli hevdet er skjedd før, må datoen bli fremlagt. Det hele begynte 8. mai 1945. Noen sluttdato finnes ikke offisielt. Den kamuflerte russiske styringen av Norge selv etter Sovjetunionens kollaps, bygger på et statskupp med Arbeiderpartiet som grunnlag. I 1945. Det er ingen liten forbrytelse som våre fremste politikere opp gjennom tidene har medvirket til. Vidkun Quisling var bare en smågutt til sammenligning. Han ble skutt. Av nettopp dem som medvirket til et nytt sovjetisk kupp. Som gjorde Norge til en integrert del av sovjetisk kontraspionasje for ettertiden. Kuppet i regi av Kreml gjorde Norge til en vellykket bedragoperasjon for Sovjetunionen og Russland mot USA i alle år siden. Arbeiderpartiet har vært det statsbærende partiet i denne gamle kommunistiske konstruksjonen. Partiet har i virkeligheten stått på stikk motsatt side av hva det utad fortalte omverdenen. I alle år etter krigen. Med bedragerske handlinger deretter. Med uavbrutt svik både overfor eget folk, USA og NATO til følge. Den kalde krigens utfall ble deretter snudd på hodet her i Norge. Så sviket bare fortsatte etter den kalde krigen. Noen revolusjon andre veien er hittil ikke skjedd utad. Intet synlig er hendt. Intet konkret og tidfestet brudd med fortiden er registrert. Så da må ethvert rasjonelt menneske legge til grunn at den virkelige tilstanden er som før. Da er den norske regjeringen fortsatt en russisk front. Akkurat når norske statsministre i tilfelle vil hevde å ha gått fra å være falske til å bli sanne, er under enhver omstendighet interessant. Som i så fall må bli fortalt tydelig og dokumentert. Uten mer maskerada. Viss dette er veien som de ansvarlige i Norge velger. For å prøve å komme seg ut av saksefellen som de sitter i. Alle sammen. Alle statsministre etter krigen. Uansett parti. Sannheten er at disse menneskene har sittet på taburettene som følge av støtte fra sovjetiske og russiske bajonetter. Langt mer enn norske valg. Derfor har de aldri utfordret makten bak makten. Selv om de har visst at den var der. Moskva har fjernet deres rivaler og trusler fra skyggene. Slik at bare de aller største nyttige idiotene er kommet opp og fram. Å bruke bajonetter indirekte er smartere enn å bruke bajonetter direkte. I et slikt negativt spill har selvsagt norske statsministre hatt dobbel livvakttjeneste. I tillegg til den vanlige norske, har de hatt en skjult sovjetisk, senere russisk livvakttjeneste. Langt mer hensynsløs. Som fra skyggene effektivt har fjernet enhver trussel mot at den norske regjeringssjefen kunne brukes som negativ kontakt for Moskva. Som nyttig idiot. Slike trusler er blitt likvidert. Om nødvendig. Bajonetter brukes ikke bare hvert fjerde år. I motsetning til en stemmeseddel. De kan brukes når som helst. Du fjerner tredjeperson for å beskytte andreperson. I dette tilfelle for å forsvare andreperson som din nyttige idiot. Den norske statsministeren eller en statsråd med andre ord. På samme måte som du narrer tredjeperson til å begå svik mot andreperson. Spillet i det negative rom er først og fremst indirekte. Samme prinsippet går igjen i forskjellige utgaver. Nå kommer alt for dagen. Hykleriet lar seg ikke skjule lenger. Takket være et helt nytt politisk fenomen. Nemlig Internett. Jeg vet mer enn noen at mennesker i en slik situasjon vil medvirke til å berge hverandre. Først. Deretter gå over til å berge seg selv. På bekostning av hva og hvem som helst. Å berge landet vil da uvilkårlig komme i annen rekke. Her er Odvar Nordli, Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg bundet sammen i et skjebnefellesskap. Ravner hakker ikke ut øynene på hverandre. Mafiaen skaper solidaritet gjennom medvirkning til forbrytelser. I spillet i det negative rom er det slike beinharde lover som gjelder. Som skaper slike følger. Som ikke alltid er noe pent syn. I virkeligheten tilhører alle norske politikere samme parti når det slik røyner på. Organisasjonen i seg selv blir forbryternes beste forsvar. Slik den fullkomne følgen er i alle mafiakontrollerte samfunn. Bare spør USA. Eller Italia. Som har hatt dette problemet i mange byer. Med større folketall enn Norge. Norske politikere tror dessuten at prinsippene i en rettstat hviler på politisk flertall og bare gjelder for vanlige folk. Selv har de makt uten ansvar. Til hjelp har de kompromitterte domstoler med samme interesse av å maskere fortiden. Pluss en regjeringsadvokat som er tidligere kollega av Arbeiderpartiets advokat Johan Fredrik Remmen og selv en spiller i negativ sektor. Noe jeg personlig har erfart. Så jeg kan forutsi knepene. Mer pill råttent kan vel ikke et system bli. Enn det norske. Jeg venter ingen ærlighet. Bare nye narrespill. Hele den oljesmurte og familiestyrte eliten i Oslo er i ferd med å miste de siste plaggene. Å komme ned på den andre siden i ettertid, som følge av kompromittering og tvang fra andre, fritar selvsagt ingen for ansvar i fortid. For aktive handlinger og unnlatelser. For medvirkning i nasjonale narrespill. Til det har følgene vært for alvorlige. Ingen raner eller tyv slipper unna ansvar ved å levere fra seg byttet. Viss han eller hun blir tatt. Det er bare i politikk folk prøver seg på slikt. Dette forholdet er langt mer alvorlig enn et ran. Det gjelder styringen av et land. Forholdets kjerne er styringen av et land under maskert fremmed herredømme. Vi er mange som har betalt en høy personlig pris som følge av dette norske vanstyret. Under et fremmedstyre fra Moskva. Vi har betalt en høy pris som følge av spill i det negative rom. Som følge av bedrag, svik og tvang. Som følge av hemmelig styring. Hvor kjernen har vært å narre andre mennesker til å begå svik mot hverandre. Selv SV må i en slik situasjon velge mellom Washington og Moskva. Som følge av dynamikken i kontradiksjonens jernharde logikk. Jeg antar at datoen ikke er den samme for SV som for Arbeiderpartiet i et slikt hamskifte. Eller for Senterpartiet. Eller for regjeringen. Viss den velger vest i stedet for øst. I virkeligheten. Sannheten har ikke to øyeblikk. Til samme tid. Men usannheten kan ha det. Jeg vet det. For jeg har flydd lenge nok over dette gjøkeredet. Som heter Norge. Her kan du nå oppleve at store forbrytere blir benyttet til å dobbeltkrysse små forbrytere. At de største forbyterne med andre ord begynner å arrestere de mindre forbryterne. For å maskere fortiden, berge seg selv og holde dagens politiske elite og det gamle nomenklatura i Oslo ved makten. I så fall har vi absolutt ikke kommet oss ut av Josef Stalins grep fra fortiden. Hvor store sosialister jaktet på små sosialister. For å skape kamuflasje for Moskvas skjulte fremmedstyre av Norge. Vi bare fortsetter med samme falske fremgangsmåten. I så fall. Med de samme virkelige følger. Av å være falsk i ett og falsk i alt. I år 2010. Det skulle ikke forundre meg at det gamle spillet i negativ sektor bare fortsetter i norsk politikk. Bare i en ny form. Det er slik gjøkunger gjør det. I ethvert gjøkerede. I vanlige norske hus rydder vi skikkelig opp av og til. Vi vasker trappen ovenfra og ned. ____________ (090310) |
| "Vi som styrer Norge II" |
| "Ord betyr ingenting, bare handlinger" Josef Stalin sovjetisk diktator. ________________ |
| "Du skifter skinn. Akkurat som ormen" Francois Mitterrand, president i Frankrike (1981-1995). Han gikk fra det tyskvennlige Vichy-regimet under krigen til sosialistpartiet etter krigen. ____________________________ |
| "En fløy mot øst, en fløy mot vest, og en fløy over gjøkens rede" Barneregle |
Fredsbygging 1:
"Fredsbygging er
Norges viktigste
eksportartikkel"
Jan Egeland,
utenrikspolitiker for
Arbeiderpartiet med
fremstående tillitsverv
ved Oslosenteret for
fred og
menneskerettigheter,
samt direktør for NUPI -
Norsk Utenrikspolitisk
Institutt. Tidligere
visegeneralsekretær i
FN og sjef i Norges Røde
Kors.
"Fredsbygging er
Norges viktigste
eksportartikkel"
Jan Egeland,
utenrikspolitiker for
Arbeiderpartiet med
fremstående tillitsverv
ved Oslosenteret for
fred og
menneskerettigheter,
samt direktør for NUPI -
Norsk Utenrikspolitisk
Institutt. Tidligere
visegeneralsekretær i
FN og sjef i Norges Røde
Kors.
Fredsbygging 2:
"We wage a war with
no rules,
A snowstorm with
no end.
We share a battle
with a foe
Or get a bullet from a
friend."
Oberst Prelin.
KGB-veteran
(1989)
"We wage a war with
no rules,
A snowstorm with
no end.
We share a battle
with a foe
Or get a bullet from a
friend."
Oberst Prelin.
KGB-veteran
(1989)
FREDSVÅREN 1945. Feiringen som
følge av Adolf Hitler og
Nazi-Tysklands tap medvirket bare
til å maskere at Norge gjorde felles
sak med Josef Stalin og Moskva
uten at nordmenn flest ante hva
som foregikk. Først nå 65 år etter
begynner virkeligheten å tre fram i
all sin grimme falskhet.
Sovjetunionen gjennomførte et
kamuflert statskupp i Oslo med
grunnlag i Arbeiderpartiet.
Landssvikoppgjøret og skytingen av
Vidkun Quisling og andre fra
Nasjonal Samling var effektiv
maskerada for at Moskva tok over
for Berlin i Norge.
Norge ble benyttet som sovjetisk og
russisk dobbeltagent mot USA fra
1949. Denne trojanske hesten fra
øst i hjertet av NATO lurte USA trill
rundt. Helt fram til nyere tid.
Å benytte den norske stat til å
undertrykke norske borgere på
sovjetisk vis, har ikke KGB hatt
store vanskeligheter med heller.
Norske statsministre har fortløpende
gjort felles sak mot sine egne. I
virkeligheten for Moskva. Selv etter
Berlin-murens fall. Ikke minst da.
Om de har kommet fra
Arbeiderpartiet eller Kristelig
Folkeparti har ikke spilt noen rolle.
Noe jeg personlig har erfart. Bare
siden jeg ble overfalt i 1996, har jeg
opplevd fire statsministre medvirke
til å undertrykke meg.
__________________
følge av Adolf Hitler og
Nazi-Tysklands tap medvirket bare
til å maskere at Norge gjorde felles
sak med Josef Stalin og Moskva
uten at nordmenn flest ante hva
som foregikk. Først nå 65 år etter
begynner virkeligheten å tre fram i
all sin grimme falskhet.
Sovjetunionen gjennomførte et
kamuflert statskupp i Oslo med
grunnlag i Arbeiderpartiet.
Landssvikoppgjøret og skytingen av
Vidkun Quisling og andre fra
Nasjonal Samling var effektiv
maskerada for at Moskva tok over
for Berlin i Norge.
Norge ble benyttet som sovjetisk og
russisk dobbeltagent mot USA fra
1949. Denne trojanske hesten fra
øst i hjertet av NATO lurte USA trill
rundt. Helt fram til nyere tid.
Å benytte den norske stat til å
undertrykke norske borgere på
sovjetisk vis, har ikke KGB hatt
store vanskeligheter med heller.
Norske statsministre har fortløpende
gjort felles sak mot sine egne. I
virkeligheten for Moskva. Selv etter
Berlin-murens fall. Ikke minst da.
Om de har kommet fra
Arbeiderpartiet eller Kristelig
Folkeparti har ikke spilt noen rolle.
Noe jeg personlig har erfart. Bare
siden jeg ble overfalt i 1996, har jeg
opplevd fire statsministre medvirke
til å undertrykke meg.
__________________
MATRYOSKHA: De kjente russiske
dukkene illustrerer tankegangen
bak Josef Stalin og KGBs bruk fram
til i dag av norske politikere,
politiske parti og Norge som nasjon.
Du plasser gjøkunger i rede etter
rede. I samsvar med samme russiske
prinsippet.
Jens Christian Hauge ble snudd fra
å tjene nazistene til å tjene
kommunistene. Så ble han i 1945
plassert som den største gjøkungen i
Arbeiderpartiets rede.
Arbeiderpartiet var så gjøkungen i
Norge som rede. Og Norge var
gjøkungen i USAs rede. Nemlig i
NATO. Fra 1949.
Slik kan en god gjøk legge mange og
stadig større egg. Hos andre. For i
motsetning til den virkelige
Matryoskha, blir ikke dukkene
mindre og mindre etter hvert som du
pakker dem ut. De blir bare større
og større. Som følge av alt er snudd
på hodet. Som følge av alt er
speilvendt. Som følge av spillet i det
negative rom. Hvor det rasjonelt
umulige blir gjort selv om det er
rasjonelt umulig. Med slike
rasjonelle og virkelige følger.
Gjøkungene blir bare større og
større. Med en snøballs effekt på
sikkerheten til andre fugleunger og
rundtlurte foreldrepar. Som skal
skaffe stadig mer mat til den
fremmede gjesten i hvert rede. Etter
hvert som den vokser. I gjøkeredene.
_________________________
dukkene illustrerer tankegangen
bak Josef Stalin og KGBs bruk fram
til i dag av norske politikere,
politiske parti og Norge som nasjon.
Du plasser gjøkunger i rede etter
rede. I samsvar med samme russiske
prinsippet.
Jens Christian Hauge ble snudd fra
å tjene nazistene til å tjene
kommunistene. Så ble han i 1945
plassert som den største gjøkungen i
Arbeiderpartiets rede.
Arbeiderpartiet var så gjøkungen i
Norge som rede. Og Norge var
gjøkungen i USAs rede. Nemlig i
NATO. Fra 1949.
Slik kan en god gjøk legge mange og
stadig større egg. Hos andre. For i
motsetning til den virkelige
Matryoskha, blir ikke dukkene
mindre og mindre etter hvert som du
pakker dem ut. De blir bare større
og større. Som følge av alt er snudd
på hodet. Som følge av alt er
speilvendt. Som følge av spillet i det
negative rom. Hvor det rasjonelt
umulige blir gjort selv om det er
rasjonelt umulig. Med slike
rasjonelle og virkelige følger.
Gjøkungene blir bare større og
større. Med en snøballs effekt på
sikkerheten til andre fugleunger og
rundtlurte foreldrepar. Som skal
skaffe stadig mer mat til den
fremmede gjesten i hvert rede. Etter
hvert som den vokser. I gjøkeredene.
_________________________
FORTIDEN FANGER: Moskva har
kapret dagens fremste norske
politikere uavhengig av partier. De
er fanget av tidligere aktive
handlinger og unnlatelser. Følgen er
at bare graden av inhabilitet skiller
dem i dag.
Politikerne kan ikke komme seg
velberget ut av en gisselsituasjon.
Uten å sette egen og kollegers
sikkerhet i fare. Ikke uten å ofre seg
selv og forgjengere. Som alle har
medvirket i Moskvas spill i den
negative sektor her i landet. Med
den følge at både de selv og det
mest av landets historie kan bli
kompromittert. Som den følgen av
humbug som historien i
virkeligheten er.
De står i et klassisk dilemma for alle
forbrytere: Skal de innrømme
ugjerningene eller skal de medvirke
til å gjøre forbrytelsen enda større
for å skjule hva som er gjort før? I
stedet for å legge alle kort på bordet
overfor USA og egen befolkning og
ta følgen av det, er muligheten stor
for at de i virkeligheten fortsetter å
gjøre som kapreren i Moskva sier.
Slik er følgen av å være kapret. Slik
er følgen av å være gissel og
deretter kapret mannskap hos
sjørøvere.
Politikk kan fort bli en stadig større
sammensvergelse. Mot eget folk.
Noe norsk politikk faktisk har vært
siden siste verdenskrig.
Moskva har narret våre politikere til
å konspirere mot både andre land og
eget folk. Dét alene forteller alt om
dyktigheten i det faglige håndverket
til KGB. De som skulle ha ivaretatt
våre interesser er blitt kapslet inn i
en stor konspirativ KGB-boble alle
sammen. Med svik til følge.
Kamuflert som kyss fra Judas.
Spillet i den negative sektor har til
følge at ærlige mennesker blir gjort
til uærlige og kriminelle. Som følge
av stadig større medvirkning. Både
på mikro og makronivå.
Du går fra å være en negativ
kontakt til en stadig større positiv
kontakt. Som følge av medvirkning.
Det som begynner som uaktsomme
handlinger og unnlatelser ender fort
som forsettlige handlinger og
unnlatelser. Når du med forsett
begår aktive handlinger og
unnlatelser for å maskere hva du
har gjort som følge av uaktsomhet
før. Den personlige historien min
som følge av spillet i det negative
rom, er full av slike menneskelige
feil. Absolutt alle mennesker i
omgivelsene fulgte dette
handlingsmønsteret. Uten unntak.
Dagens regjering og norsk politikk
for øvrig har lenge vært kapret. Med
slike følger. Det samme har hele
Norge.
Sosialismen skapte sterk solidaritet
gjennom medvirkning. Til
forbrytelser. Det var slik Josef Stalin
og kommunistene styrte spillet i
negativ sektor. Fra Moskva. Dette er
et nederdrektig spill som vi alle
ennå er fanget i. Spillet har gjort oss
alle til sosialdemokrater, er det sagt,
men hva slags sosialdemokrater blir
først nå stadig mer synlig.
Å bryte lenkene uten selv å bli
lenket igjen er den gordiske knuten.
På sjørøverdekket. Hvor Norge har
befunnet seg i over halvparten av
landets historie.
_________________
kapret dagens fremste norske
politikere uavhengig av partier. De
er fanget av tidligere aktive
handlinger og unnlatelser. Følgen er
at bare graden av inhabilitet skiller
dem i dag.
Politikerne kan ikke komme seg
velberget ut av en gisselsituasjon.
Uten å sette egen og kollegers
sikkerhet i fare. Ikke uten å ofre seg
selv og forgjengere. Som alle har
medvirket i Moskvas spill i den
negative sektor her i landet. Med
den følge at både de selv og det
mest av landets historie kan bli
kompromittert. Som den følgen av
humbug som historien i
virkeligheten er.
De står i et klassisk dilemma for alle
forbrytere: Skal de innrømme
ugjerningene eller skal de medvirke
til å gjøre forbrytelsen enda større
for å skjule hva som er gjort før? I
stedet for å legge alle kort på bordet
overfor USA og egen befolkning og
ta følgen av det, er muligheten stor
for at de i virkeligheten fortsetter å
gjøre som kapreren i Moskva sier.
Slik er følgen av å være kapret. Slik
er følgen av å være gissel og
deretter kapret mannskap hos
sjørøvere.
Politikk kan fort bli en stadig større
sammensvergelse. Mot eget folk.
Noe norsk politikk faktisk har vært
siden siste verdenskrig.
Moskva har narret våre politikere til
å konspirere mot både andre land og
eget folk. Dét alene forteller alt om
dyktigheten i det faglige håndverket
til KGB. De som skulle ha ivaretatt
våre interesser er blitt kapslet inn i
en stor konspirativ KGB-boble alle
sammen. Med svik til følge.
Kamuflert som kyss fra Judas.
Spillet i den negative sektor har til
følge at ærlige mennesker blir gjort
til uærlige og kriminelle. Som følge
av stadig større medvirkning. Både
på mikro og makronivå.
Du går fra å være en negativ
kontakt til en stadig større positiv
kontakt. Som følge av medvirkning.
Det som begynner som uaktsomme
handlinger og unnlatelser ender fort
som forsettlige handlinger og
unnlatelser. Når du med forsett
begår aktive handlinger og
unnlatelser for å maskere hva du
har gjort som følge av uaktsomhet
før. Den personlige historien min
som følge av spillet i det negative
rom, er full av slike menneskelige
feil. Absolutt alle mennesker i
omgivelsene fulgte dette
handlingsmønsteret. Uten unntak.
Dagens regjering og norsk politikk
for øvrig har lenge vært kapret. Med
slike følger. Det samme har hele
Norge.
Sosialismen skapte sterk solidaritet
gjennom medvirkning. Til
forbrytelser. Det var slik Josef Stalin
og kommunistene styrte spillet i
negativ sektor. Fra Moskva. Dette er
et nederdrektig spill som vi alle
ennå er fanget i. Spillet har gjort oss
alle til sosialdemokrater, er det sagt,
men hva slags sosialdemokrater blir
først nå stadig mer synlig.
Å bryte lenkene uten selv å bli
lenket igjen er den gordiske knuten.
På sjørøverdekket. Hvor Norge har
befunnet seg i over halvparten av
landets historie.
_________________
Kapret av pirater
PANDORAS HEMMELIGHET:
I følge gresk mytologi var Pandora
den første kvinnen på jorden. Smeden
Hephaestus, som også er guden over
ilden, fikk i oppdrag av Zevs å lage en
kvinne. Han lagde henne av jord og
vann.
Først var hun en statue i metall, men
Zevs syntes at hun var så vakker at
han ville gi henne liv. Alle de andre
gudene gav henne også egenskaper.
Afrodite ga henne skjønnhet, Apollo
gav henne musikk, Hermes gav henne
evnen til å overtale. Hun fikk også
ynde, intelligens, pluss mange flere
evner. Derav hennes navn Pandora,
som betyr "den evnerike". Hera, gav
henne nysgjerrighet. En ting som aldri
lot Pandora hvile. Hun var alltid
nysgjerrig.
Zevs sendte Pandora som en gave til
Epimetheus, Hephaestus sin bror.
Epimetheus var så betatt av hennes
skjønnhet at han gjorde henne til sin
hustru. I brullypspresang fikk de en
enestående vakker boks, pyntet med
gull og vakre steiner. Boksen var låst,
men Zevs gav det nygiftede paret
nøkkelen, og han sa til Pandora at
hvis hun ville leve lykkelig sammen
med sin nye ektemann måtte hun
ALDRI åpne boksen.
En god stund gikk. Pandora og
Epimetheus levde et lykkelig og
fredfullt liv.
Den egenskapen som Hera hadde gitt
Pandora, nysgjerrigheten, ble så sterk
at Pandora åpnet boksen.
Da den åpnet seg, fløy elendighet og
ulykke ut. Disse har bedrøvet
menneskene siden med sykdom,
smerte og fortvilelse og de andre
ondene i verden.
Helt til slutt kom håpet flygende ut,
som en liten fugl med en beskjed om
trøst for menneskeheten.
I følge gresk mytologi var Pandora
den første kvinnen på jorden. Smeden
Hephaestus, som også er guden over
ilden, fikk i oppdrag av Zevs å lage en
kvinne. Han lagde henne av jord og
vann.
Først var hun en statue i metall, men
Zevs syntes at hun var så vakker at
han ville gi henne liv. Alle de andre
gudene gav henne også egenskaper.
Afrodite ga henne skjønnhet, Apollo
gav henne musikk, Hermes gav henne
evnen til å overtale. Hun fikk også
ynde, intelligens, pluss mange flere
evner. Derav hennes navn Pandora,
som betyr "den evnerike". Hera, gav
henne nysgjerrighet. En ting som aldri
lot Pandora hvile. Hun var alltid
nysgjerrig.
Zevs sendte Pandora som en gave til
Epimetheus, Hephaestus sin bror.
Epimetheus var så betatt av hennes
skjønnhet at han gjorde henne til sin
hustru. I brullypspresang fikk de en
enestående vakker boks, pyntet med
gull og vakre steiner. Boksen var låst,
men Zevs gav det nygiftede paret
nøkkelen, og han sa til Pandora at
hvis hun ville leve lykkelig sammen
med sin nye ektemann måtte hun
ALDRI åpne boksen.
En god stund gikk. Pandora og
Epimetheus levde et lykkelig og
fredfullt liv.
Den egenskapen som Hera hadde gitt
Pandora, nysgjerrigheten, ble så sterk
at Pandora åpnet boksen.
Da den åpnet seg, fløy elendighet og
ulykke ut. Disse har bedrøvet
menneskene siden med sykdom,
smerte og fortvilelse og de andre
ondene i verden.
Helt til slutt kom håpet flygende ut,
som en liten fugl med en beskjed om
trøst for menneskeheten.
Fra Soria Moria til
Pandoras krukke
Pandoras krukke
| «Om Gud er død, er alt tillatt.» |
| FORBRYTERENS PSYKOLOGI: Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij skrev mesterverket "Forbrytelse og straff". Denne russiske romanen er aktuell i Norge i dag. Hvor mennesker i høye politiske verv før og nå har økende behov for selvinnsikt. Slik at de kan forstå hva som skjer i sinnene deres når de er kommet ut på skråplanet. Samme russiske forfatter skrev for øvrig et annet mesterverk. Nemlig "Idioten". |
| "Forbrytere og gangstere har makten i Norge - mot disse er ingen straff streng nok" |
TERJE WOLD (til høyre) var justisminister i regjeringen Nygaardsvold.
Wold er en typisk representant for de negative kontaktene som
Moskva har benyttet i Norge utad helt fram til våre dager. Slike folk
ser en annen vei når russisk etterretning rydder bort trusler mot
mafiasystemet som de er en del av. De kamuflerer til og med overgrep
bevisst. Noe jeg personlig har opplevd.
Wold er mest kjent for å ha beordret norsk ridende politi til å
eskortere tyske fallskjermsoldater fra Fornebu inn til Oslo sentrum 9.
april 1940. Da var Tyskland en alliert med Sovjetunionen. Josef Stalin
hadde forlenget funksjonstiden til arbeiderparti-regjeringen sin i
Norge med ett år. Gjennom et snedig, kamuflert og indirekte narrespill
i 1939. Da Stortinget som en følge oppnevnte seg selv for ett år til.
Med den indirekte følge at maktgrunnlaget til regjeringen
Nygaardsvold våren 1940 og senere var falskt. I virkeligheten. Den var
dessuten en sovjetisk front. Noe alle norske regjeringer skulle bli etter
krigen også.
Å angripe andre for å ha gjort det samme som deg selv, med den følge
at egne handlinger i fortid blir skjult, er en typisk stalinistisk
fremgangsmåte. Er du forbryter og gangster selv, maskerer du dette
faktum ved å beskylde andre for å være det samme. I Norge ble Stalins
maskerte styre over Arbeiderpartiet og det påfølgende nye statskupp i
Norge i 1945, kamuflert ved å skyte Vidkun Quisling og andre for
landssvik etter krigen. Den som skyter andre, fremstår som ren selv. I
Norge var dette litt av en illusjon.
I 1942 var ikke lenger den virkelige herren for Arbeiderpartiet i
Moskva alliert med Nazi-Tyskland. Så da var det også slutt på
politieskorte for tyske soldater. Slik det hadde vært for justisminister
Wold og regjeringen Nygaardsvold i april 1940. Da Sovjetunionen og
Tyskland var allierte.
Terje Wold var en mann som satt ved makten som følge av Moskvas
gangstertriks i 1939. Nettopp denne teknikken er det jeg har
identifisert. I detalj. Noe sant grunnlag for å være justisminister hadde
han ikke. Likevel sa Wold dette i 1942. Fra London: "Da dødsdommen
ble avskaffet ved straffeloven av 1902 anså vi det som et fremskritt i
humanistisk retning (...) I dag under den tyske okkupasjon er det
forbrytere og gangstere som har makten i Norge. Mot disse (...) er
ingen straff streng nok."
Josef Stalin og KGB styrte med mafiametoder. Forbrytere og gangstere
har derfor hatt den virkelige makten i Norge helt fram til nå. Den
rådende politikeroppfatning i 2010 er trolig likevel at ingen skal
straffes. Forbytelsene er altfor store. Ingen straff er svak nok.
Kontradiksjonenes tid er neppe forbi. I politikken.
______________
Wold er en typisk representant for de negative kontaktene som
Moskva har benyttet i Norge utad helt fram til våre dager. Slike folk
ser en annen vei når russisk etterretning rydder bort trusler mot
mafiasystemet som de er en del av. De kamuflerer til og med overgrep
bevisst. Noe jeg personlig har opplevd.
Wold er mest kjent for å ha beordret norsk ridende politi til å
eskortere tyske fallskjermsoldater fra Fornebu inn til Oslo sentrum 9.
april 1940. Da var Tyskland en alliert med Sovjetunionen. Josef Stalin
hadde forlenget funksjonstiden til arbeiderparti-regjeringen sin i
Norge med ett år. Gjennom et snedig, kamuflert og indirekte narrespill
i 1939. Da Stortinget som en følge oppnevnte seg selv for ett år til.
Med den indirekte følge at maktgrunnlaget til regjeringen
Nygaardsvold våren 1940 og senere var falskt. I virkeligheten. Den var
dessuten en sovjetisk front. Noe alle norske regjeringer skulle bli etter
krigen også.
Å angripe andre for å ha gjort det samme som deg selv, med den følge
at egne handlinger i fortid blir skjult, er en typisk stalinistisk
fremgangsmåte. Er du forbryter og gangster selv, maskerer du dette
faktum ved å beskylde andre for å være det samme. I Norge ble Stalins
maskerte styre over Arbeiderpartiet og det påfølgende nye statskupp i
Norge i 1945, kamuflert ved å skyte Vidkun Quisling og andre for
landssvik etter krigen. Den som skyter andre, fremstår som ren selv. I
Norge var dette litt av en illusjon.
I 1942 var ikke lenger den virkelige herren for Arbeiderpartiet i
Moskva alliert med Nazi-Tyskland. Så da var det også slutt på
politieskorte for tyske soldater. Slik det hadde vært for justisminister
Wold og regjeringen Nygaardsvold i april 1940. Da Sovjetunionen og
Tyskland var allierte.
Terje Wold var en mann som satt ved makten som følge av Moskvas
gangstertriks i 1939. Nettopp denne teknikken er det jeg har
identifisert. I detalj. Noe sant grunnlag for å være justisminister hadde
han ikke. Likevel sa Wold dette i 1942. Fra London: "Da dødsdommen
ble avskaffet ved straffeloven av 1902 anså vi det som et fremskritt i
humanistisk retning (...) I dag under den tyske okkupasjon er det
forbrytere og gangstere som har makten i Norge. Mot disse (...) er
ingen straff streng nok."
Josef Stalin og KGB styrte med mafiametoder. Forbrytere og gangstere
har derfor hatt den virkelige makten i Norge helt fram til nå. Den
rådende politikeroppfatning i 2010 er trolig likevel at ingen skal
straffes. Forbytelsene er altfor store. Ingen straff er svak nok.
Kontradiksjonenes tid er neppe forbi. I politikken.
______________
| "Det holder for oss å erklære oss for fred, så overlater vi resten til andre", sa den vest-tyske forbundskansleren Helmut Schmidt selvironisk etter et toppmøte i Vesten på 80-tallet. Så overflatisk har norsk politikk faktisk vært i det virkelige liv. Derfor har norske politikere konkurrert om å være mest for fred. I oljesmurte Norge er disse fredserklæringene blitt eskportvare som følge av at esler med gull kan åpne enhver port. Samtidig er krigen som har skapt all denne freden overlatt til Moskva. I alle år. |
RUSSISKE DUKKER I NORGE: De klassiske
russiske dukkene kan også benyttes til å
illustrere hvordan Moskva har styrt selve Norge
fra skyggene. Nærmest fra dag til dag. Om
nødvendig.
Det karakteristiske trekket ved styringen har
vært dobbeltkryssinger. I alle sine former. Dette
har gitt seg utslag i stadig nye kupp på kupp.
Som er pakket inn i de store kuppene. Følgen er
en samling dukker. Opp gjennom historien.
Innenfor ethvert samfunnsområde. Viss du kan
tenke lateralt, og i tillegg sosialistisk, vil du se
mange russiske dukker. Selve staten Norge er
den største av dem.
Det første forkledte sovjetiske statskuppet kom i
1939. Da Moskva forlenget regjeringen
Nygaardsvolds funksjonstid med ett år. Ved å
narre Stortinget til å oppnevne seg selv for ett
år til. Med en slik følge. Det rasjonelt umulige
ble gjort selv om det var rasjonelt umulig. Noe
som særpreger bedrag.
Regjeringen Nygaardsvold hadde derfor intet
sant grunnlag. Da den satt i London fra 1940 til
1945. Den såkalte Elverumsfullmakten som
Stortinget ga regjeringen før den reiste fra
landet, er helt irrelevant for bedømmelsen av
denne regjeringens sanne legitimitet. Denne
fullmakten på Elverum er bare relevant for å
vise hvordan statskuppet året før ble maskert.
Med den følge at dette statskuppet ble forlenget
med enda mer kamuflasje. I fem år til. Alle disse
teknikkene som KGB benyttet her, har jeg
personlig opplevd og identifisert.
At heller ikke Stortinget i 1940 var sant som
følge av at det var narret til å oppnevne seg selv
på nytt året før, uten valg, har også en følge for
sannheten i den såkalte Elverumsfullmakten.
Norske politikere var da som nå fortapt i
intelligent russisk intrigespill. Norge var allerede
da falsk i ett og falsk i alt. I virkeligheten. Slik
sosialismen var. Følgene av alle disse
usannhetene var virkelige nok. De skapte
nemlig norsk historie.
Både storting og regjering hvilte hele sin
myndighetsutøvelse på falskt grunnlag i 1940.
Makten som de hadde var tilranet og gitt dem fra
Moskva. Året før. Ved hjelp av indirekte bedrag.
Uten at nordmenn forstod særlig mye av hva
som skjedde med dem.
Det neste kamuflerte statskuppet kom i 1945. Da
Moskva gjennomførte et statskupp mot den
falske regjeringen som den hadde satt inn med
statskupp i 1939. Da overtok Einar Gerhardsen
for Johan Nygaardsvold. Dette skiftet skjedde
som følge av dobbeltkryssing. Som følge av et
maskert kupp i KGB-regi. Med den følge at både
Nygaardsvold og Norge igjen ble kuppet. Senere
er skifte av statsministre, statsråder, partiledere,
sjefredaktører og mange andre skjedd som følge
av denne fremgangsmåten. Som følge av
maskerte dobbeltkryssinger. Som følge av
maskerte kupp.
Det kommunistiske modus operandi går igjen
som er rød tråd i norsk historie: Direkte og
indirekte bedrag med tvingende følger. Er du en
russisk dukke som plutselig får en ny kapslet
over deg, ser du temmelig svart på livet.
Omgivelsene dine er med ett blitt mørke. Jeg vet
det bedre enn de fleste.
Du pakker den gamle dukken inn i en ny. På
ethvert nivå. Norge ble et utstillingsvindu for
"Matryoskha". En verdensutstilling av levende
russiske dukker. Pluss mange døde også.
Først når du har identifisert hvordan historien
er blitt til, hvilke teknikker som har frembragt
følgene, kan hendelser bli satt inn i den rette
konteksten. Enten du snakker om det enkelte
menneske eller fellesskap av mennesker. Om nå
dette skulle være partier eller selve den norske
staten. Norge er i vesentlige forhold blitt styrt
fra skyggene ved hjelp av kupp og bajonetter.
Med bajonetter mener jeg også gift og pistoler.
Viss dagens ansvarlige politikere i Norge tror at
en ufarlig riksrett er det eneste som de risikerer
ved å holde fram med å kamuflere fortiden ved
hjelp av følgene av mer spill i negativ sektor, tar
de grundig feil.
Riksrett er i dette forholdet ikke relevant. Det er
et rettslig instrument som forutsetter helt andre
omstendigheter. Det forutsetter et land som er
utelukkende demokratisk styrt, med åpne valg.
Ikke et land som i virkeligheten også er styrt ved
hjelp av kupp og bajonetter. Med valg som er
lagt på overflaten av disse kriminelle
realitetene. Som maskerada. Som "maskirovka".
Hvor regjeringen bare er en front for en
fremmed makt. I virkeligheten. Som følge av
statens stalinistiske og kontradiktoriske struktur.
Viss du bryter kontradiksjonsprinsippet kan du
selvsagt ha både en totalitær og en demokratisk
stat innenfor en og samme nasjon. Til samme
tid. Hvem har sagt at en nasjon ikke kan ha to
stater? Ikke Josef Stalin i hvert fall. En russisk
dukke inneholder mange andre dukker. Dette
handler om asiatisk bedrag. Ikke om nordisk
ærlighet og blå øyne. Den åpne demokratiske
staten styrer deg og meg. Den skjulte totalitære
staten styrer samtidig den såkalt demokratiske.
For å si det grovt. Fikst lagt opp.
Medvirkning til statskupp og langvarig
fremmedstyre på et slikt grunnlag og politisk
undetrykking av egne borgere i de mest brutale
former, er selvsagt ikke en riksrettsak. Det er en
vanlig straffesak. Uansett hvilken rettsstilling en
norsk statsborger skulle ha.
Dagens politikere er i likhet med gårsdagens
politikere fanget i det samme spillet i negativ
sektor som familiene på Orderud gård er blitt
fanget i. Bare for å ta ett eksempel. Kristin
Kirkemo ble dømt til seksten års fengsel for en
straffbar unnlatelse. Som følge av å ha blitt
funnet skyldig for medvirkning til trippeldrapene
i 1999. Ikke for aktive straffbare handlinger.
Norge er intet annet enn en storfamilie på en
stor Orderud gård. Det er sannheten. Vi er en
mer eller mindre ærlig familie som er infiltrert
av profesjonelle intrigemakere utenfra. Slik at vi
er blitt narret til å medvirke til en nasjonal
maskerade for en stormakts skjulte interesser.
Med kriminelle unnlatelser og aktive handlinger
til følge blant menneskene som det er spilt med.
Spillet med dukkene er det samme. Hvordan
mennesker blir fanget i dette spillet i det
negative rom og følgelig medvirker fortløpende
til å kamuflere hva som i virkeligheten er skjedd
for å berge seg selv, følger også samme
mønster. Som på Orderud gård. Eller i Rogalands
Avis. Eller i Arbeiderpartiet på Youngstorget.
Eller i LO. Eller de mange andre stedene som
KGB har slått til. For å holde sine nyttige idioter i
Norge ved den synlige makten. For å holde det
store nasjonale og internasjonale spillet i
negativ sektor gående. Uten å bli kompromittert.
Ingen snakket om riksrett mot Vidkun Quisling
og hans statsråder fra Nasjonal Samling i 1945.
Da Berlin hadde tapt og Moskva tok over. Like
tilfeller skal behandles likt. Det er en
forutsetning for enhver rasjonell
argumentasjon. For enhver rasjonell rettstat.
For et vestlig land vel og merke. For et sant
vestlig land. Med bare én sann stat. Ikke med en
usann dobbelstat. Fra øst.
__________
(200310)
russiske dukkene kan også benyttes til å
illustrere hvordan Moskva har styrt selve Norge
fra skyggene. Nærmest fra dag til dag. Om
nødvendig.
Det karakteristiske trekket ved styringen har
vært dobbeltkryssinger. I alle sine former. Dette
har gitt seg utslag i stadig nye kupp på kupp.
Som er pakket inn i de store kuppene. Følgen er
en samling dukker. Opp gjennom historien.
Innenfor ethvert samfunnsområde. Viss du kan
tenke lateralt, og i tillegg sosialistisk, vil du se
mange russiske dukker. Selve staten Norge er
den største av dem.
Det første forkledte sovjetiske statskuppet kom i
1939. Da Moskva forlenget regjeringen
Nygaardsvolds funksjonstid med ett år. Ved å
narre Stortinget til å oppnevne seg selv for ett
år til. Med en slik følge. Det rasjonelt umulige
ble gjort selv om det var rasjonelt umulig. Noe
som særpreger bedrag.
Regjeringen Nygaardsvold hadde derfor intet
sant grunnlag. Da den satt i London fra 1940 til
1945. Den såkalte Elverumsfullmakten som
Stortinget ga regjeringen før den reiste fra
landet, er helt irrelevant for bedømmelsen av
denne regjeringens sanne legitimitet. Denne
fullmakten på Elverum er bare relevant for å
vise hvordan statskuppet året før ble maskert.
Med den følge at dette statskuppet ble forlenget
med enda mer kamuflasje. I fem år til. Alle disse
teknikkene som KGB benyttet her, har jeg
personlig opplevd og identifisert.
At heller ikke Stortinget i 1940 var sant som
følge av at det var narret til å oppnevne seg selv
på nytt året før, uten valg, har også en følge for
sannheten i den såkalte Elverumsfullmakten.
Norske politikere var da som nå fortapt i
intelligent russisk intrigespill. Norge var allerede
da falsk i ett og falsk i alt. I virkeligheten. Slik
sosialismen var. Følgene av alle disse
usannhetene var virkelige nok. De skapte
nemlig norsk historie.
Både storting og regjering hvilte hele sin
myndighetsutøvelse på falskt grunnlag i 1940.
Makten som de hadde var tilranet og gitt dem fra
Moskva. Året før. Ved hjelp av indirekte bedrag.
Uten at nordmenn forstod særlig mye av hva
som skjedde med dem.
Det neste kamuflerte statskuppet kom i 1945. Da
Moskva gjennomførte et statskupp mot den
falske regjeringen som den hadde satt inn med
statskupp i 1939. Da overtok Einar Gerhardsen
for Johan Nygaardsvold. Dette skiftet skjedde
som følge av dobbeltkryssing. Som følge av et
maskert kupp i KGB-regi. Med den følge at både
Nygaardsvold og Norge igjen ble kuppet. Senere
er skifte av statsministre, statsråder, partiledere,
sjefredaktører og mange andre skjedd som følge
av denne fremgangsmåten. Som følge av
maskerte dobbeltkryssinger. Som følge av
maskerte kupp.
Det kommunistiske modus operandi går igjen
som er rød tråd i norsk historie: Direkte og
indirekte bedrag med tvingende følger. Er du en
russisk dukke som plutselig får en ny kapslet
over deg, ser du temmelig svart på livet.
Omgivelsene dine er med ett blitt mørke. Jeg vet
det bedre enn de fleste.
Du pakker den gamle dukken inn i en ny. På
ethvert nivå. Norge ble et utstillingsvindu for
"Matryoskha". En verdensutstilling av levende
russiske dukker. Pluss mange døde også.
Først når du har identifisert hvordan historien
er blitt til, hvilke teknikker som har frembragt
følgene, kan hendelser bli satt inn i den rette
konteksten. Enten du snakker om det enkelte
menneske eller fellesskap av mennesker. Om nå
dette skulle være partier eller selve den norske
staten. Norge er i vesentlige forhold blitt styrt
fra skyggene ved hjelp av kupp og bajonetter.
Med bajonetter mener jeg også gift og pistoler.
Viss dagens ansvarlige politikere i Norge tror at
en ufarlig riksrett er det eneste som de risikerer
ved å holde fram med å kamuflere fortiden ved
hjelp av følgene av mer spill i negativ sektor, tar
de grundig feil.
Riksrett er i dette forholdet ikke relevant. Det er
et rettslig instrument som forutsetter helt andre
omstendigheter. Det forutsetter et land som er
utelukkende demokratisk styrt, med åpne valg.
Ikke et land som i virkeligheten også er styrt ved
hjelp av kupp og bajonetter. Med valg som er
lagt på overflaten av disse kriminelle
realitetene. Som maskerada. Som "maskirovka".
Hvor regjeringen bare er en front for en
fremmed makt. I virkeligheten. Som følge av
statens stalinistiske og kontradiktoriske struktur.
Viss du bryter kontradiksjonsprinsippet kan du
selvsagt ha både en totalitær og en demokratisk
stat innenfor en og samme nasjon. Til samme
tid. Hvem har sagt at en nasjon ikke kan ha to
stater? Ikke Josef Stalin i hvert fall. En russisk
dukke inneholder mange andre dukker. Dette
handler om asiatisk bedrag. Ikke om nordisk
ærlighet og blå øyne. Den åpne demokratiske
staten styrer deg og meg. Den skjulte totalitære
staten styrer samtidig den såkalt demokratiske.
For å si det grovt. Fikst lagt opp.
Medvirkning til statskupp og langvarig
fremmedstyre på et slikt grunnlag og politisk
undetrykking av egne borgere i de mest brutale
former, er selvsagt ikke en riksrettsak. Det er en
vanlig straffesak. Uansett hvilken rettsstilling en
norsk statsborger skulle ha.
Dagens politikere er i likhet med gårsdagens
politikere fanget i det samme spillet i negativ
sektor som familiene på Orderud gård er blitt
fanget i. Bare for å ta ett eksempel. Kristin
Kirkemo ble dømt til seksten års fengsel for en
straffbar unnlatelse. Som følge av å ha blitt
funnet skyldig for medvirkning til trippeldrapene
i 1999. Ikke for aktive straffbare handlinger.
Norge er intet annet enn en storfamilie på en
stor Orderud gård. Det er sannheten. Vi er en
mer eller mindre ærlig familie som er infiltrert
av profesjonelle intrigemakere utenfra. Slik at vi
er blitt narret til å medvirke til en nasjonal
maskerade for en stormakts skjulte interesser.
Med kriminelle unnlatelser og aktive handlinger
til følge blant menneskene som det er spilt med.
Spillet med dukkene er det samme. Hvordan
mennesker blir fanget i dette spillet i det
negative rom og følgelig medvirker fortløpende
til å kamuflere hva som i virkeligheten er skjedd
for å berge seg selv, følger også samme
mønster. Som på Orderud gård. Eller i Rogalands
Avis. Eller i Arbeiderpartiet på Youngstorget.
Eller i LO. Eller de mange andre stedene som
KGB har slått til. For å holde sine nyttige idioter i
Norge ved den synlige makten. For å holde det
store nasjonale og internasjonale spillet i
negativ sektor gående. Uten å bli kompromittert.
Ingen snakket om riksrett mot Vidkun Quisling
og hans statsråder fra Nasjonal Samling i 1945.
Da Berlin hadde tapt og Moskva tok over. Like
tilfeller skal behandles likt. Det er en
forutsetning for enhver rasjonell
argumentasjon. For enhver rasjonell rettstat.
For et vestlig land vel og merke. For et sant
vestlig land. Med bare én sann stat. Ikke med en
usann dobbelstat. Fra øst.
__________
(200310)
| "Det er ikke de som stemmer som betyr noe. Det er de som teller stemmene som betyr noe" Josef Stalin ______________________________ |
Kuppene i kuppene
| Krigskorset til kommunister som mer maskerada? |
| ASBJØRN SUNDE var spesialist i å drepe andre mennesker. Særlig var han god til å skjære strupen over med kniv. Såkalte stille drap. Sunde begynte med drap allerede som frivillig under den spanske borgerkrigen. Senere ble han medlem av den såkalte "Osvald-gruppen". Som på vegne av Sovjetunionen drev med drap og sabotasje i Norge. Vel og merke ble ikke denne kommunistiske gruppen aktivert før Nazi-Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen sommeren 1941. Dette var en gruppe norske etterretningsagenter som arbeidet for sovjetkommunistiske mål. Den var allerede i sving før krigen ute i Europa under ledelse av den senere stasi-sjefen Ernst Wollweber i Øst-Tyskland. Å betegne en slik gruppe som en motstandsbevegelse er temmelig misvisende. Det kamuflerer i seg selv virkeligheten. Dette var en samling negative og positive kontakter for Josef Stalins etterretningstjeneste. Det var en motstandsbevegelse mot nazismen. Fra det øyeblikk alliansen mellom Berlin og Moskva opphørte. Gruppen sloss ikke mot tysk okkupasjon av Norge. Ikke før Stalin og Hitler røk uklar. Noe historikere har lett for å overse. Gruppen stanset å operere på egenhånd mot slutten av 1944. Da Moskva hadde overtatt kontrollen over den langt mer intelligente Jens Christian Hauge og Milorg fra de tapende tyske sikkerhetstjenestene. Hauges oppgave hadde vært den stikk motsatte av Osvald-gruppens. Som hadde drept og sabotert på vegne av Moskva. Hauge hadde jo vært et tysk fluepapir i nazistenes kontraspionasje og skulle infiltrere slike kommunistiske og britiske miljøer og angi dem som forsøkte å skade okkupasjonsstyrkene. Det var slike folk den slue Josef Stalin tok over fra tyskerne mot slutten av krigen. Det ga Moskva livslang lojalitet. Det var slike som Hauge som skulle stå fremst i fylkingen for Moskva etter krigen, ikke kommunister og enkle sabotører. De fikk alle en annen rolle i det sovjetiske spillet i negativ sektor. Asbjørn Sunde og de andre medlemmene av den såkalte Osvald-gruppen, er gode eksempler på hvor kynisk og hensynsløst den Røde Hær og de hemmelige sovjetiske tjenestene benyttet egne folk og soldater. Når du var brukt til en oppgave, ble du ikke bare vraket, men du ble benyttet til å kamuflere de videre sovjetiske aktivitetene i området som var aktuell stridsplass. Slik som i Norge. Dette er klassisk Maskirovka. Bruk og gjenbruk går igjen. Særlig på den politiske venstresiden i Norge. Som systematisk er benyttet som husdyr i spillet i negativ sektor. Da Stalins hemmelige politi hadde gjennomført et vellykket og maskert statskupp i Norge våren 1945, med Arbeiderpartiet som grunnlag og Einar Gerhardsen som stråmann, hadde sovjeterne selvsagt ikke lenger bruk for nordmenn som hadde drept og sabotert for dem under krigen. Dette var jo et system som skjøt egne soldater når de vendte hjem fra krigsfangenskap i utlandet. Etter bruk. Nå var det tvert om viktig for Moskva å skape en illusjon om stor avstand mellom den kuppinnsatte regjeringen til Gerhardsen og disse kommunistiske sabotørene og drapsmennene. For å legitimere og kamuflere statskuppet bedre. Hvordan benytte Osvald-gruppen til å maskere at Moskva satt med den virkelige makten i Norge etter 1945? Selvsagt ved å behandle disse folkene som spedalske, ikke gi dem noe honnør for innsatsen, ingen medaljer eller ros. De ble brutalt skjøvet ut i kulden. Slik også Norges Kommunistiske Parti skulle bli i norsk politikk. Du gjør nemlig det stikk motsatte av hva normale mennesker oppfatter som naturlig. Noe som skaper illusjoner. Noe som skaper bedrag. Denne teknikken skulle gå igjen som en rød tråd i norsk etterkrigspolitikk. De rette illusjonene skaper du ved hjelp av kontradiksjoner. De skaper magien. Som narrer deg og meg til å bli villfart i historien. Den personlige historien min er full av disse teknikkene. Den er kort og godt en serie følger av kontinuerlig bedrag. Etter akkurat denne oppskriften. Jeg er vel trolig den som kjenner Hauge & Co og KGB best på kroppen her til lands. Når helter for Moskva under krigen blir uglesett etter krigen, kan ingen mistenke norske myndigheter for å være under innflytelse av Moskva. Dette er ikke logisk. Så denne villfarelsen ble lett skapt, forsterket og utnyttet fra Moskva. Ved en slik smart kontradiksjon i politikken. Behandlingen av Asbjørn Sunde og Osvald-gruppen kamuflerte det langt større spillet i hovedstaden. Det var et spill som skulle bli enda større. Da Norge ble benyttet som trojansk hest hos USA fra 1949. Da landet ble meldt inn i NATO på falske premisser. Asbjørn Sunde var likevel en mann som kunne brukes på nytt av Moskva. Etter at Norge ble medlem av NATO, hadde KGB behov for spioner. Som kunne ofres i Norge. Med jevne mellomrom. For å holde den store maskeradaen gående i forhold til hovedmotstanderen USA og andre vestlige land. Så den ikke altfor gløgge drapsmannen Asbjørn Sunde ble snart viklet inn i et intrigespill, en spionhistorie ble etter hvert fabrikert, det norske overvåkingspolitiet bet på agnet fra Moskva, og Sunde ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen i 1954. Han fikk åtte års fengsel og ble mesterlig benyttet til å befeste villfarelsen av Norge som er trofast vestlig NATO-land. Fikst. Han skulle ikke bli den siste nordmannen som ble brukt. Så kynisk. På denne måten. Slik er politisk husdyrhold i den sosialistiske verdenen. I Norge falt ingen Berlinmur i 1989. Så nå i 2010 vil lederen for Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, benytte Asbjørn Sunde nok en gang. For å maskere sosialismens virkelige historie her til lands. SV ønsker å gi Sunde og de andre kommunistiske drapsmennene fra krigens dager "Krigskorset". Da regjeringen i fjor sommer besluttet å begynne å dele ut denne krigsmedaljen igjen, blant andre til norske spesialsoldater i Afghanistan, skjedde dette vedtaket på grunnlag av et kompromiss i regjeringen. SV fikk løfte om at Asbjørn Sunde og kommunistene fra krigens dager skulle få "Krigskorset". Slik at den store innsatsen for Josef Stalin og Moskva i ettertid kan kamufleres som en stor innsats for fedrelandet Norge. Fikst. I stedet for å avsløre den mørke fortiden, har vi altså en regjering som fortsetter å tilsløre den. Med stadig nye mørke gjerninger. Tjue år etter Berlin-murens fall. Selv om noen i regjeringen nå ser ut til å ha fått kalde føtter, er likevel slike fremstøt følgen av å snu den kalde krigens utfall på hodet. Slik vi gjorde etter sovjetkommunismens kollaps for tjue år siden. Sosialismens sanne gjerninger blir stadig gjort mer usanne. Sovjetkommunismen var til slutt nasjonal, men ikke norsk. Den kamuflerte russisk nasjonalisme. Ganske enkelt. Alt annet er "Maskirovka". ________________ 230310 |
JOSEF STALIN tok siste stikk i kampen om
Norge i 1945. Dette faktum gjenspeiler
maktforholdene her til lands den dag i dag.
Den såkalte motstandsbevegelsen i Norge
bestod enkelt sagt av aktiviteten her i landet
til profesjonelle etterretningsvesen fra tre
stormakter. Nemlig Storbritannia,
Sovjetunionen og Tyskland. Disse arbeidet for
egne nasjonale mål, ikke norske. De gjorde i
virkeligheten ikke motstand, men angrep
hverandre. Denne kampen i skyggene skapte
den norske krigshistorien her hjemme.
Nordmenn som arbeidet for disse
etterretningstjenestene var stort sett negative
kontakter. De færreste nordmenn visste hvem
de egentlig utførte oppdrag for. I ettertid å
skape en illusjon av at tre stormakters
etterretningsarbeid i Norge var norsk
motstandsarbeid i en norsk
motstandsbevegelse, har ikke hatt annet mål
enn å maskere de virkelige maktforholdene i
Norge i samtid. Det har tjent sovjetiske og
russiske formål.
Bare navnet "Hjemmefrontmuseet" er
maskirovka. Et sovjetisk bedrag. Som følgelig
er blitt et nasjonalt bedrag. Det fantes ingen
norsk hjemmefront. I virkeligheten. De fantes
bare utenlandsk etterretning som sloss om
kontrollen over strategiske forhold. Med
nordmenn i tjeneste. Moskva vant.
Osvaldgruppen var fra første stund en
sovjetisk styrt etterretningsgruppe. Milorg var
- om ikke fra første stund - så fra tidlig av en
tysk styrt etterretningsgruppe. Kuppet og
formet av den tyske sikkerhetstjenesten for å
fange opp norske opposisjonelle og ikke minst
kontrollere aktiviteten til britisk og sovjetisk
etterretning i Norge. Dette var nazistenes svar
på sovjetiske "The Trust" fra før krigen. Dette
var profesjonelle metoder som nordmenn helt
fram til i dag har vansker med å håndtere.
Da Sovjetunionen tok over makten i dette
tyske fluepapiret i 1944, og Jens Christian
Hauge med flere snudde kappen som følge av
krigens gang, ga Moskva Osvaldgruppen
straks ordre om å innstille drap og
sabotasjeaksjoner mot tyskerne. Stalin
konsentrerte det sovjetiske
etterretningsarbeidet om Milorg og narret
tyskerne til å lividere dem som han ikke
regnet med ville støtte ham. Pluss selv
likvidere dem som kunne kjenne Hauge og
andre overløperes sanne fortid. De mange
likvidasjonene mot slutten av krigen, tjente
sovjetiske formål. Ikke norske. Disse drapene
hadde maskirovka til følge.
Sovjetunionen skaffet seg slik indirekte
kontroll over de vel 40 000 norske
politisoldatene som ble samlet mot slutten av
krigen. Gutta på skauen. Med grunnlag i
denne militære makten i Milorg og den
politiske i Arbeiderpartiet - som Moskva hadde
kontroll over allerede før krigen, gjennomførte
Sovjetunionen et nytt maskert statskupp i
Norge våren 1945.
Når Kristin Halvorsen og SV nå ønsker å gi
"Krigskorset" til Asbjørn Sunde og
medlemmer av Osvald-gruppen, er dette et
bevis på at ringen er sluttet. SV vil med slik
maskerada legitimere eget og sosialistisk
maktgrunnlag av i dag. Som ikke har endret
seg siden krigen. I virkeligheten. Bare
Sovjetunionen er blitt borte. Det er ikke
Russland. Som selvsagt ønsker å beholde
kontrollen i Norge. Med røffe metoder om så
er. Av strategiske hensyn.
Dette står i motsetning til hva USA, Tyskland
og Storbritannia ønsker. I grunnen har ikke
mye forandret seg på sytti år. Jorden er den
samme. Norge ligger hvor det ligger. Nyttige
idioter er fortsatt idioter. Basta. Dragkampen i
skyggene følger kjente mønster, og selv om
menneskene skifter, er selve mennesket det
samme. "Nesten alt i livet dreier seg om
mennesker. Vi kan ikke vite for mye om dem".
Som Jens Christian Hauge en gang sa. Hauge
var et av de mange menneskene i Norge som
vi visste altfor lite om. Norge var et av de land
som verken andre land eller vi som bor her
visste nok om. Heller ikke nå, 65 år siden
Norge gjenvant en frihet som for mange
maskerte slaveri.
___________________
250310
Norge i 1945. Dette faktum gjenspeiler
maktforholdene her til lands den dag i dag.
Den såkalte motstandsbevegelsen i Norge
bestod enkelt sagt av aktiviteten her i landet
til profesjonelle etterretningsvesen fra tre
stormakter. Nemlig Storbritannia,
Sovjetunionen og Tyskland. Disse arbeidet for
egne nasjonale mål, ikke norske. De gjorde i
virkeligheten ikke motstand, men angrep
hverandre. Denne kampen i skyggene skapte
den norske krigshistorien her hjemme.
Nordmenn som arbeidet for disse
etterretningstjenestene var stort sett negative
kontakter. De færreste nordmenn visste hvem
de egentlig utførte oppdrag for. I ettertid å
skape en illusjon av at tre stormakters
etterretningsarbeid i Norge var norsk
motstandsarbeid i en norsk
motstandsbevegelse, har ikke hatt annet mål
enn å maskere de virkelige maktforholdene i
Norge i samtid. Det har tjent sovjetiske og
russiske formål.
Bare navnet "Hjemmefrontmuseet" er
maskirovka. Et sovjetisk bedrag. Som følgelig
er blitt et nasjonalt bedrag. Det fantes ingen
norsk hjemmefront. I virkeligheten. De fantes
bare utenlandsk etterretning som sloss om
kontrollen over strategiske forhold. Med
nordmenn i tjeneste. Moskva vant.
Osvaldgruppen var fra første stund en
sovjetisk styrt etterretningsgruppe. Milorg var
- om ikke fra første stund - så fra tidlig av en
tysk styrt etterretningsgruppe. Kuppet og
formet av den tyske sikkerhetstjenesten for å
fange opp norske opposisjonelle og ikke minst
kontrollere aktiviteten til britisk og sovjetisk
etterretning i Norge. Dette var nazistenes svar
på sovjetiske "The Trust" fra før krigen. Dette
var profesjonelle metoder som nordmenn helt
fram til i dag har vansker med å håndtere.
Da Sovjetunionen tok over makten i dette
tyske fluepapiret i 1944, og Jens Christian
Hauge med flere snudde kappen som følge av
krigens gang, ga Moskva Osvaldgruppen
straks ordre om å innstille drap og
sabotasjeaksjoner mot tyskerne. Stalin
konsentrerte det sovjetiske
etterretningsarbeidet om Milorg og narret
tyskerne til å lividere dem som han ikke
regnet med ville støtte ham. Pluss selv
likvidere dem som kunne kjenne Hauge og
andre overløperes sanne fortid. De mange
likvidasjonene mot slutten av krigen, tjente
sovjetiske formål. Ikke norske. Disse drapene
hadde maskirovka til følge.
Sovjetunionen skaffet seg slik indirekte
kontroll over de vel 40 000 norske
politisoldatene som ble samlet mot slutten av
krigen. Gutta på skauen. Med grunnlag i
denne militære makten i Milorg og den
politiske i Arbeiderpartiet - som Moskva hadde
kontroll over allerede før krigen, gjennomførte
Sovjetunionen et nytt maskert statskupp i
Norge våren 1945.
Når Kristin Halvorsen og SV nå ønsker å gi
"Krigskorset" til Asbjørn Sunde og
medlemmer av Osvald-gruppen, er dette et
bevis på at ringen er sluttet. SV vil med slik
maskerada legitimere eget og sosialistisk
maktgrunnlag av i dag. Som ikke har endret
seg siden krigen. I virkeligheten. Bare
Sovjetunionen er blitt borte. Det er ikke
Russland. Som selvsagt ønsker å beholde
kontrollen i Norge. Med røffe metoder om så
er. Av strategiske hensyn.
Dette står i motsetning til hva USA, Tyskland
og Storbritannia ønsker. I grunnen har ikke
mye forandret seg på sytti år. Jorden er den
samme. Norge ligger hvor det ligger. Nyttige
idioter er fortsatt idioter. Basta. Dragkampen i
skyggene følger kjente mønster, og selv om
menneskene skifter, er selve mennesket det
samme. "Nesten alt i livet dreier seg om
mennesker. Vi kan ikke vite for mye om dem".
Som Jens Christian Hauge en gang sa. Hauge
var et av de mange menneskene i Norge som
vi visste altfor lite om. Norge var et av de land
som verken andre land eller vi som bor her
visste nok om. Heller ikke nå, 65 år siden
Norge gjenvant en frihet som for mange
maskerte slaveri.
___________________
250310
Tok siste stikk
| "Once upon a time, unintentionally, And probably hazarding a guess, Hegel called the historian a prophet Predicting in reverse. B. Pasternak |
"Målet var å binde så mye
tyske stridskrefter som
mulig her i landet, slik at vi
kunne avlaste østfronten en
del"
Dette sa Asbjørn "Osvald" Sunde
i et radiointervju med NRK i 1968. For
denne innsatsen for Sovjetunionen,
ønsker Kristin Halvorsen og
Sosialistisk Venstreparti (SV) nå i 2010
å gi Sunde og andre medlemmer av
denne likvidasjonsgruppen norsk
forsvars høyeste utmerkelse,
"Krigskorset."
Det er rasjonelt umulig å gi
medlemmene av Osvald-gruppen
"Krigskorset" ut fra nasjonale, norske
hensyn. Det kan skje utelukkende ut fra
russiske hensyn. For Osvald-gruppen
var direkte styrt fra Moskva. Slik viser
SV sitt sanne jeg. Sitt sanne ansikt.
Selv i dag - tjue år etter Berlin-murens
fall.
For Asbjørn Sunde og hans
likvidasjons- og sabotasjegruppe
begynte ikke krigen 9. april 1940. Den
begynte 22. juni 1941. Da Tyskland
angrep Sovjetunionen. Likevel
oppfyller denne gruppen nå alle vilkår
for å få "Krigskorset" fra den sittende
norske regjeringen. Forskriftene ble
endret av Forsvarsdepartementet i fjor
etter press fra SV.
Når regjeringen tillegger den
sovjetstyrte seriemorderen Asbjørn
Sunde med stiletten, nasjonale motiver
i ettertid, og vurderer å gi ham
"Krigskorset", bygger dette på et
historisk falsum. En usannhet blir i
ettertid lappet over det sanne forholdet
i fortid med den følge at fortiden blir
maskert med en usannhet. Denne
KGB-teknikken har jeg selv vært utsatt
for. Regjeringen forsøker seg på et nytt
bedrag av det norske folk.
En profesjonell etterretningsanalyse
avdekker fort de virkelige forhold. Når
tidspunktet for Osvald-gruppens
aktivering fant sted (1941) og når den
ble deaktivert (1944), viser at det ikke er
noen korrelasjon mellom denne
aktiviteten og den øvrige
krigsaktiviteten i Norge. Som fant sted
mellom 1940 og 1945.
Tvert om finnes korrelasjonen mellom
sovjetiske interesser og denne norske
likvidasjongruppens aktiviteter. Noe
Asbjørn Sunde selv innrømmet helt
åpent i et radiointervju med NRK i 1968.
Hadde ikke slike likvidasjons- og
sabotasjegrupper som Sundes
eksistert også etter Berlin-murens fall i
1989, ville verken Arbeiderpartiet eller
SV ha hatt regjeringsmakt i dag. Dette
er den brutale sannheten.
Sannheten er alltid den samme gamle
historien.
De gode hjelperne er alltid med. Fra
skyggene. Med stiletter eller andre
våpen. Så SV kan finne flere kandidater
til Krigskorset fra nyere tid. Viss partiet
ønsker. Noe SV neppe gjør.
For uten dødsskvadroner og maskerte
drap stopper Norge. Da ville landet bli
et langt mindre fredfullt sted. Ingen ville
lenger føre den skitne krigen fra
mørket. Som har til følge at Kjell Magne
Bondevik, Kristin Halvorsen, Jens
Stoltenberg og alle de andre på
overflaten i norsk politikk, lever så
fredelig her hjemme og kan bruke
oljepenger til å eksportere egen
fortreffelighet og fredsvisjoner.
___________
tyske stridskrefter som
mulig her i landet, slik at vi
kunne avlaste østfronten en
del"
Dette sa Asbjørn "Osvald" Sunde
i et radiointervju med NRK i 1968. For
denne innsatsen for Sovjetunionen,
ønsker Kristin Halvorsen og
Sosialistisk Venstreparti (SV) nå i 2010
å gi Sunde og andre medlemmer av
denne likvidasjonsgruppen norsk
forsvars høyeste utmerkelse,
"Krigskorset."
Det er rasjonelt umulig å gi
medlemmene av Osvald-gruppen
"Krigskorset" ut fra nasjonale, norske
hensyn. Det kan skje utelukkende ut fra
russiske hensyn. For Osvald-gruppen
var direkte styrt fra Moskva. Slik viser
SV sitt sanne jeg. Sitt sanne ansikt.
Selv i dag - tjue år etter Berlin-murens
fall.
For Asbjørn Sunde og hans
likvidasjons- og sabotasjegruppe
begynte ikke krigen 9. april 1940. Den
begynte 22. juni 1941. Da Tyskland
angrep Sovjetunionen. Likevel
oppfyller denne gruppen nå alle vilkår
for å få "Krigskorset" fra den sittende
norske regjeringen. Forskriftene ble
endret av Forsvarsdepartementet i fjor
etter press fra SV.
Når regjeringen tillegger den
sovjetstyrte seriemorderen Asbjørn
Sunde med stiletten, nasjonale motiver
i ettertid, og vurderer å gi ham
"Krigskorset", bygger dette på et
historisk falsum. En usannhet blir i
ettertid lappet over det sanne forholdet
i fortid med den følge at fortiden blir
maskert med en usannhet. Denne
KGB-teknikken har jeg selv vært utsatt
for. Regjeringen forsøker seg på et nytt
bedrag av det norske folk.
En profesjonell etterretningsanalyse
avdekker fort de virkelige forhold. Når
tidspunktet for Osvald-gruppens
aktivering fant sted (1941) og når den
ble deaktivert (1944), viser at det ikke er
noen korrelasjon mellom denne
aktiviteten og den øvrige
krigsaktiviteten i Norge. Som fant sted
mellom 1940 og 1945.
Tvert om finnes korrelasjonen mellom
sovjetiske interesser og denne norske
likvidasjongruppens aktiviteter. Noe
Asbjørn Sunde selv innrømmet helt
åpent i et radiointervju med NRK i 1968.
Hadde ikke slike likvidasjons- og
sabotasjegrupper som Sundes
eksistert også etter Berlin-murens fall i
1989, ville verken Arbeiderpartiet eller
SV ha hatt regjeringsmakt i dag. Dette
er den brutale sannheten.
Sannheten er alltid den samme gamle
historien.
De gode hjelperne er alltid med. Fra
skyggene. Med stiletter eller andre
våpen. Så SV kan finne flere kandidater
til Krigskorset fra nyere tid. Viss partiet
ønsker. Noe SV neppe gjør.
For uten dødsskvadroner og maskerte
drap stopper Norge. Da ville landet bli
et langt mindre fredfullt sted. Ingen ville
lenger føre den skitne krigen fra
mørket. Som har til følge at Kjell Magne
Bondevik, Kristin Halvorsen, Jens
Stoltenberg og alle de andre på
overflaten i norsk politikk, lever så
fredelig her hjemme og kan bruke
oljepenger til å eksportere egen
fortreffelighet og fredsvisjoner.
___________
NRK BRENNPUNKT sendte 23. mars 2010
en reportasje om drapsmennene og
sabotørene i den Moskva-styrte
etterretningsorganisasjonen
Osvald-gruppa. Av denne gikk det fram
at gruppen ble aktivert fra Moskva i
1941 og oppløst etter direkte ordre fra
det samme Moskva i 1944.
Likvidasjonene som ble utført på
oppdrag fra Moskva, hadde represalier
fra tyskerne til følge for andre
nordmenn. Men dette var et hensyn som
Moskva ikke tilla vekt. Sunde og hans
gruppe opererte ikke ut fra hensyn til
den norske befolkningen, men ut fra
hensyn til den sovjetiske. Så om andre
nordmenn mistet livet som følge av
tyske straffereaksjoner, betydde
ingenting.
De fleste i Osvald-gruppen visste ikke at
de arbeidet for NKVD (senere KGB) i
Moskva. De var negative kontakter. Med
andre ord nyttige idioter. Sunde fortalte
dem aldri hvem som var den virkelige
oppdragsgiveren. KGB beholdt for øvrig
alltid et klart skille mellom agenter og
nasjonale kommunistpartier, som for
eksempel NKP her i Norge. Det var
sjelden eller aldri slik direkte kontakt.
Høy grad av oppdeling i seksjoner uten
innbyrdes forbindelser, eller
fragmentering som russerne kaller det,
har alltid særpreget KGBs styring av
NKP, Arbeiderpartiet og ulike
etterretningsgrupper som skulle
understøtte sovjetiske interesser og
fronter. De ulike trådene er blitt samlet i
Moskva. Det er stort sett der noen har
snakket sammen.
Å finansiere slike operasjoner med
bankrøveri, har vært en vanlig
KGB-metode helt fra årene før det
sosialistiske statskuppet i Moskva i
1917. Å røve banker gjorde
Osvald-gruppen også. Prinsippet gjelder
også i dag, men metodene er mer
raffinerte, og fremmede statskasser er
også innen rekkevidde. Utbyttet er langt
større.
NRK Brennpunkts reportasje inneholder
et radiointervju med Asbjørn Sunde fra
1968. Sunde legger her ikkje skjul på at
det var sovjetiske hensyn, ikke norske,
som styrte alt som likvidasjonsgruppen
foretok seg. For ham begynte krigen
først 22. juni 1941. Da Tyskland ikke
lenger var alliert med Sovjetunionen,
men gikk til angrep på den sosialistiske
stormakten.
Her følger et utdrag fra dette
NRK-programmet:
"Gjennom hele krigen var
Osvald-gruppa underlagt
partisankomiteen i den sovjetiske
etterretningstjenesten NKVD, forløperen
til KGB. Det startet med at Sunde gikk
inn i det internasjonale
sabotasjenettverket
"Wollweber-organisasjonen", før krigen.
Wollweber var underlagt de hemmelige
tjenestene i Moskva og Osvald-gruppa
ble en videreføring av
Wollweber-organisasjonen.
Intervjuer: "Var De medlem av
kommunistpartiet?"
Sunde: "Nei, jeg var ikke medlem."
Intervjuer: "Men kommunist av
overtydning?"
Sunde: "Revolusjonær av overtydning,
ja".
Intervjuer: "Antifascistisk?"
Sunde: "Antifascistisk."
Da Sunde startet sabotasjeaksjonene
mot tyskerne sommeren 1941, var det
en direkte følge av at Hitler brøt
ikke-angrepspakten med Stalin og
angrep Sovjet på østfronten 22. juni
1941.
Sunde: "Ja, da var krigen vi hadde
venta på et faktum, og vi satte da i gang
så fort vi kunne."
Intervjuer: "Motivet var å hjelpe Sovjet
først og fremst?"
Sunde: "Ja, det var å forsøke å binde så
mye tyske stridskrefter som mulig her i
landet, slik at vi kunne avlaste
østfronten en del".
Sitat slutt.
_________
250310
***
"ikke alle var helter", skriver forfatter Egil
Ulateig om Asbjørn Sunde i en kronikk i
Aftenposten 6. april 2010. Ulateig har
skrevet en rekke bøker om krigen, blant
annet en biografi om Sunde fra 1989.
Ulateig slår fast at Sunde først og fremst
var soldat i Stalins hemmelige hær. Både
før og etter krigen.
en reportasje om drapsmennene og
sabotørene i den Moskva-styrte
etterretningsorganisasjonen
Osvald-gruppa. Av denne gikk det fram
at gruppen ble aktivert fra Moskva i
1941 og oppløst etter direkte ordre fra
det samme Moskva i 1944.
Likvidasjonene som ble utført på
oppdrag fra Moskva, hadde represalier
fra tyskerne til følge for andre
nordmenn. Men dette var et hensyn som
Moskva ikke tilla vekt. Sunde og hans
gruppe opererte ikke ut fra hensyn til
den norske befolkningen, men ut fra
hensyn til den sovjetiske. Så om andre
nordmenn mistet livet som følge av
tyske straffereaksjoner, betydde
ingenting.
De fleste i Osvald-gruppen visste ikke at
de arbeidet for NKVD (senere KGB) i
Moskva. De var negative kontakter. Med
andre ord nyttige idioter. Sunde fortalte
dem aldri hvem som var den virkelige
oppdragsgiveren. KGB beholdt for øvrig
alltid et klart skille mellom agenter og
nasjonale kommunistpartier, som for
eksempel NKP her i Norge. Det var
sjelden eller aldri slik direkte kontakt.
Høy grad av oppdeling i seksjoner uten
innbyrdes forbindelser, eller
fragmentering som russerne kaller det,
har alltid særpreget KGBs styring av
NKP, Arbeiderpartiet og ulike
etterretningsgrupper som skulle
understøtte sovjetiske interesser og
fronter. De ulike trådene er blitt samlet i
Moskva. Det er stort sett der noen har
snakket sammen.
Å finansiere slike operasjoner med
bankrøveri, har vært en vanlig
KGB-metode helt fra årene før det
sosialistiske statskuppet i Moskva i
1917. Å røve banker gjorde
Osvald-gruppen også. Prinsippet gjelder
også i dag, men metodene er mer
raffinerte, og fremmede statskasser er
også innen rekkevidde. Utbyttet er langt
større.
NRK Brennpunkts reportasje inneholder
et radiointervju med Asbjørn Sunde fra
1968. Sunde legger her ikkje skjul på at
det var sovjetiske hensyn, ikke norske,
som styrte alt som likvidasjonsgruppen
foretok seg. For ham begynte krigen
først 22. juni 1941. Da Tyskland ikke
lenger var alliert med Sovjetunionen,
men gikk til angrep på den sosialistiske
stormakten.
Her følger et utdrag fra dette
NRK-programmet:
"Gjennom hele krigen var
Osvald-gruppa underlagt
partisankomiteen i den sovjetiske
etterretningstjenesten NKVD, forløperen
til KGB. Det startet med at Sunde gikk
inn i det internasjonale
sabotasjenettverket
"Wollweber-organisasjonen", før krigen.
Wollweber var underlagt de hemmelige
tjenestene i Moskva og Osvald-gruppa
ble en videreføring av
Wollweber-organisasjonen.
Intervjuer: "Var De medlem av
kommunistpartiet?"
Sunde: "Nei, jeg var ikke medlem."
Intervjuer: "Men kommunist av
overtydning?"
Sunde: "Revolusjonær av overtydning,
ja".
Intervjuer: "Antifascistisk?"
Sunde: "Antifascistisk."
Da Sunde startet sabotasjeaksjonene
mot tyskerne sommeren 1941, var det
en direkte følge av at Hitler brøt
ikke-angrepspakten med Stalin og
angrep Sovjet på østfronten 22. juni
1941.
Sunde: "Ja, da var krigen vi hadde
venta på et faktum, og vi satte da i gang
så fort vi kunne."
Intervjuer: "Motivet var å hjelpe Sovjet
først og fremst?"
Sunde: "Ja, det var å forsøke å binde så
mye tyske stridskrefter som mulig her i
landet, slik at vi kunne avlaste
østfronten en del".
Sitat slutt.
_________
250310
***
"ikke alle var helter", skriver forfatter Egil
Ulateig om Asbjørn Sunde i en kronikk i
Aftenposten 6. april 2010. Ulateig har
skrevet en rekke bøker om krigen, blant
annet en biografi om Sunde fra 1989.
Ulateig slår fast at Sunde først og fremst
var soldat i Stalins hemmelige hær. Både
før og etter krigen.
Krigen var et faktum
"Ja, da var krigen vi hadde venta på
et faktum, og vi satte da i gang så
fort vi kunne"
Asbjørn "Osvald" Sunde om krigens
begynnelse - 22. juni 1941
____________________________
"Ja, da var krigen vi hadde venta på
et faktum, og vi satte da i gang så
fort vi kunne"
Asbjørn "Osvald" Sunde om krigens
begynnelse - 22. juni 1941
____________________________
| Ingen demokratisk regjering At Norge hadde en demokratisk valgt regjering da tyskerne okkuperte landet i 1940, er en villfarelse som er skapt, befestet og utnyttet i alle år siden. Norge hadde en demokratisk valgt regjering fram til 1939. Senere hadde vi en regjering som var satt inn ved et kupp som følge av et klassisk KGB-knep. Hvor det ble benyttet indirekte bedrag. Stortinget ble i 1939 narret til å oppnevne seg selv for ett år til. Uten valg! Med den indirekte følge at regjeringen Nygaardsvold fortsatte å regjere. Uten å ha grunnlag i et valgt storting lenger. Følgelig var regjeringen heller ikke lenger demokratisk. Denne regjeringen, som i virkeligheten var en sovjetisk front, fortsatte i funksjonen fram til 1945. Uten at den ble noe sannere med årene. Moskva kjørte etter krigsslutt et nytt statskupp mot den regjeringen som var kuppet til makten i 1939. Nå ble Einar Gerhardsen leder for den sovjetiske fronten i Norge. Du blir dobeltkrysset inn, du blir dobbeltkrysset ut. Kupp på kupp altså. En presis analyse av de faktiske forhold avdekker følgene av dette spillet i negativ sektor. Da blir bedraget avslørt. Teknikken og modus operandi er samme som ble benyttet mot meg som sjefredaktør for Rogalands Avis på nitti-tallet. Du blir dobbeltkrysset inn, du blir dobbeltkrysset ut. Slik var karrieren min i arbeiderbevegelsen også. Kupp på kupp og indirekte bedrag går igjen. Kontinuerlig. Med andre ord en hendelsene falske i ett og falske i alt. Bedraget er konsistent og konsekvent. Etter samme sosialistiske oppskrift fra KGB. Mennesker blir narret til å handle og beslutte på grunnlag av illusjoner. Noe virkelig årsaks og virkningsforhold mellom hendelser eksisterer ikke. Ved nærmere undersøkelser. Slik er følgene av magi. En av de mange slike illusjonene i norsk historie er altså at regjeringen Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet var "demokratisk valgt" i 1940. Dette er en usannhet. I virkeligheten. |
Smart bedrag eller smart jus?
GROVT BEDRAGERI mot Den Norske Stat: Når du kjenner
bedragteknikkene som blir benyttet, kan det være en lett sak å
bevise for eksempel grovt bedrageri. Du må bare ikke la enorme
beløp og følgene av all røken og speilene forvirre deg i analysen.
Når du skal finne ut hva som virkelig er skjedd.
Jeg synes det bare er fantastisk å se hvor lett godt gasjerte
advokater går seg vill i bedragoperasjoner. Dels skyldes dette at
jurister er rasjonelle mennesker. Som lettest lar seg lure av magi
og bedrag. Det skyldes også en særnorsk kommunistinfiltrert jus.
Som har fått festet grepet etter krigen. Hvor alle rettsforhold kan
bli fragmentert. Et fenomen som er blitt internasjonalt. Bare se
på den eksplosive fragmenteringen av ulike finansprodukter det
siste tiåret. Som har lurt folk trill rundt og skapt en verdenskrise.
Jurister i Norge poengterer stadig at jus ikke er logikk. Slik
avdøde professor Johs. Andenæs sa det en gang. Senest så jeg
dette argumentet fremført av en dommer i en lagmannsrett her
om dagen. I et arrogant svar i en avis til Ola Borten Moe, en
stortingsrepresentant fra Senterpartiet. Som har tatt til orde for
at Stortinget skal utnevne dommere til høyesterett. "Jus er ikke
matematikk", skrev denne dommeren.
Om jus er matematikk, logikk eller noe annet er totalt irrelevant.
Egentlig. Virkeligheten som jus skal benyttes på, er rasjonell
under enhver omstendighet. Den er logisk. Den er matematisk,
om du vil. Viss du kjenner alle faktorer i tid og rom, finnes det
alltid en rasjonell forklaring på faktum. Alt har en årsak. Som
skaper virkning. Selv teologer må forholde seg til det som faktisk
skjer. Selv om de anvender teologi på naturlige fenomener.
Det er greit, men det endrer ikke virkeligheten. Så hvilke teorier
som brukes på faktum, er ikke relevant i seg selv. Det endrer
ikke faktum. Selv om altså altfor mange jurister tror det. Derfor
er de heller ikke i stand til å skille mellom smart jus og smart
bedrag. De lar seg lett lure til å handle og beslutte på grunnlag
av årsaks- og virkningsforhold. Som ikke eksisterer. I
virkeligheten. Det er bare skapt slike illusjoner.
Hvordan Kjell Inge Røkke har lurt Den Norske Stat trill rundt til å
betale ut stadig større million og milliardbeløp, er et godt
eksempel på hvor lett jurister og andre går seg vill i villniset av
kontradiksjoner. I villniset av speiler. Hvor lett de lar seg bedra.
Ja, ikke bare lar mennesker i omgivelsene til Røkke seg bedra,
men de ender også opp med å medvirke til bedraget. De
medvirker stadig mer til å maskere svindelen og ender til slutt
opp som allierte med bedrageren. Nettopp som følge av den
smarte fremgangsmåten. Som jeg har identifisert har vært
Moskvas modus operandi både nasjonalt og internasjonalt helt
fram til i dag.
Du skal ikke ha hørt verken Thorbjørn Jagland eller Kjell Inge
Røkke resonnere offentlig i mange minutter uten straks å
utelukke at de ved egen hjelp er kommet seg dit hvor de er i dag.
Dette opplegget har ikke Røkke funnet på selv. I så fall må han ha
hatt tilgang til KGBs mest dyrbare skatter. Nemlig hvordan utføre
høyst kompliserte og intelligente bedragoperasjoner mot
sentralmyndighetene i et land.
For tre år siden gikk Kjell Inge Røkke til Staten og ba om 4,8
milliarder kroner for å hindre at Aker Solutions ble solgt ut av
landet.
Skrekkbildet var at en despotisk og fjern russisk milliardær
skulle skalte og valte med titusener av norske arbeidsplasser,
slik Nyhetsavisen formulerte problemstillingen i fjor vår. Jeg kan
godt benytte Nyhetsavisen mer - like godt som andre medier - for
å belyse problemkomplekset. 3. april i fjor hadde Nyhetsavisen
denne overskriften:
"Kjell Inge Røkke kvitter seg med aksjer for milliarder
kroner - og sender en ny milliardregning til staten."
Så fulgte denne artikkelen:
"Det er all grunn til å tro at Kjell Inge Røkke er en mye bedre
investor enn næringsminister Dag Terje Andersen og
statsminister Jens Stoltenberg.
I fjor solgte Røkke Aker-aksjer for fem milliarder kroner til staten,
og til tross for massive advarsler, valgte Andersen å trumfe
igjennom kjøpet.
Fasiten til nå er et verditap på 3,4 milliarder kroner - og nå
gjentar Røkke operasjonen:
I går solgte han skip og aksjer for nye to milliarder kroner - og
kvittet seg samtidig med forpliktelser for minst fem milliarder
kroner.
Handelen blir slaktet av samtlige analytikere, og Høyres Torbjørn
Hansen sier ifølge Finansavisen at han er «betenkt» over
handelen.
Enkelt sagt selger Røkke fra seg selv til seg selv, til priser han
selv går god for, men på kjøpersiden har han med seg staten.
I praksis blir staten kjøper av en bit hver gang Røkke selger til
seg selv på denne måten, og effekten blir at staten øker sin risiko
kraftig. Det er forøvrig verdt å minne om at investeringen i
Røkkes system fikk støtte fra Fremskrittspartiet."
Sitat slutt.
"Dette er noe av det mest grisete som jeg har sett!" utbrøt en
kjent finansanalytiker til Dagens Næringsliv. Det ble et bråk uten
like, kommunikasjonsrådgivere, jurister, politikere og jeg vet ikke
hvem snublet i hverandre. Felles for alle handlingene deres var
at de maskerte hva som virkelig var hendt i forholdet stadig mer.
Med den følge at statskassen måtte blø desto mer. Regjeringen
kunne ikke stanse Røkke uten å kompromittere seg selv. Dette
var jo en del av et langt bedragersk løp. Som ansvarlige i
regjeringen var blitt lurt til å medvirke til. Lenge før. Det ble bare
bygget videre på en gammel juridisk konstruksjon. Med røveri av
statskassen som formål.
Statsminister Jens Stoltenberg var tøff med det samme i fjor, han
erklærte nærmest Røkke krig som følge av lureriet, men
oppdaget så at han var kompromittert og endte opp med å
medvirke til både å gjennomføre og kamuflere bedrageriet. For
ikke å blottstille egen medvirkning tidligere og enda mer
uaktsomhet nå, valgte statsminister Stoltenberg til slutt forsettlig
å medvirke til denne nye bedragoperasjonen mot Staten. Som
han tvert om skulle ha forsvart mot den slags. Med nebb og klør. I
stedet svek Stoltenberg Staten. Som han er fremste minister for.
For å berge seg selv. "Du kan beholde osten, bare du får meg ut
av fellen," tenkte musen til slutt. Det var ingen liten ost som det
var snakk om. Samlet var prisen for osten ikke mindre enn sju
milliarder kroner. Du leste riktig: Sju milliarder.
Svik er alltid følgen. Hos alle mennesker som blir narret til å
medvirke i spillet i den negative sektor. Mennesker blir som følge
av kontinuerlig bedrag tvunget til å ofre andre mennesker og
fellesskapet for å redde eget skinn. De ender til slutt opp med å
beskytte forbrytere mot offeret. I dette tilfelle å beskytte Røkke &
Co mot Staten. Alt blir til slutt snudd på hodet. Rettsstaten blir et
vrengebilde av en rettsstat.
Du og jeg betalte. Regjeringen ble stående igjen som noen idioter
på scenen. Slik de fleste bedratte blir. Regjeringen var igjen
benyttet som nyttig idiot. Den svek til og med sin
eksistensberettigelse. For deretter å begynne å handle mot den
staten som den hadde sveket. I allianse med bedrageren. For nå
med forsett å medvirke til å maskere hva regjeringen ved
uaktsomhet var narret til å gjøre før. Som følge av stadig
uaktsomme handlinger og unnlatelser. Dette er modus operandi
for negative kontakter. Handlingsmønsteret går igjen. Dette er de
menneskelige følgene av nettopp disse bedragmetodene.
I juli 2007 hadde regjeringen kjøpt aksjer hos Røkke til
toppnotering. Uten ekstern verdivurdering. Den Norske Stat
kjøpte 40,27 prosent av Kjell Inge Røkkes oljeserviceselskap som
het Aker Kværner, nå Aker Solutions. Staten betalte 4,8
milliarder kroner. Med andre ord fikk Kjell Inge Røkke godt betalt.
Allerede da. Nesten fem milliarder kroner forlangte Røkke og
staten betalte. Uten å sjekke om den kjøpte katta i sekken. Eller
om Røkke kunne putte flere katter i den samme sekken.
Det kunne han heller ikke gjøre. Likevel gjorde han
tilsynelatende nettopp det. Det rasjonelt umulige ble gjort selv
om det var rasjonelt umulig. Kjell Inge Røkke puttet flere katter i
sekken. Eller rettere sagt: Han puttet flere katter i en ny sekk i
den gamle sekken. Abrakadabra! Alle oppfattet det som bare én
sekk. Men i virkeligheten var der plutselig nå to. Alle oppfattet
det også som at det var virkelige katter i sekkene helt fra
begynnelsen av. Dette skjedde to år etterpå, i fjor vår.
Da puttet Røkke tilsynelatende selskaper og prosjekter til en
verdi som han selv fastsatte til to milliarder kroner inn i sekken i
sekken. Disse forretningsoppleggene hadde også en gjeld på hele
fem milliarder kroner. Som nå i stor grad skulle bli statliggjort.
Dramaet i fjor endte opp med at Staten slukøret ruslet sin vei
med enda flere katter i sekken enn den hadde kjøpt året før. Med
nye virkelige katter i en ny sekk i den gamle sekken. Kommet dit
etter samme opplegget som for russiske dukker. Speilvendt. Det
gamle kommunistiske bedragopplegget har karakteristiske trekk.
Når du tar bort Armani-dresser og silkeslips er det samme gamle
historien.
Regjeringen ble beskyldt for å ha laget en avtale som hadde så
mange hull at Kjell Inge Røkke kunne benytte smart jus til å selge
til seg selv. På denne måten. Med kjempegevinst.
Alle saker har et springende punkt. Alle saker har en kjerne. I så
mange motstridende følger av så mye smart røk, speiler og
utallige kontradiksjoner, er det om å gjøre å ikke miste denne
kjernen av syne. Hvordan kunne Kjell Inge Røkke selge alle disse
gjeldsbombene sine til en fantasipris som han fastsatte selv
indirekte? Ved hjelp av noen godt betalte rådgivere i Oslo?
Kjell Inge Røkkes selskap Aker ASA solgte i virkeligheten ikke til
Aker Solutions ASA, men til et datterselskap. Som het det samme
som morselskapet, bare at det ikke var et ASA, men et AS. Aker
Solutions AS var med andre ord et datterselskap i konsernet Aker
Solutions ASA. Hvor Staten hadde kjøpt seg inn med en eierandel
på vel førti prosent to år før. Staten betalte da Røkke 4,8
milliarder kroner og hadde allerede i fjor vår et verditap på denne
investeringen på hele 3,4 milliarder kroner! Angivelig som følge
av å redde norske arbeidsplasser fra å komme i hendene på
russisk mafia. Så var følgen den stikk motsatte. Det er til å le seg
ihjel av. Viss det ikke hadde vært så alvorlig.
Skal du sage en dame i to, må du ha to damer. Slik er magi. Slik
er bedrag. Her sjonglerte Røkke med to selskaper med en likhet
som lett kunne forveksles. De fleste foretok en analogisk
feilslutning. De fikk ikke med seg at det var et datterselskap med
samme navnet som gjorde det mulig for Røkke å sno og
dobbeltkrysse seg rundt alle forpliktelser i forhold til avtalen med
staten. Som gjorde det mulig å selge til seg selv for to milliarder
kroner og kvitte seg med gjeld for fem milliarder. Å gjøre det
rasjonelt umulige selv om det er rasjonelt umulig, er et bevis for
bedrag.
Bare en gjennomskjæring på dette isolerte grunnlaget er nok til å
fastslå grovt bedrageri og stille Røkke strafferettslig ansvarlig.
Sammen med lederne i Aker Solutions ASA. Pluss dem i Aker
ASA. Som medvirket. Med forsett. Det er bare å arrestere dem.
Et morselskap i et konsern kan på selvstendig grunnlag forplikte
seg for sju milliarder kroner med følger for et datterselskap. Et
datterselskap kan derimot ikke på selvstendig grunnlag forplikte
seg for sju milliarder kroner med følger for balansen til et
morselskap i et konsern. Det er umulig. Uten mors samtykke på
forhånd. I en eller annen form. Å gjøre dette likevel er å snu
virkeligheten og et grunnleggende rettsforhold på hodet og narre
andre til å handle og beslutte på dette falske grunnlaget. Det er
bedrag. Med følgende tvang.
En slik fremgangsmåte forutsetter at et konsern er snudd på
hodet. Du speilvender forholdet mellom mor og datter. Du lager
for anledningen en speilvend pyramide. Med bedrageri som
formål. Dette er kjernen i hele opplegget. Du benytter deretter
datters handlinger til å dobbeltkrysse mor og tvinge henne i kne
på dine premisser. Til å kuppe mor til å handle på følgene av
usanne premisser. Ved hjelp av de tvingende følgene fra de
stadig flere beslutningstakerne og alle andre som du narrer til å
handle på dette usanne grunnlaget langs tidslinjen. I denne
bedragoperasjonen. Det er slik konspirasjon kan bli utført.
Ved å tillegge datter usanne egenskaper som mor i begynnelsen
av operasjonen og foreta en i virkeligheten ugyldig
kjøpsbeslutning, kan du som følge av kontinuerlig narrespill
etterpå tvinge den virkelige moren til å gjøre denne
kjøpsbeslutningen gyldig i ettertid. Slik det skjedde her. Denne
godkjennelsen fra mor i ettertid vil da maskere ugyldigheten og
den manglende forutsetningen for kjøpet hos mor i fortid. Som
hele narrespillet ble spunnet på. Som tvang fram realitetene. Slik
de fremstår i dag. Hos både mor, datter, eiere og offentligheten.
Du hevder i realiteten en falsk konklusjon for å bevise en like
falsk forutsetning. Prosessen har til følge at konklusjonen ser
sann ut. I ettertid. Som følge av bedrag og tvang. Røveriet er da
fullbyrdet. Det er også maskert utad som en sannhet og et legalt
forhold. Den grove kriminaliteten som tvang fram realitetene er
skjult for ettertiden. Slik er maskirovka.
Du narrer andre mennesker til å tro på illusjonen om at det er
katter i en ny sekk i den gamle sekken inntil de som holder på
den gamle sekken er så forvirret at de til slutt åpner sekken og
slipper de virkelige kattene inn. I den nye sekken. Som altså er i
den gamle sekken. Som du til slutt narrer og tvinger andre
mennesker til å åpne.
Slik at de virkelige kattene kan smettes ubemerket inn. Fikst.
Du har skapt villfarelse, befestet denne villfarelsen og utnyttet
den samme villfarelsen. Klassisk kriminalitet. Men smart gjort.
Med et omfang og en størrelse som i seg selv blender de fleste.
Nettopp denne kommunistiske konstruksjonen og prosedyren
som her er benyttet, har jeg avslørt så grundig i norsk
etterkrigshistorie. Her har du den i fri utfoldelse innen
kapitalismen. Med dagens sosialister som nyttige idioter i dette
gamle spillet i det negative rom. Med en blødende norsk stat til
indirekte følge. Fra et veldig stort sår.
Det som gjør bedrageriet enda mer lurvete og grovt, er at
datterselskapet Aker Solutions AS ikke eksisterte da Den Norske
Stat inngikk den store avtalen til 4,8 milliarder kroner med Røkke
i 2007. Om det skulle ha eksistert, var det slett ikke i den form
som det siden fikk, og ingen informasjon om dette ble lagt fram
for Staten. Like lite som du og jeg kan Staten på forhånd kjenne
til omstendigheter som blir lappet over i ettertid. Dette faktum
har ingenting med om avtalen med Røkke var dårlig eller ikke.
Dette forholdet er ikke relevant. Bare tidslinjen avgjør det.
Å opprette et datterselskap etterpå for å selge til seg selv og la
andre betale ved hjelp av analogiske feilslutninger, er bedrag.
Når følgen er gevinst for deg selv og tap for andre i krone og øre,
er bedraget å definere som bedrageri. Dette er i tillegg grovt
bedrageri. Ufattelig grovt. De enorme beløpene blender deg for
det som du faktisk ser. Det blir skapt villfarelse, villfarelsen blir
deretter befestet - for til slutt å bli utnyttet. Dette er den
klassiske fremgangsmåten for bedrageri i strafferetten. Dette har
ingenting med smart jus å gjøre. Det er smart bedrag.
Dette spillet i negativ sektor inngår for øvrig i et modus operandi
av samme slaget. Gjennom mange år. Med bakgrunn i det modus
operandi som jeg har identifisert hos KGB, skal jeg kunne påta
meg å følge bedragoperasjonen til Røkke fra dag til dag og
forklare hva som i virkeligheten skjedde i fjor vår. Fra han lurte
statsminister Jens Stoltenberg til å stille opp på den såkalte
"Akerdagen" 3. april i fjor. Hvor Stoltenberg ble narret til
offentlig å skryte uhemmet av Røkke som en langsiktig
industrieier. Noe som bare var en del av begynnelsen på en
klassisk bedragoperasjon. Rettet mot Staten og den samme
statsminister Stoltenberg. Som etter noen måneder ble tvunget i
kne og endte opp med å medvirke til å fullbyrde forbrytelsen og
samtidig maskere at Den Norske Stat var lurt for svimlende beløp.
En slik følge gikk igjen hos andre mennesker i bedragene mot
meg selv også. Det er en klassisk KGB-følge.
Bare bedrageriet fra i fjor vår er nok til å sende den norske
oligarken Kjell Inge Røkke til samme omgivelser som den russiske
kollegaen Mikhail Khodorkovsky. Som medvirket i et narrespill i
en annen Røkke-operasjon i 2001. Da som en av verdens rikeste
menn. Nå sitter denne russiske oligarken i fengsel i Sibir. For
grovt bedrageri.
Dersom medlemmer av den nåværende regjeringen eller
stortingspresidenten skulle forsøke å stanse en slik utgang også
her i Norge for å redde seg selv, bør de gå samme veien. Så får vi
andre heller tåle løpske tog midt i Oslo, stans i togtrafikk,
frakoblede vogner, strømbrudd og andre ubehageligheter og
merkverdigheter som skulle følge med å ta et oppgjør med en
elite i Oslo som oppfører seg som sprellemenn og sprellekvinner
for Moskva. KGB bruker nå både pisk og gulrot for å holde sine
nyttige idioter på plass. Da er terror også en del av opplegget.
Tilsammen utgjør denne eliten i Oslo en trussel mot Norges
selvstendighet og sikkerhet. I så måte er ikke det grove
bedrageriet til Kjell Inge Røkke det verste. Han er bare en
moderne finansutgave av Asbjørn "Osvald" Sunde. Derfor elsker
norsk venstreside ham. Selv om det koster oss andre noen
milliarder kroner i året. Pluss noen menneskeliv. Et krigskors i ny
og ne hadde vært billigere. Langt billigere.
_____________________
(Publisert 30. mars 2010)
bedragteknikkene som blir benyttet, kan det være en lett sak å
bevise for eksempel grovt bedrageri. Du må bare ikke la enorme
beløp og følgene av all røken og speilene forvirre deg i analysen.
Når du skal finne ut hva som virkelig er skjedd.
Jeg synes det bare er fantastisk å se hvor lett godt gasjerte
advokater går seg vill i bedragoperasjoner. Dels skyldes dette at
jurister er rasjonelle mennesker. Som lettest lar seg lure av magi
og bedrag. Det skyldes også en særnorsk kommunistinfiltrert jus.
Som har fått festet grepet etter krigen. Hvor alle rettsforhold kan
bli fragmentert. Et fenomen som er blitt internasjonalt. Bare se
på den eksplosive fragmenteringen av ulike finansprodukter det
siste tiåret. Som har lurt folk trill rundt og skapt en verdenskrise.
Jurister i Norge poengterer stadig at jus ikke er logikk. Slik
avdøde professor Johs. Andenæs sa det en gang. Senest så jeg
dette argumentet fremført av en dommer i en lagmannsrett her
om dagen. I et arrogant svar i en avis til Ola Borten Moe, en
stortingsrepresentant fra Senterpartiet. Som har tatt til orde for
at Stortinget skal utnevne dommere til høyesterett. "Jus er ikke
matematikk", skrev denne dommeren.
Om jus er matematikk, logikk eller noe annet er totalt irrelevant.
Egentlig. Virkeligheten som jus skal benyttes på, er rasjonell
under enhver omstendighet. Den er logisk. Den er matematisk,
om du vil. Viss du kjenner alle faktorer i tid og rom, finnes det
alltid en rasjonell forklaring på faktum. Alt har en årsak. Som
skaper virkning. Selv teologer må forholde seg til det som faktisk
skjer. Selv om de anvender teologi på naturlige fenomener.
Det er greit, men det endrer ikke virkeligheten. Så hvilke teorier
som brukes på faktum, er ikke relevant i seg selv. Det endrer
ikke faktum. Selv om altså altfor mange jurister tror det. Derfor
er de heller ikke i stand til å skille mellom smart jus og smart
bedrag. De lar seg lett lure til å handle og beslutte på grunnlag
av årsaks- og virkningsforhold. Som ikke eksisterer. I
virkeligheten. Det er bare skapt slike illusjoner.
Hvordan Kjell Inge Røkke har lurt Den Norske Stat trill rundt til å
betale ut stadig større million og milliardbeløp, er et godt
eksempel på hvor lett jurister og andre går seg vill i villniset av
kontradiksjoner. I villniset av speiler. Hvor lett de lar seg bedra.
Ja, ikke bare lar mennesker i omgivelsene til Røkke seg bedra,
men de ender også opp med å medvirke til bedraget. De
medvirker stadig mer til å maskere svindelen og ender til slutt
opp som allierte med bedrageren. Nettopp som følge av den
smarte fremgangsmåten. Som jeg har identifisert har vært
Moskvas modus operandi både nasjonalt og internasjonalt helt
fram til i dag.
Du skal ikke ha hørt verken Thorbjørn Jagland eller Kjell Inge
Røkke resonnere offentlig i mange minutter uten straks å
utelukke at de ved egen hjelp er kommet seg dit hvor de er i dag.
Dette opplegget har ikke Røkke funnet på selv. I så fall må han ha
hatt tilgang til KGBs mest dyrbare skatter. Nemlig hvordan utføre
høyst kompliserte og intelligente bedragoperasjoner mot
sentralmyndighetene i et land.
For tre år siden gikk Kjell Inge Røkke til Staten og ba om 4,8
milliarder kroner for å hindre at Aker Solutions ble solgt ut av
landet.
Skrekkbildet var at en despotisk og fjern russisk milliardær
skulle skalte og valte med titusener av norske arbeidsplasser,
slik Nyhetsavisen formulerte problemstillingen i fjor vår. Jeg kan
godt benytte Nyhetsavisen mer - like godt som andre medier - for
å belyse problemkomplekset. 3. april i fjor hadde Nyhetsavisen
denne overskriften:
"Kjell Inge Røkke kvitter seg med aksjer for milliarder
kroner - og sender en ny milliardregning til staten."
Så fulgte denne artikkelen:
"Det er all grunn til å tro at Kjell Inge Røkke er en mye bedre
investor enn næringsminister Dag Terje Andersen og
statsminister Jens Stoltenberg.
I fjor solgte Røkke Aker-aksjer for fem milliarder kroner til staten,
og til tross for massive advarsler, valgte Andersen å trumfe
igjennom kjøpet.
Fasiten til nå er et verditap på 3,4 milliarder kroner - og nå
gjentar Røkke operasjonen:
I går solgte han skip og aksjer for nye to milliarder kroner - og
kvittet seg samtidig med forpliktelser for minst fem milliarder
kroner.
Handelen blir slaktet av samtlige analytikere, og Høyres Torbjørn
Hansen sier ifølge Finansavisen at han er «betenkt» over
handelen.
Enkelt sagt selger Røkke fra seg selv til seg selv, til priser han
selv går god for, men på kjøpersiden har han med seg staten.
I praksis blir staten kjøper av en bit hver gang Røkke selger til
seg selv på denne måten, og effekten blir at staten øker sin risiko
kraftig. Det er forøvrig verdt å minne om at investeringen i
Røkkes system fikk støtte fra Fremskrittspartiet."
Sitat slutt.
"Dette er noe av det mest grisete som jeg har sett!" utbrøt en
kjent finansanalytiker til Dagens Næringsliv. Det ble et bråk uten
like, kommunikasjonsrådgivere, jurister, politikere og jeg vet ikke
hvem snublet i hverandre. Felles for alle handlingene deres var
at de maskerte hva som virkelig var hendt i forholdet stadig mer.
Med den følge at statskassen måtte blø desto mer. Regjeringen
kunne ikke stanse Røkke uten å kompromittere seg selv. Dette
var jo en del av et langt bedragersk løp. Som ansvarlige i
regjeringen var blitt lurt til å medvirke til. Lenge før. Det ble bare
bygget videre på en gammel juridisk konstruksjon. Med røveri av
statskassen som formål.
Statsminister Jens Stoltenberg var tøff med det samme i fjor, han
erklærte nærmest Røkke krig som følge av lureriet, men
oppdaget så at han var kompromittert og endte opp med å
medvirke til både å gjennomføre og kamuflere bedrageriet. For
ikke å blottstille egen medvirkning tidligere og enda mer
uaktsomhet nå, valgte statsminister Stoltenberg til slutt forsettlig
å medvirke til denne nye bedragoperasjonen mot Staten. Som
han tvert om skulle ha forsvart mot den slags. Med nebb og klør. I
stedet svek Stoltenberg Staten. Som han er fremste minister for.
For å berge seg selv. "Du kan beholde osten, bare du får meg ut
av fellen," tenkte musen til slutt. Det var ingen liten ost som det
var snakk om. Samlet var prisen for osten ikke mindre enn sju
milliarder kroner. Du leste riktig: Sju milliarder.
Svik er alltid følgen. Hos alle mennesker som blir narret til å
medvirke i spillet i den negative sektor. Mennesker blir som følge
av kontinuerlig bedrag tvunget til å ofre andre mennesker og
fellesskapet for å redde eget skinn. De ender til slutt opp med å
beskytte forbrytere mot offeret. I dette tilfelle å beskytte Røkke &
Co mot Staten. Alt blir til slutt snudd på hodet. Rettsstaten blir et
vrengebilde av en rettsstat.
Du og jeg betalte. Regjeringen ble stående igjen som noen idioter
på scenen. Slik de fleste bedratte blir. Regjeringen var igjen
benyttet som nyttig idiot. Den svek til og med sin
eksistensberettigelse. For deretter å begynne å handle mot den
staten som den hadde sveket. I allianse med bedrageren. For nå
med forsett å medvirke til å maskere hva regjeringen ved
uaktsomhet var narret til å gjøre før. Som følge av stadig
uaktsomme handlinger og unnlatelser. Dette er modus operandi
for negative kontakter. Handlingsmønsteret går igjen. Dette er de
menneskelige følgene av nettopp disse bedragmetodene.
I juli 2007 hadde regjeringen kjøpt aksjer hos Røkke til
toppnotering. Uten ekstern verdivurdering. Den Norske Stat
kjøpte 40,27 prosent av Kjell Inge Røkkes oljeserviceselskap som
het Aker Kværner, nå Aker Solutions. Staten betalte 4,8
milliarder kroner. Med andre ord fikk Kjell Inge Røkke godt betalt.
Allerede da. Nesten fem milliarder kroner forlangte Røkke og
staten betalte. Uten å sjekke om den kjøpte katta i sekken. Eller
om Røkke kunne putte flere katter i den samme sekken.
Det kunne han heller ikke gjøre. Likevel gjorde han
tilsynelatende nettopp det. Det rasjonelt umulige ble gjort selv
om det var rasjonelt umulig. Kjell Inge Røkke puttet flere katter i
sekken. Eller rettere sagt: Han puttet flere katter i en ny sekk i
den gamle sekken. Abrakadabra! Alle oppfattet det som bare én
sekk. Men i virkeligheten var der plutselig nå to. Alle oppfattet
det også som at det var virkelige katter i sekkene helt fra
begynnelsen av. Dette skjedde to år etterpå, i fjor vår.
Da puttet Røkke tilsynelatende selskaper og prosjekter til en
verdi som han selv fastsatte til to milliarder kroner inn i sekken i
sekken. Disse forretningsoppleggene hadde også en gjeld på hele
fem milliarder kroner. Som nå i stor grad skulle bli statliggjort.
Dramaet i fjor endte opp med at Staten slukøret ruslet sin vei
med enda flere katter i sekken enn den hadde kjøpt året før. Med
nye virkelige katter i en ny sekk i den gamle sekken. Kommet dit
etter samme opplegget som for russiske dukker. Speilvendt. Det
gamle kommunistiske bedragopplegget har karakteristiske trekk.
Når du tar bort Armani-dresser og silkeslips er det samme gamle
historien.
Regjeringen ble beskyldt for å ha laget en avtale som hadde så
mange hull at Kjell Inge Røkke kunne benytte smart jus til å selge
til seg selv. På denne måten. Med kjempegevinst.
Alle saker har et springende punkt. Alle saker har en kjerne. I så
mange motstridende følger av så mye smart røk, speiler og
utallige kontradiksjoner, er det om å gjøre å ikke miste denne
kjernen av syne. Hvordan kunne Kjell Inge Røkke selge alle disse
gjeldsbombene sine til en fantasipris som han fastsatte selv
indirekte? Ved hjelp av noen godt betalte rådgivere i Oslo?
Kjell Inge Røkkes selskap Aker ASA solgte i virkeligheten ikke til
Aker Solutions ASA, men til et datterselskap. Som het det samme
som morselskapet, bare at det ikke var et ASA, men et AS. Aker
Solutions AS var med andre ord et datterselskap i konsernet Aker
Solutions ASA. Hvor Staten hadde kjøpt seg inn med en eierandel
på vel førti prosent to år før. Staten betalte da Røkke 4,8
milliarder kroner og hadde allerede i fjor vår et verditap på denne
investeringen på hele 3,4 milliarder kroner! Angivelig som følge
av å redde norske arbeidsplasser fra å komme i hendene på
russisk mafia. Så var følgen den stikk motsatte. Det er til å le seg
ihjel av. Viss det ikke hadde vært så alvorlig.
Skal du sage en dame i to, må du ha to damer. Slik er magi. Slik
er bedrag. Her sjonglerte Røkke med to selskaper med en likhet
som lett kunne forveksles. De fleste foretok en analogisk
feilslutning. De fikk ikke med seg at det var et datterselskap med
samme navnet som gjorde det mulig for Røkke å sno og
dobbeltkrysse seg rundt alle forpliktelser i forhold til avtalen med
staten. Som gjorde det mulig å selge til seg selv for to milliarder
kroner og kvitte seg med gjeld for fem milliarder. Å gjøre det
rasjonelt umulige selv om det er rasjonelt umulig, er et bevis for
bedrag.
Bare en gjennomskjæring på dette isolerte grunnlaget er nok til å
fastslå grovt bedrageri og stille Røkke strafferettslig ansvarlig.
Sammen med lederne i Aker Solutions ASA. Pluss dem i Aker
ASA. Som medvirket. Med forsett. Det er bare å arrestere dem.
Et morselskap i et konsern kan på selvstendig grunnlag forplikte
seg for sju milliarder kroner med følger for et datterselskap. Et
datterselskap kan derimot ikke på selvstendig grunnlag forplikte
seg for sju milliarder kroner med følger for balansen til et
morselskap i et konsern. Det er umulig. Uten mors samtykke på
forhånd. I en eller annen form. Å gjøre dette likevel er å snu
virkeligheten og et grunnleggende rettsforhold på hodet og narre
andre til å handle og beslutte på dette falske grunnlaget. Det er
bedrag. Med følgende tvang.
En slik fremgangsmåte forutsetter at et konsern er snudd på
hodet. Du speilvender forholdet mellom mor og datter. Du lager
for anledningen en speilvend pyramide. Med bedrageri som
formål. Dette er kjernen i hele opplegget. Du benytter deretter
datters handlinger til å dobbeltkrysse mor og tvinge henne i kne
på dine premisser. Til å kuppe mor til å handle på følgene av
usanne premisser. Ved hjelp av de tvingende følgene fra de
stadig flere beslutningstakerne og alle andre som du narrer til å
handle på dette usanne grunnlaget langs tidslinjen. I denne
bedragoperasjonen. Det er slik konspirasjon kan bli utført.
Ved å tillegge datter usanne egenskaper som mor i begynnelsen
av operasjonen og foreta en i virkeligheten ugyldig
kjøpsbeslutning, kan du som følge av kontinuerlig narrespill
etterpå tvinge den virkelige moren til å gjøre denne
kjøpsbeslutningen gyldig i ettertid. Slik det skjedde her. Denne
godkjennelsen fra mor i ettertid vil da maskere ugyldigheten og
den manglende forutsetningen for kjøpet hos mor i fortid. Som
hele narrespillet ble spunnet på. Som tvang fram realitetene. Slik
de fremstår i dag. Hos både mor, datter, eiere og offentligheten.
Du hevder i realiteten en falsk konklusjon for å bevise en like
falsk forutsetning. Prosessen har til følge at konklusjonen ser
sann ut. I ettertid. Som følge av bedrag og tvang. Røveriet er da
fullbyrdet. Det er også maskert utad som en sannhet og et legalt
forhold. Den grove kriminaliteten som tvang fram realitetene er
skjult for ettertiden. Slik er maskirovka.
Du narrer andre mennesker til å tro på illusjonen om at det er
katter i en ny sekk i den gamle sekken inntil de som holder på
den gamle sekken er så forvirret at de til slutt åpner sekken og
slipper de virkelige kattene inn. I den nye sekken. Som altså er i
den gamle sekken. Som du til slutt narrer og tvinger andre
mennesker til å åpne.
Slik at de virkelige kattene kan smettes ubemerket inn. Fikst.
Du har skapt villfarelse, befestet denne villfarelsen og utnyttet
den samme villfarelsen. Klassisk kriminalitet. Men smart gjort.
Med et omfang og en størrelse som i seg selv blender de fleste.
Nettopp denne kommunistiske konstruksjonen og prosedyren
som her er benyttet, har jeg avslørt så grundig i norsk
etterkrigshistorie. Her har du den i fri utfoldelse innen
kapitalismen. Med dagens sosialister som nyttige idioter i dette
gamle spillet i det negative rom. Med en blødende norsk stat til
indirekte følge. Fra et veldig stort sår.
Det som gjør bedrageriet enda mer lurvete og grovt, er at
datterselskapet Aker Solutions AS ikke eksisterte da Den Norske
Stat inngikk den store avtalen til 4,8 milliarder kroner med Røkke
i 2007. Om det skulle ha eksistert, var det slett ikke i den form
som det siden fikk, og ingen informasjon om dette ble lagt fram
for Staten. Like lite som du og jeg kan Staten på forhånd kjenne
til omstendigheter som blir lappet over i ettertid. Dette faktum
har ingenting med om avtalen med Røkke var dårlig eller ikke.
Dette forholdet er ikke relevant. Bare tidslinjen avgjør det.
Å opprette et datterselskap etterpå for å selge til seg selv og la
andre betale ved hjelp av analogiske feilslutninger, er bedrag.
Når følgen er gevinst for deg selv og tap for andre i krone og øre,
er bedraget å definere som bedrageri. Dette er i tillegg grovt
bedrageri. Ufattelig grovt. De enorme beløpene blender deg for
det som du faktisk ser. Det blir skapt villfarelse, villfarelsen blir
deretter befestet - for til slutt å bli utnyttet. Dette er den
klassiske fremgangsmåten for bedrageri i strafferetten. Dette har
ingenting med smart jus å gjøre. Det er smart bedrag.
Dette spillet i negativ sektor inngår for øvrig i et modus operandi
av samme slaget. Gjennom mange år. Med bakgrunn i det modus
operandi som jeg har identifisert hos KGB, skal jeg kunne påta
meg å følge bedragoperasjonen til Røkke fra dag til dag og
forklare hva som i virkeligheten skjedde i fjor vår. Fra han lurte
statsminister Jens Stoltenberg til å stille opp på den såkalte
"Akerdagen" 3. april i fjor. Hvor Stoltenberg ble narret til
offentlig å skryte uhemmet av Røkke som en langsiktig
industrieier. Noe som bare var en del av begynnelsen på en
klassisk bedragoperasjon. Rettet mot Staten og den samme
statsminister Stoltenberg. Som etter noen måneder ble tvunget i
kne og endte opp med å medvirke til å fullbyrde forbrytelsen og
samtidig maskere at Den Norske Stat var lurt for svimlende beløp.
En slik følge gikk igjen hos andre mennesker i bedragene mot
meg selv også. Det er en klassisk KGB-følge.
Bare bedrageriet fra i fjor vår er nok til å sende den norske
oligarken Kjell Inge Røkke til samme omgivelser som den russiske
kollegaen Mikhail Khodorkovsky. Som medvirket i et narrespill i
en annen Røkke-operasjon i 2001. Da som en av verdens rikeste
menn. Nå sitter denne russiske oligarken i fengsel i Sibir. For
grovt bedrageri.
Dersom medlemmer av den nåværende regjeringen eller
stortingspresidenten skulle forsøke å stanse en slik utgang også
her i Norge for å redde seg selv, bør de gå samme veien. Så får vi
andre heller tåle løpske tog midt i Oslo, stans i togtrafikk,
frakoblede vogner, strømbrudd og andre ubehageligheter og
merkverdigheter som skulle følge med å ta et oppgjør med en
elite i Oslo som oppfører seg som sprellemenn og sprellekvinner
for Moskva. KGB bruker nå både pisk og gulrot for å holde sine
nyttige idioter på plass. Da er terror også en del av opplegget.
Tilsammen utgjør denne eliten i Oslo en trussel mot Norges
selvstendighet og sikkerhet. I så måte er ikke det grove
bedrageriet til Kjell Inge Røkke det verste. Han er bare en
moderne finansutgave av Asbjørn "Osvald" Sunde. Derfor elsker
norsk venstreside ham. Selv om det koster oss andre noen
milliarder kroner i året. Pluss noen menneskeliv. Et krigskors i ny
og ne hadde vært billigere. Langt billigere.
_____________________
(Publisert 30. mars 2010)
| NARRESPILL: Det er nå ett år siden Kjell Inge Røkke kjørte en ny stor bedragoperasjon mot Den Norske Stat med milliardgevinst for seg selv til følge. Bedraget var så vellykket at han etter hvert narret Jens Stoltenberg til å medvirke i operasjonen og til slutt å begå økonomisk svik mot den staten som han er statsminister for. Noe som i ettertid effektivt maskerte hva som var skjedd i fortiden. I virkeligheten. Alle involverte spillere med statsministeren også til slutt, ble som følge av de effektive bedragteknikkene, narret til å medvirke i en forbrytelse. Nemlig grovt bedrageri av Den Norske Stat for milliarder av kroner. Oppskriften for bedragteknikkene som Røkke benyttet, er den samme som jeg har identifisert at KGB har brukt i alle år i Norge. At KGB dominerer den juridiske, forretningsmessige og politiske eliten i Oslo ved hjelp av det gamle spillet i negativ sektor, har til følge at stadig flere mennesker i dette toppsjiktet medvirker til kriminelle handlinger. Spillet i det negative rom gjør ærlige mennesker til uærlige. Slik det gjorde både under kommunistene og nazistene. Hvor disse metodene ble utviklet særlig sterkt. Oslo er følgelig blitt en mafiaby på linje med hva myndighetene i USA og Italia har måtte forholde seg til utallige ganger. Organisasjonen i seg selv er blitt forbrytelsenes beste forsvar. Den kontinuerlige kriminaliteten på toppen som følge av kampen om oljerikdom, blir like kontinuerlig maskert med store bidrag til det beste for menneskerettigheter og utviklingsland. Dobbeltspillet er satt i system. Det er blitt en del av landets struktur og identitet. For noen år siden døde en av de største mafiabossene i New York. I nekrologen i "The Economist" gikk det fram at denne mafiabossen utad drev blant annet en rekke begravelsesbyråer. Han skapte det smarte fenomenet "den doble kiste". Ved å lage en falsk bunn, kunne han kvitte seg med likviderte fiender under dekke av det ordinære liket som ble kremert. Ingen spor var å finne til slutt. Ingen forstod noe av spillet. Skal du forstå det virkelige Norge, er det nettopp slik du må tenke. Landet er på mange vis også en dobbel kiste. Hvor prester og politikere holder taler over en kiste som de ikke vet hva inneholder. I virkeligheten. Norsk politikk på toppnivå er blitt stadig mer kriminalitet og mindre og mindre politikk. De virkelig store beløpene på statsbudsjettet er det ofte kriminelle som flytter på. Mens politikere på overflaten flytter på småposter og krangler om noen få millioner. Den store oljerikdommen blir derfor mer og mer en forbannelse og mindre og mindre en velsignelse. For oss andre. |
| SVIMLENDE OLJEINNTEKTER: Fra disse oljeplattformene utenfor Sogn og Fjordane blir det pumpet opp olje for milliarder av kroner, men fylket ser lite eller ingenting til disse pengene. Derimot sildrer det oljepenger jevnt og trutt inn i enkeltmenneskers lommer i Oslo-distriktet. Noe som har lagt grunnlag for et tett og korrumpert forretningsmessig og politisk miljø i den norske hovedstaden. Norge er blitt en mafiafelle. Hvor organisasjonen i seg selv forsvarer forbrytelser. Ikke en gang statsministeren er ren, men ender opp med å medvirke i bedragoperasjoner mot Staten. Som han skulle ha forsvart mot slike angrep. Slik jeg har forklart skjedde i forhold til den norske oligarken Kjell Inge Røkke i fjor. Hvor lett det er å tjene store penger på å skaffe venner og kjente penger fra statskassen, er Ap-toppen Ove Gusevik (bildet) et godt eksempel på. Han fikk 1,8 millioner kroner av Norske Skog for å skaffe selskapet statlige lån og tilskudd under finanskrisen i fjor. Dette ordnet Ove Gusevik ved hjelp av partikamerater i regjeringen. Gusevik er leder for Røa og Hovseter Arbeiderpartilag og en venn av Jens Stoltenberg. Hvor mye penger som mennesker rundt statsminister Jens Stoltenberg klarer å suge ut av statskassen på den ene eller andre måten hvert år, er det neppe noen som vet. Sannsynligvis er det store beløp som havner i privatfolks lommer i mer eller mindre maskerte former. Slik det skjedde i Guseviks tilfelle, og som først ble kjent gjennom Dagens Næringsliv for noen dager siden. __________________ 300310 |
"The last supper"
| PÅSKE 2010: Når verden blir snudd på hodet som følge av spill i det negative rom, er følgen svik. Judas er idealet. Ikke Jesus. Målet med disse bedragteknikkene som jeg utførlig har gjort rede for de siste årene, er å narre andre mennesker til å begå svik mot hverandre. Alle blir til slutt transformert til Judas. Som følge av prosessen. "Nattverden" av Leonardo da Vinci minner oss alle om at mennesker skiftes ut gjennom årene, men selve mennesket er det samme. Et bilde kan ennå fortelle mer enn tusen ord. God påske! _________________________________ 310310 |
BEDRAGOPERASJONEN som Kjell
Inge Røkke & Co gjennomførte i fjor
mot Den Norske Stat, hadde til følge
at statsminister Jens Stoltenberg
endte opp med å medvirke til grovt
bedrageri mot den staten som han
er statsminister for. Det er slike
absurde følger som spillet i den
negative sektor kan få. Denne
hendelsen er bare en av mange som
viser hvor mafiainfisert Norge er
blitt. Som følge av oljepenger og
strategisk beliggenhet. Hele det
politiske miljøet henger i en tynn
tråd. Fordi det blir styrt med slike
tråder i stedet for gjennom valg. I
virkeligheten.
Den sterkeste solidariteten skaper
du gjennom medvirkning. Til
forbrytelser. Den statlige pakken på
til sammen sju milliarder kroner til
Røkke fra i fjor, er bare et nytt
eksempel på hvilke følger denne
mafiaens jernlov har blant
mennesker. Det er denne følgen av
det gamle kommunistiske spillet i
negativ sektor som har bygget
Arbeiderpartiet.
Spillet er nå bare fornyet og
tilpasset en ny tid. Slik det skjer
ellers i verden: "Same plot, new
characters, still no happy ending".
_________________
Inge Røkke & Co gjennomførte i fjor
mot Den Norske Stat, hadde til følge
at statsminister Jens Stoltenberg
endte opp med å medvirke til grovt
bedrageri mot den staten som han
er statsminister for. Det er slike
absurde følger som spillet i den
negative sektor kan få. Denne
hendelsen er bare en av mange som
viser hvor mafiainfisert Norge er
blitt. Som følge av oljepenger og
strategisk beliggenhet. Hele det
politiske miljøet henger i en tynn
tråd. Fordi det blir styrt med slike
tråder i stedet for gjennom valg. I
virkeligheten.
Den sterkeste solidariteten skaper
du gjennom medvirkning. Til
forbrytelser. Den statlige pakken på
til sammen sju milliarder kroner til
Røkke fra i fjor, er bare et nytt
eksempel på hvilke følger denne
mafiaens jernlov har blant
mennesker. Det er denne følgen av
det gamle kommunistiske spillet i
negativ sektor som har bygget
Arbeiderpartiet.
Spillet er nå bare fornyet og
tilpasset en ny tid. Slik det skjer
ellers i verden: "Same plot, new
characters, still no happy ending".
_________________
| Med trålpose i statskassa |
| BEDRAG, TVANG OG RØVERI var sosialismens kjerne. Når disse metodene blir overført til kapitalismen, er ikke synet av følgene noe penere. Slik tilfellet Kjell Inge Røkke viser. Han fisker med trålpose i statskassa med stor suksess. Ved hjelp av nettopp det gamle kommunistiske spillet i negativ sektor. Ved hjelp av bedragoperasjoner. Hvordan dette blir gjort og hva som er følgene, har jeg identifisert etter å ha selv blitt utsatt for en slik bedragoperasjon. Ved å etterforske eget tilfelle kunne jeg etter mange år identifisere både det spesifikke og det generelle modus operandi. Men ikke bare det. Jeg kunne følgelig også rulle opp det moderne Norges historie og vise at spillet i negativ sektor har skapt selve strukturen i historien. Det er slik makten bak makten har styrt og ennå styrer Norge. Bedrageri blir som prinsipp fremkalt ved et annet menneskes handling. Når det blir kjørt slike bedragoperasjoner som Røkke gjorde mot Staten i fjor, blir stadig flere mennesker langs tidslinjen narret til å handle på falske premisser. Med den følge at stadig flere mennesker blir narret til å medvirke til svik. Du får en kumulativ snøballeffekt med tvingende følger. Hvor alle involverte blir lurt til å medvirke til en forbrytelse. I dette tilfelle bedrageri av Den Norske Stat. Bedraget er først og fremst indirekte. Du narrer tredjepersoner til begå svik mot andreperson. I dette tilfelle var det Røkke & Co som suksessivt lurte og tvang alle involverte mennesker i prosessen til å begå svik mot Staten. Selv Statens fremste minister - statsministeren - medvirket til svik. Før det hele var over. Det geniale ved å narre andre til å medvirke til en forbrytelse på denne måten, er at rekkene blir sluttet etterpå. De involverte menneskene gjør felles sak mot offeret. For forbryteren. Fordi de i større eller mindre grad er blitt forbrytere selv. Som følge av fremgangsmåten. Det blir skapt en sterk solidaritet gjennom et bevisst skapt samvirke av uvillige forbrytere. Selv om denne solidariteten skulle gå på tvers av disse menneskenes personlige integritet og eksistensberettigelse i yrkeslivet. Ærlige mennesker blir gjort uærlige. Over en lav sko. Fordi de er blitt benyttet i et spill i negativ sektor. De er blitt narret til å medvirke i et klassisk mafiakupp. Alle deltakerne er deretter tjent med at det hele blir maskert og glemt. Det senker seg et taushetens slør over hele saken. Dette er følgen av den kollektive integritetskrenkelsen som fremgangsmåten i virkeligheten er overfor dem som er blitt brukt i spillet. Regjeringen og statsministeren er ikke Den Norske Stat. Selv om de kanskje tror det. Du kan nå i ettertid spørre statsminister Jens Stoltenberg om Staten er blitt utsatt for grovt bedrageri, og han vil trolig nekte. Selv om det objektive gjerningsinnhold forteller det stikk motsatte. Dette skjer fordi statsminister Stoltenberg selv ble narret og tvunget til å medvirke i bedragoperasjonen. Stoltenberg skulle ha vært pengevelvets innerste vokter, han satte seg først til motverge, men endte likevel opp med å åpne døren til statskassen på vid vegg. Så du kan like godt spørre en av hjelperne til David Toska om ransutbyttet i Stavanger. Svaret vil være like habilt. Mennesker blir fanget i kontradiksjoner. I motsigelser. Som følge av fremgangsmåten. Spillet i negativ sektor er smart. Veldig smart. Det snur verden på hodet. Hele tiden. Det blir store fangster i trålposer av slike fisketurer. |