You need Java to see this applet.
"Thorbjørn Jagland
medvirket sterkt til å
narre Stortinget og
det norske folk trill
rundt etter den kalde
krigen. Ved hjelp av
spill i den negative
sektor. Det bør
Jagland stilles
ansvarlig for.
Sammen med andre"
Norulv Øvrebotten
Brev fra Haakon Lie

Dette brevet fikk jeg sommeren 1996
fra Haakon Lie. "Du skriver jo oss
andre ned i støvla" var attesten
som jeg fikk for boken "Sett frå
Vest" (Dreyer Bok, Stavanger,
1996). Noe jeg satte pris på. Lie
skrev jo ikke akkurat dårlig selv.

Den tidligere partisekretæren i
Arbeiderpartiet, Haakon Lie, hadde
særlig en betrodd medarbeider
som han alltid satte høyest. Dette
var hans nærmeste disippel på
partikontoret, John Sundhagen, med
kallenavnet SUK. Han var mannen
som senere lærte meg opp i
Forsvarsdepartementet.

Både Lie og jeg var opprørt over
historieforfalskningen som
Lundkommisjonen stod for i 1996.
Ikke minst hvilke følger dette
hadde for forsvaret av landet.

Nå mange år etterpå kan jeg
forklare hvordan fusket med
historien om den kalde krigen helt
nøyaktig fant sted. Hvilke
teknikker som ligger til grunn for
at venstresiden fortsatt sitter
med makten i Norge. Tjue år etter
Berlin-murens fall.

Stortinget ble lurt trill rundt
allerede i første vedtak. Da det
oppnevnte Lundkommisjonen
for å granske påstander om ulovlig
overvåking av norske borgere.

Det var diskusjonen om det fantes
et hemmelig styre for Norge, en
makt bak makten, som ledet
fram til kommisjonen i 1994.
Konklusjonen i Stortinget var den
stikk motsatte av premissene i
debatten i den samme
nasjonalforsamlingen. Med den følge
at nasjonalforsamlingen i 1994
oppnevnte en kommisjon som i
virkeligheten fikk i oppdrag å
granske overvåkingspolitiet. Noe
som også skjedde

Mannen som ble benyttet til å lure
egne kolleger i Stortinget til å
fatte et vedtak stikk motsatt
av premissene i debattene både
innenfor og utenfor
nasjonalforsamlingen, var
stortingsrepresentant Thorbjørn
Jagland.

Arkitektene bak den den juridiske
konstruksjonen var selvsagt
advokatene Jens Christian Hauge og
Johan Fredrik Remmen.
Arbeiderbevegelsens fremste
juridiske rådgivere.

Da kommisjonen la fram
innstillingen i 1996, var
neste trekk å sette inn nettopp
Thorbjørn Jagland som statsminister
i stedet for Gro Harlem Brundtland.
Den russiske
etterretningstjenestens eneste
motiv med dette skifte av politiske
ledelse i Norge, var å knuse
den profesjonelle motstanderen i
landet. Nemlig overvåkingspolitiet,
det som i dag heter Politiets
Sikkerhetstjeneste.

Fra før av var jo Stortinget narret
trill rundt til å handlingslamme
sikkerhetspolitiet i årevis
ved å sette i gang en omfattende
gransking av det. Snu utfallet av
den kalde krigen på hodet.
Handle og beslutte på grunnlag av
en negasjon av den kalde krigens
utfall.

Jagland angrep et knestående
førstelinjeforsvar bakfra. Fra
toppen. Så snart han var blitt
statsminister. Han rensket ut
justisminister Grete Faremo. Som
er en politiker med ryggrad.
Jagland rensket ut ledelsen i
sikkerhetspolitiet. Han stanset all
etterforskning i arkivene til den
beryktede øst-tyske
etterretningstjenesten Stasi. Slik
at det ikke skulle bli kjent hvilke
nordmenn som hadde arbeidet for den
hemmelige spionasjetjenesten til
sosialistene i DDR. Disse arkivene
var tilgjengelige. I hvert fall
deler av dem. Etter at Øst-Tyskland
kollapset som stat i 1989 og 1990.

Viss skurken er dyktig nok, kan
ikke noe kamuflere egne
forbrytelser bedre enn at noen
narres til å etterforske politiet i
stedet for skurken. Noe som lammet
sikkerhetspolitiet for mange år
fremover fra 1994. Stortinget
handlet stikk mot egen hensikt. Men
den følge at det knuste eget vern
om landets sikkerhet. Og la
landet åpent for skurken enda mer.
I alle år etter. Det er litt av en
nasjonalforsamling dette landet har.

Når det skitne politiske spillet
etter den kalde krigen nå kommer
for dagen, er jeg ikke i mye
tvil om at særlig Thorbjørn Jagland
oppfyller en rekke av vilkårene i
Straffelovens kapittel om
"Forbrytelser mot statens
selvstendighet og sikkerhet" (kp
8). Jagland bør stilles til
ansvar for det svik som han har
medvirket til å gjøre mot oss alle.

Ikke bare mot sine landskvinner og
menn. Ikke bare mot oss norske. Men
også for sviket mot våre allierte i
NATO. For sviket mot vestlige
verdier, menneskerettighetene
medregnet. Det var jo dypest sett
dem vi forsvarte gjennom NATO.

John Sundhagen (SUK) døde av kreft
i 1996. I dag er jeg ikke i tvil om
at han ble drept i forbindelse med
maskeringen av fortiden. Det samme
mener jeg skjedde med
utenriksminister Johan Jørgen
Holst, samt hans sekretær Anne
Orderud Paust og hennes mann, Per
Paust, embetsmann i
Utenriksdepartementet. Pluss en
rekke andre mennesker. Knut
Frydenlund, Rolf Presthus og Jan P.
Syse for å nevne tre fremstående
politikere til. Som jeg mistenker
for å ha vært utsatt for det samme.

De fikk hjerneblødning, slik som
Holst. Maskerte drap er på samme
måte som spionasje, veldig
vanskelig å bevise. Jeg antar at
antall såkalte våte operasjoner har
vært ganske høyt opp gjennom årene
siden krigen. De som forstod for
mye ble tatt.

Det ligger mange tragedier bak
dagens SV-styre av landet. I
realiteten ligger nok ennå den
innerste makten til sjuende og sist
hvor den alltid har ligget siden
krigen. Nemlig i Moskva.

(Publisert 27. november 2009)

Les forrige artikkel: "En
bestselger av en usannhet"
THORBJØRN JAGLAND bør stilles til
ansvar for sin medvirkning til spillet
i negativ sektor etter den kalde
krigens slutt. Gjennom dette spillet
lurte og tvang han andre ansvarlige
i den norske stat til å begå svik mot
sine landsmenn. Og våre allierte i
Vest.

Thorbjørn Jagland er i dag
generalsekretær i Europarådet, som
blant annet styrer Den europeiske
menneskerettsdomstolen i
Strasbourg. Han har vært
statsminister, utenriksminister og
stortingspresident i Norge. Han har
også vært partisekretær og leder for
Det Norske Arbeiderparti.

Jagland er leder for Den Norske
Nobelkomite. Som i år tildelte Nobels
fredspris til USAs president Barack
Obama.
FORSKJELL I VERDIER: Det berømte kysset
som Judas gir Jesus som kamuflasje for svik,
og Frihetsgudinnen i New York med sin fakkel
om håp, symboliserer den store forskjellen
mellom Vesten og Sovjetunionen under den
kalde krigen. Derfor ble NATO til. For å
forsvare seg mot svik. For å fremme frihet. Slik
vi i Vesten oppfatter begrepet.

Den sovjetiske teknikken i spillet i negativ
sektor, gikk derimot ut på å snu alt på hodet.
Med bedrag og svik til følge. Tredjemann ble
narret til å begå svik mot andremann (eller
kvinne). Dette var modus operandi.

Slik var også Arbeiderpartiet og Norge styrt. De
fremste tillitsvalgte og andre ble lurt til å begå
svik mot hverandre. Dette var essensen i det
dype politiske spillet i Norge. Noe som fortsatte
etter at Berlinmuren falt i 1989.  Slik sett er vi
den siste sovjetstat. Den virkelige styringen
skjer fra bakrommet.

Jens Christian Hauge var selve edderkoppen i
det sovjetiske edderkoppnettet i Norge. Han
manipulerte ikke minst Einar Gerhardsen og
Haakon Lie med disse metodene. At disse to
kjente lederne i Arbeiderpartiet og Norge kom i
konflikt med hverandre, var en rasjonell følge
av narrespillet som de hele tiden ble utsatt for
i politikken. Metoden fragmenterer
menneskelige forhold.  Uansett hvilken
karakter dette forholdet har. Ellers gode
venner blir splittet. Venner snus til fiender
som følge av dette slue spillet i negativ sektor.

Typisk nok arrangerte Jens Christian Hauge
forsoningsmøter senere, når mennesker som
han ikke lenger trengte i tillitsverv, kunne
brukes til å kamuflere hva som var skjedd
tidligere. Slik gjenbruk til kamuflasjeformål
skjedde da Hauge arrangerte forsonende møte
mellom Haakon Lie og Einar Gerhardsen lenge
etter spilttelsen mellom de to på slutten av
seksti-tallet. Utad skapes det et bedrag av fred
og forsoning, men det er bare utenpå. Haakon
Lie unngikk Einar Gerhardsen resten av livet.

Ingen av de to høvdingene i norsk
arbeiderbevegelse fant noen gang ut at Jens
Christian Hauge var skurken som stod for
spillet bak ryggen på dem.  Men det var fakta i
virkeligheten. Metodene har jeg gjort rede for
på denne hjemmesiden.

"En merkelig fyr", sa Haakon Lie om Jens
Christian Hauge i en samtale med meg
sommeren 1996. Så la han til tørt: "Slåss du
med Jens Christian, taper du."

Det gjorde jeg. Som så mange andre. Men jeg
slo ham i hvert fall ved å leve lenger enn ham.
Av bare naturlige grunner. Aldersforskjellen
tatt i betraktning. Så jeg kan i det minste
fortelle. Hvordan han gjorde det. Hvorfor og
hvordan Jens Christian Hauge ble maktens
ansikt i Norge. Han var i virkeligheten maktens
Janus-ansikt. Intet annet.
RÅDET FRA HAAKON: "Be dem dra til helvete og reis hjem til
Sunnfjord og hogg ved!" Dette var rådet som jeg fikk fra Haakon
Lie i begynnelsen av august i 1996. Jeg hadde en lengre samtale
med ham i hagen hjemme på Ulvøya. Etter at han sendte meg
brevet ovenfor. Han likte nemlig boken min "Sett frå Vest" (Dreyer
bok, Stavanger).

Haakon Lie hadde nettopp flyttet hjem fra USA. Over 90 år var han,
men tindrende klar i tanken.

Jeg forsøkte å overbevise Haakon Lie om at det var et
overraskende regjeringsskifte på gang. Han bare blåste av det.
"Du skifter ikke hest midt i elva!" sa Haakon. Han hadde ikke tro
på at Thorbjørn Jagland ville overta for Gro Harlem Brundtland
som statsminister. I hvert fall ikke midt i en valgperiode.

Jeg mente noe annet. For en skifter ikke ut ponnier midt i elva
heller. Slik det var i ferd med å skje med meg. Jeg kjente lusa på
gangen. Jeg kjente jo politikken på kroppen bokstavelig talt. Jeg
var blitt akutt alvorlig syk den våren som følge av intenst
narrespill fra Hauge & Co i mange måneder.

Norge var blitt den reneste politiske spillebulen etter at
Lundkommisjonen om de hemmelige tjenestene kom med
rapporten tidligere på året.

Så det ble skifte av hest midt i elva. Jeg fikk rett. Bare noen
måneder etter glapp taket for Gro. I samme klassiske skvisen.
Haakon Lie tok feil.

Du pisker ikke en hest som krysser en elv heller. Likevel skjedde
dette også i Norge. Alt var snudd på hodet i politikken og følgene
ble tilsvarende. Det Norske Hus skulle bli en pyramide snudd opp
ned for mange. I Jens Christian Hauge og KGBs ånd. Men også i
Thorbjørn Jaglands ånd. Han trivdes i rollen som han ble tildelt.
Senere ble han vraket og gjenbrukt. Slik andre også har funnet
seg i gjennom årenes løp. I dette faste politiske spillet. Hvor
samtidige negasjoner følger ethvert positivt forhold.
De to verselinjene som Haakon Lie en gang hadde fått av
datteren Turid, og som han sendte videre til meg i 1996,
er hentet fra et dikt av den svenske forfatteren
Stig
Dagerman (1923-1954). Diktet hang på veggen hjemme
på Ulvøya. Hos
Haakon Lie (1905-2009).
----------------------------------


"Jorden kan du inte göra om

Stilla din häftiga själ!

Endast En sak kan du göra:

en annan människa väl

Och detta är redan så mycket

att själva stjärnorna ler.

Men en hungrande människa mindre

betyder en broder mer"  

------------------------------------


The key word is freedom

"The key word in Stig Dagerman’s writing is freedom. Man’s
freedom and his ability to attain it is the recurrent theme in
both his critical and fictional work. In Dagerman’s poetics,
the author’s task is clear; to exercise critical analysis, to
scrutinize the conditions of human existence, and thereby,
ideally, make man (the reader) aware and, eventually, free.
At the center of Dagerman’s aesthetics lie conveyance and
communication. The concern is to communicate to the
reader an attitude towards one’s own existence and
towards the world at large. The challenge lies in connecting
the text with the reader and, by means of an active dialogue,
effect critical thinking and awareness of one’s own and
others’ situation and to indicate ways to change it. The
purpose of the communication, and that which will decide
its value, is its ability to change and liberate. This becomes
the touchstone of literature.”

Lotta Lotass: Freedom Conveyed. Studies in the writings of
Stig Dagerman. Abstract. University of Gothenburg,
Swede
n, 2002.
"Norsk overvåking er lammet på grunn av all
granskingen. Den som vil spionere mot Norge
har gode dager"

Tidligere politiinspektør Helge Claussen,
sjef for for politiets overvåkingstjeneste i Nord-Norge (1996)

I glansen fra en falsk sol

Generalsekretæren i Europarådet og leder for
Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, er også styreleder for
Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

Dette senteret har gjennom selve navnet snedig forledet
verden til å tro at det er en sammenheng mellom dette
senteret og  tidligere forsvars- og utenriksminister Johan
Jørgen Holsts  fredsavtale i Midt Østen. Den såkalte
"Oslo-avtalen" fra 1993.

I virkeligheten finnes det ingen sammenheng overhodet.
Ingen korrelasjon. Mellom de to forholdene. Bare et usant
inntrykk av et slikt årsaks- og virkningsforhold.

Oslosenteret for fred og menneskerettigheter ble etablert
av
Kjell Magne Bondevik (Kristelig Folkeparti) i 2006. Jeg
skal i en senere artikkel fortelle hvordan han som
utøvende makt håndterte mine formelle
menneskerettigheter i 2002 og 2003. I praksis. Som
statsminister i Norge.

Slik at folk kan få se den virkelige Bondevik også. Bak
masken. Av fred, menneskevern og kristelighet. En
statsminister som tildelte seg selv medaljer og senere har
levd av å sole seg i glansen fra en død kollegas bragd på
den internasjonale arena.

Du må tilbake til den amerikanske statens overgrep mot
menneskerettighetene til indianerne i siste halvdel av
1800-tallet for å finne liknende offentlig saksbehandling. I
formelle menneskerettsspørsmål. Som den Kjell Magne
Biondevik utsatte meg for i 2002 og 2003. Jeg har opplevd
at Kjell Magne Bondevik som statsminister har satt fram
samme beviskrav til meg som menneske som den berømte
høvdingen Standing Bear ble møtt med av den
amerikanske stat i 1879. Kravet var bare mer infamt
utformet.

Som statsminister satte han fram et krav gjennom
regjeringsadvokaten at domstoler skulle vurdere å avkreve
meg bevis for min habilitet som menneske. Men Bondevik
ga ingen begrunnelse. Denne teknikken med å sette fram
påstander uten begrunnelser, karakteriserer den juridiske
teknikken fra stalintiden. Som lever i beste velgående i
Norge tjue år etter murens fall. Maskert av fine ord om
verdier, menneskeverd og kristelighet.

Et argument består alltid av to deler: En påstand pluss en
begrunnelse. Viss ikke en påstand blir fulgt av en
begrunnelse, kan ikke noen forholde seg rasjonelt til det
som blir hevdet. Det er rasjonelt og menneskelig umulig.
For det foreligger i virkeligheten ikke noe argument å
forholde seg til. Bare en illusjon om et argument er skapt.

Likevel er dette Bondevik og maktens teknikk. Dette er
arven fra et juridisk miljø som er infisert av kommunistisk
tankegods i en hel etterkrigstid. Det hører med til historien
at samtlige domstoler som behandlet kravet i 2002 og 2003,
ikke tok hensyn til dette kravet fra regjeringen. Men
Bondevik hadde oppnådd hva han ville, nemlig å
stigmatisere meg. Ved å skape en illusjon om en tilstand
som ikke hadde grunnlag i virkeligheten. Gjennom
nederdrektig bedrag.


Så illusjonen om en menneskerettsforkjemper av rang
sprekker som et troll når Bondevik møter lyset og
virkeligheten. Han er i samme klasse som Thorbjørn
Jagland. Han er nærmere Judas. Enn Jesus. Som han skal
ha til ideal.

Bondevik ser ut til å ha et naturlig anlegg for tvetydigheter,
fragmentering og bedrag. Å spille på to hester. For å hevde
seg selv på andres bekostning. Han presterte faktisk å
fragmentere til og med ligningsåret. Da han for en tid siden
ble tatt for å ha fått utbetalt stortingspensjon samtidig som
han mottok lønn fra Oslosenteret. Noe han ble
politietterforsket for. Da politiet henla saken med
begrunnelse i "bevisets stilling", stod Bondevik fram i
fjernsyn og hevdet frekt at politiet hadde fastslått at han
ikke hadde gjort noe straffbart. Dette var ikke sant. Hadde
dette vært sant, ville politiet ha henlagt saken med
begrunnelsen "intet straffbart forhold". Noe påtalemakten
ikke gjorde.


"Våre verdier stiger opp fra våre handlinger, som fuglen
som letter fra bakken", sa den franske filosofen Jean Paul
Sartre. Norge er særpreget av en esoterisk elite som ikke
ser noen sammenhenger mellom prinsipper og det
konkrete. De dyrker livets uutholdelige letthet. Derfor kan
også politikere som kjemper for menneskerettsspørsmål
ute i verden, begå grove og straffbare menneskrettsbrudd
her hjemme og praktisere undertrykkende indianerpolitikk
fra 1800-tallet overfor egne borgere. Slik Kjell Magne
Bondevik gjorde som statsminister overfor meg.

Det er et ironisk paradoks at jeg som offer for dette
overgrepet, var en av de nærmeste medarbeiderne til
Johan Jørgen Holst, den avdøde norske politikeren som
Bondevik og Jagland forsøker å stjele æren fra. Ved å kalle
fredsforetaket sitt Oslosenteret for fred og
menneskerettigheter og således forlede andre til å foreta
en analogisk feilslutning til Holsts berømte Oslo-avtale for
Midt-Østen.

Også Kjell Magne Bondevik elsker å pynte seg. Med andres
fjær.

Se for øvrig artikkelen
"Dagen derpå for Norge"
Les forrige artikkel: "En bestselgende
usannhet", publisert 26. november 2009
Sekretær for en front

HAAKON LIE døde i 2009, 103 år gammel. Han
var partisekretær for Arbeiderpartiet i mange
tiår og bygget uten å vite det selv en sterk og
landsomfattende  frontorganisasjon for
Moskva. Hans bitreste motstander. I
virkeligheten.

Lie var en ærlig motstander av alle totalitære
ideologier, og etter at nazismen var død, ble
han en sentral mann i arbeidet  med å
demme opp for venstrekreftene og
kommunismen i Norge.

Lie hadde tett kontakt med
overvåkingspolitiet i dette arbeidet, og ingen
av dem forstod at de ble benyttet i små og
store spill i negativ sektor. Den største
brikken i dette spillet var nasjonen Norge
selv. Som Josef Stalin hadde kuppet igjen i
1945 med Einar Gerhardsen som en
marionette for Moskva. I 1949 plasserte Stalin
Norge som en sovjetisk trojansk hest innen
NATO og USA. Fra da av var Norge en
konspirasjon forkledt som en nasjon.

Før Norge ble meldt inn i NATO, ble Einar
Gerhardsen satt til å angripe kommunistene
i
en velkjent tale på Kråkerøy. I 1948. Jens
Christian Hauge skrev selv talen. Dette var
en del av en velkjent teknikk. Som jeg har
identifisert: Nemlig å angripe kommunister
for å skjule en kommunistisk operasjon. Å
melde Norge inn i NATO på falske premisser,
måtte selvsagt kamufleres med
anti-kommunistisk agitasjon. For å lure USA.
Senere kom de beryktede beredskapslovene.
Med samme formål.

Den stadig økende kontroll- og
oppdemmingsvirksomheten overfor den mest
radikale venstresiden, som Haakon Lie var en
så sterk tilhenger av, var en glitrende måte
for KGB å maskere at Moskva satt med den
virkelige makten i Norge.

Å jakte små kommunister, slik Moskva
indirekte gjorde i Norge, maskerte mesterlig
hva de store kommunistene foretok seg i det
samme landet. I denne kontinuerlige
bedragoperasjonen.

Hva skal en mafia med idealistiske
mennesker som venner? Viss de ikke skal
brukes til å avlede oppmerksomhet og bli
ofret i bedragoperasjoner? Her er det Judas
som er idealet. Ikke Jesus. Omfanget av
denne kommunistjakten som Moskva i
realiteten stod bak, og som Haakon Lie var en
viktig del av, er dokumentert godt i
Lundkommisjonens rapport fra 1996.

Haakon Lie var sekretær i en
frontorganisasjon for Moskva. Einar
Gerhardsen var leder for en annen sovjetisk
front. Nemlig regjeringen. Tilsammen
utgjorde disse to frontene en maktmaskin for
Kreml. I tillegg hadde Moskva kontrollen over
en tredje front. Nemlig LO.

Det er ikke mange år siden at en frontleder i
LO ble skiftet ut som følge av klasssisk spill i
den negative sektor. Denne
bedragoperasjonen mot Gerd-Liv Valla med
også Kjell Inge Røkke i kulissene, er et klart
bevis på at makten bak makten er den
samme som før.

De fremste tillitsvalgte var negative
kontakter for Moskva. Styrt i det skjulte av
Jens Christian Hauge og andre positive
kontakter for KGB, Stasi og andre
etterretningsvesen fra Øst-Europa. Styrt
gjennom intrigespill og sovjetiske fronter. At
andre har overtatt styringen av dette spillet i
det negative rom, etter at Russland erstattet
Sovjetunionen, endrer ikke de
grunnleggende realitetene om
maktforholdene i Norge.

Einar Gerhardsen ble fra 1945 satt til å lede
fronten som ble kalt regjering i tilsammen
hele sytten år. Den norske operasjonen var
glitrende etterretningsarbeid fra KGBs side. I
marxistisk ånd. Med klassiske fronter. Slik
Lenin beskrev det skulle bli gjort.

Denne operasjonen stanset heller ikke da
Berlin-muren falt i 1989, og da Sovjetunionen
gikk i oppløsning i 1991. Tvert om festnet
Moskva kontrollen over Norge i årene som
fulgte. Fortiden ble maskert for å tjene
fremtiden.

Også dette er etterretningsarbeid av høy
klasse. Ingen ventet noe slikt etter at
Sovjetunionen var historie. De mentale
forsvarsverkene var nede hos de fleste. De
fleste nordmenn  glemte at KGB slett ikke var
kollapset, men like dyktig og hensynsløs i
klandestin virksomhet som før.
Selv om dette arbeidet nå skjedde i regi av
Russland, ikke Sovjetunionen.


Å bygge opp nye fronter i forretningslivet,
kombinert med å holde  fram med å benytte
ulike norske regjeringer som fronter for
Moskva, var en lønnsom oppskrift. Særlig
fordi Norge også var stinn av oljepenger.

Med statsministre som Gro Harlem
Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne
Bondevik og Jens Stoltenberg, var heller
ikke spillet så vanskelig for Moskva.
Grunnlaget var lagt i en årrekke.
Strukturene og organiseringen var bygget
opp gjennom lang tid. Norge var blitt et land
hvor organisasjonen i seg selv var den
politiske forbrytelsens beste forsvar. En
klassisk mafiafelle.

Det geniale intrigespillet som blant annet fikk
Stortinget til å snu utfallet av den kalde
krigen på hodet her hjemme, og etterforske
politiet i stedet for skurken, styrket selvsagt
Moskva i Norge. Lundkommisjonen og andre
bedragoperasjoner var finter som gjorde det
mulig å fortsette rett fram. Uten hensyn til
ideologiske kollapser og Berlin-murer som
falt.

Det bevisste intrigespillet i den negative
sektor gjennom hele nitti-tallet, hvor jeg selv
i 1996 ble utsatt for et slikt klassisk og
brutalt angrep, samt en rekke maskerte
likvideringer, gjorde at Norge har levd videre
som den siste sovjetstat. Nå tjue år på overtid.

Spillet til KGB førte til at sikkerhetspolitiet lå
igjen med brukket rygg, Forsvaret ble bevisst
redusert, og landet ble styrt av stadig mer
naive politikere. Uten bakgrunn fra verken
mafia eller arbeidsliv. De har vært perfekte
negative kontakter for Kreml. Ennå har vi en
regjering som er en russisk front. I
virkeligheten. Viss ikke noe revolusjonært er
skjedd i kulissene. I en krisesituasjon vil
denne frontregjeringen neppe være mindre
handlingslammet og rådvill enn den
sovjetiske fronten som uad het regjeringen
Nygaardsvold. I 1940.

Jeg tror ikke en gang denne regjeringen kan
klare å komme seg til Elverum. Om så er. Den
vil snuble i alle kommunikasjonsrådgiverne
før statsrådene kommer seg ut av døren
hjemme i Oslo. Så hjelpeløst er det trolig.
Virkeligheten er trolig verre enn noensinne.

Jeg har i hvert fall fortalt sannheten.
Hvordan det negative spillet egentlig var, og
ennå er. Hvilke følger det har fått. Dette er
fasiten. Det eneste forbeholdet som jeg tar,
er at virkeligheten kan være langt verre. Mye
verre.

Første bud i en slik situasjon er å innrømme
at du er lurt trill rundt. Dernest å ta følgene
inn over seg. På både godt og vondt. Mest
vondt. Deretter har du en mulighet til å
bygge virkeligheten på nytt. På sant
grunnlag. Selv om følgene kan ramme deg
selv. Så langt er imidlertid de færreste
ansvarlige i Norge kommet.

Dessverre.

______________________________________
SNUDDE KAPPE OG
FRAKK: Jens Christian
Hauge (bildet) snudde
kappe, frakk og det meste
etter den storpolitiske
vinden. Fra nazisme til
kommunisme. Noe som ga
ham statsbegravelse i
Norge. Haakon Lie var
bare et av menneskene
som han lurte trill rundt ved
hjelp av spill i det negative
rom. Som han fikk sin
første opplæring i av det
tyske sikkerhetspolitiet fra
1941.

Notoriske kjeltringer og
storsvindlere som Jens
Christian Hauge bygger
systematisk et prangende
ytre rundt seg. Som i
økende grad gir et seriøst
bilde. Som  kamuflerer
mafiakjernen. Skal du finne
denne kjernen, må du finne
ut hvordan det hele
begynte: Første bedraget
er i så måte essensielt. I
Hauges tilfelle var det som
angiver for tysk
sikkerhetspoliti. Slike
mennesker som Jens
Christian Hauge arbeider
for den som vinner krigen.
Til enhver tid. De er aldri
blitt store uten at det står
noen langt større bak dem.

Hauge var det som
betegnes som
"a swindler
extraordinaire".
Det samme
har staten Norge vært. Som
i alle år har vært benyttet
som dobbeltagent i en
klassisk sovjetisk og
russisk bedragoperasjon
mot USA. I en strategisk
bedragoperasjon. I
Sovjetunionens "Grand
Strategy". Som Russland
bare fører videre.

Norge har ganske enkelt
vært en integrert del av
sovjetisk og russisk
kontraetterretning mot
USA. Alt annet i norsk
politikk er blitt underordnet
dette hovedformålet. Som
Moskva har hatt. Med
Norge -  denne
konspirasjonen som er
forkledt som nasjon. Norge
har vært en russisk
dobbbeltagent.

Russland har vært i en
klasse for seg selv når det
gjelder bedragoperasjoner
ved hjelp av
dobbeltagenter. Russerne
utviklet under
kommunistene slike typer
operasjoner til en kunst. Til
artisteri. Men en veldig
brutal kunst. Alle som kan
true slike viktige
operasjoner blir eliminert
fortest mulig. Noen reell
endring siden Josef Stalin
har det selvsagt ikke vært
på dette området.

Med den rette
kombinasjonen av historisk,
strategisk og politisk
innsikt, er det fullt mulig å
spore følgene i Norge fra
Arbeiderpartiet ble en del
av Komitern etter
kommunistkuppet i
Russland i 1917, til vi gikk
gjennom Berlinmuren uten
å rive den, og videre fram til
i dag. Hvor Russland trolig
ennå har god kontroll på
de fleste strategiske
områder i Norge. Fra
skyggene.

Det norske oligarkiet

NORSK OLIGARK: Noe som er mest karakteristisk for tiden etter
Berlin-murens fall, er den norske stats omfattende bruk av
penger på
Kjell Inge Røkke. Enten dette engasjementet skjer
direkte via statskassen eller indirekte gjennom statsstyrte DnB
Nor og andre offentlige låneinstitusjoner. Røkke har sugerør i
den oljerike pengebingen som ingen andre. Han er
sosialdemokratiets gullgutt i den nye tid. Ingen har forstått
hvorfor denne mannen med et tvilsomt rulleblad kontinuerlig
skal ha særbehandling av den norske stat. Med svimlende
utbetalinger til følge.

Soria Moria er materialisert i et sterkt statlig engasjement i alle
år for å finansiere og sikre fiskeren fra Molde en dominerende
plass innen norsk olje- og gassteknologi. Ingen har en slik
tilgang til statskassen som Kjell Inge Røkke. Han er helt konge.
Med et privat forbruk som heller ikke står i veien for hans
kolleger i det russiske oligarkiet.

Ingen får en slik særstilling i Norge og norsk oljeindustri uten at
Russland tillater det. Eller ønsker det. Eller står bak det. Dette
er faktisk åpenbart. Når du kjenner den virkelige norske
etterkrigshistorien, Moskva og KGBs modus operandi. Det er like
åpenbart som at
Jens Stoltenberg ikke hadde vært statsminister
viss ikke Russland hadde løftet ham opp. Som påleggskalv. Samt
fjernet
Gerd-Liv Valla som LO-leder som følge av spillet i den
negative sektor. Da hun truet maktposisjonen hans som
statsminister i 2006.

Naive mennesker som statsministrene Thorbjørn Jagland, Kjell
Magne Bondevik og Jens Stoltenberg, burde fulgt i mine fotspor
de siste fjorten årene. Eller bli tatt med tilbake til blodbadet på
Orderud gård i mai 1999. Hvor en annen av statsråd Holsts
sekretærer møtte sin skjebne. Slik at de med selvsyn kunne se
hvordan det politiske grunnlaget deres er kommet i stand. I
virkeligheten.

De som fra skyggene har hjulpet dem fram til å bli russiske
marionettefigurer i staten Norge, bruker ikke akkurat
silkehansker. De gode hjelperne til disse våre fremste
tillitsvalgte er ikke særlig hensynsfulle. For å si det mildt. Jeg
vet det bedre enn noen. Ved hensynsløst å fjerne enhver som
vet for mye og kan true de negative kontaktene på toppen av
den norske stat, er maktforholdene i praksis uendret fra det
kamuflerte sovjetiske statskuppet i 1945. De nyttige idiotene i
politikken er like nyttige. De gode hjelperne opptrer skjult. Fra
skyggene. Med indirekte følger. Følger slik som de vil ha dem.

Makten bak makten i Norge ligger fortsatt i Moskva. Her har
ingen endring skjedd. Men metodene kan være annerledes enn i
gamle dager. Vladmir Putin har definert helt klart hvilke
strategiske interesser som den russiske stat skal ha hånd om.
Olje og gass har høyest prioritet. Indirekte bedrag og indirekte
kontroll er bare en av måtene slike vitale russiske interesser
blir sikret på. I det skjulte.

KGB har alltid kjørt store og kompliserte bedragoperasjoner.
Særlig strategiske bedragoperasjoner er avanserte. Norge i seg
selv har vært en viktig strategisk bedragoperasjon. Kontroll
over olje og gass er et felt. Som krever en egen
bedragoperasjon. Innen den store strategiske
bedragoperasjonen. Det er slik konspiratører tenker. Det er slik
de også handler. KGBs fag er konspirasjon. Både på taktisk og
strategisk nivå.

De ulike klandestine operasjonene samkjøres på militært vis.
Fra senteret i Moskva. Gjennom såkalte animerte tråder oppnås
de følgene som er ønskelige. Når KGB trekker i trådene rundt
statsminister Jens Stoltenberg, samtidig som det trekkes i
tråder rundt Kjell Inge Røkke, ruller hundrevis av millioner
kroner, eller milliarder, ut av den norske statskassen. Uten at
noen helt har forstått hvordan det kunne skje. Beløpene er så
store at de faktisk i seg selv gjør de fleste blinde for hva som
hender. I virkeligheten.

Maskirovka heter dette fenomenet. På russisk.

Olje og gass er interesser som Russland er villig til å bruke mye
penger på for å ivareta. Våre penger. Med et så korrumpert
politisk og forretningsmessig miljø som i Oslo, er det fritt fram.
Det er nok av advokater som kan spillet i den negative sektor i
den norske hovedstaden. Jens Christian Hauges høyre hånd,
Johan Fredrik Remmen, er ikke den eneste. I dette Soria Morias
land hvor smart bedrag av de fleste jurister blir oppfattet som
smart jus. Da kan det rasjonelt umulige gjøres. Selv om det er
rasjonelt umulig. Hele tiden.

På bekostning av deg og meg.
Når penger blir alle tings målestokk
Abrakadabra i Oslo

ADVOKAT HARALD ARNKVÆRN er partner i
advokatfirmaet Haavind DA i Oslo, og en nær
kollega med en annen partner i det samme
firmaet, nemlig Johan Fredrik Remmen (bildet til
høyre). Som var Jens Christian Hauges høyre
hånd i de mange og intense politiske operasjonene
som Moskva gjennomførte på nitti-tallet. Blant
annet mot meg fra 1996 av.

Remmen er en avansert spiller i negativ sektor.
Ethvert postivt forhold blir tillagt en samtidig
negasjon. Enhver venn skjuler følgelig en fiende.
Hans spesialitet er indirekte bedrag. Middelbar
falsk. Han har spisskompetanse til å lure andre
mennesker til å begå svik mot hverandre.

Johan Fredrik Remmen er venn og tidligere
kollega med regjeringsadvokat
Sven Ole
Fagernæs (bildet under Remmen). Som også
benytter denne gamle nazistiske og
kommunistiske teknikken på vegne av den norske
stat. Blant andre mot meg. I 2002 og 2003. Da han
forsøkte å narre domstoler til å snu
saksbehandlingen av mine menneskerettslige
forhold på hodet og beslutte på dette falske
grunnlaget.

Om regjeringsadvokat Fagernæs narret sine
overordnede,
justisminister Odd Einar Dørum og
statsminister Kjell Magne Bondevik, vet jeg ikke.
Følgen var i hvert fall at de medvirket. Til å
tillegge meg samme rettsstilling som menneske
som den amerikanske staten tilla
indianere i 1879.
Da de måtte bevise at de var å oppfatte som
mennesker i lovens forstand. Hvem kan det?

Særlig siviliserte forhold er det altså ikke i
hovedstaden. Bak kulissene av store ord om fred,
menneskerettigheter og rettssikkerhet. Politikere i
Norge har stort sett oppført seg som dørvakter. På
et horehus som de selv tror er kirke.

Sven Ole Fagernæs er statsminister Jens
Stoltenbergs nærmeste juridiske rådgiver. Den
offisielle. Den uoffisielle rådgiveren vil jeg anta
ennå er Johan Fredrik Remmen. Som overtok
funksjonen som fremste juridiske rådgiver i
arbeiderbevegelsen etter Jens Christian Hauge.
Fagernæs er gift med en dommer i Høyesterett.
Oslo er en eneste stor juridisk floke av inhabilitet
og negativt spill.

Når du dobbeltkrysser som juridisk hovedprinsipp,
kan du omgå alle folkevalgte lover og få det
resultat som du ønsker. Alltid.

Det er mange år siden jeg sluttet å la meg sjokkere
over hvor gjennominfisert særlig den juridiske
eliten i Oslo er av KGB. Direkte og indirekte. Ikke
minst av russisk dobbeltkryssing. Av
KGB-metodene. Oslo er i virkeligheten en
mafiabule av negative spillere i juridisk sektor.
Hvor enhver organisert kriminell, russisk mafia
eller utenlandsk etterretningsorganisasjon kan
bestille seg en forretningsadvokat til tre tusen
kroner timen. Til å lure norske justismyndigheter
trill rundt og maskere kriminelle handlinger innad
som legale utad. Alle rettsforhold kan
fragmenteres etter behag. Her er det bare snakk
om du kan betale for deg. Penger er alle tings
målestokk.

Johan Fredrik Remmen har stått sentral i KGBs
operasjoner i Norge i alle år. Han spilte en sentral
rolle i intrigespillet mot LO-leder
 Gerd-Liv Valla i
2006. Da Moskva fjernet henne. Gjennom
drapstrusler og spill i negativ sektor. Fordi hun var
blitt en trussel mot Jens Stoltenberg. Som Moskva
ville beholde som statsminister. Blant annet for å
kunne åpne statskassen når som helst for Kjell
Inge Røkke. Noe den rødgrønne regjeringen har
gjort villig vekk. Ingen andre nordmenn enn Kjell
Inge Røkke har fått penger direkte fra Oljefondet.
Som ellers bare skal investere i utlandet.

Når du kjenner dette spillet, er det fullt mulig å
dedusere seg fram til hva som er skjedd i både det
ene og andre tvilsomme forholdet på toppnivå i
Norge. Mange av de samme mafiateknikkene går
igjen. I spillet i negativ sektor. Følgen av at blant
andre Høyesterett medvirket til å snu utfallet av
den kalde krigen på hodet her hjemme på
nitti-tallet, var jo at Moskva styrket grepet om
Norge. Med de følger som det har fått.

I 2001 overtok Kjell Inge Røkkes Aker det fallerte
energiselskapet
Kværner gjennom et uvennlig
raid. I et plutselig angrep. Harald Arnkværn -
Johan Fredrik Remmens kollega fra
advokatfirmaet Haavind - var styreleder i Kværner
og fremstod som en motstander av aggressive
Røkke. Det skal du ikke tro uten videre. Her er
illusjonene mange. I dette spillet er som
hovedregel sannheten den stikk motsatte av hva
den ser ut til å være.

Jeg tror ikke KGB kjørte en slik bedragoperasjon
uten å være på begge sider av bordet og kunne
bestemme utfallet på forhånd. Slik sett er jeg
ganske trygg på at Arnkværn var en negativ
kontakt for de samme folkene som stod bak den
norske oligarken Kjell Inge Røkkes brutale løp.
Dette er i hvert fall et typisk modus operandi. I det
dype spillet. Dette er arven fra kommunismen
overført til forretningslivet.

I slike spill finnes det alltid en tredjepart. Som du
ikke ser. Som er der med sin usynlige hånd. Helst
på begge sider av konflikter. Det er slik KGB har
styrt Arbeiderpartiet og norsk politikk også. I alle
år. Modellen er den samme. Dette er
"La Cosa
Nostra" - "Vår felles sak". Slik går kvinner og
menn av ære fram.

For å avlede oppmerksomheten ble det store
russiske selskapet
Yokus Oil spilt inn på det røde
brettet i sluttrundene. Dette selskapet ble ledet av
en kjent russisk oligark,
Mikhail Khodorkovsky.
Med en gammel norsk marxist-leninist som
informasjonsdirektør.

Mikhail Khodorkovsky var en langt større oligark
enn Røkke. Han hadde da kontroll over om lag tjue
prosent av de russiske oljeforekomstene, men ble
senere for egenrådig og sendt til et sibirsk fengsel
av president Vladimir Putin. Angivelig for grovt
bedrageri og skatteunndragelse av femti milliarder
kroner. Den tidligere russiske oligarken er nå
ribbet for alt. Han ser ikke ut til å trives i fengsel.
Hvor han er dømt til å sitte i minst ti år. (Se bilde
under Arnkværn øverst.)

Mikhail Khodorkovsky ligger altså noen år foran
Kjell Inge Røkke. Fortsatt.

Styreleder Harald Arnkværn gikk inn for at Yukos
skulle sluke og overta Kværner. Det som kalles
fusjon utad. For å redde den norske
energigiganten. Fra konkurs. Fra Kjell Inge Røkkes
klør. Men alternativet Yukos Oil ble selvsagt borte
i luften. Til slutt. Slik illusjoner blir. Slik den
overordnede planen åpenbart var fra begynnelsen
av. Slik det er i magi.

Abrakadabra! Game over! Den siste russiske
finten satt som den skulle. Følgen var at Kjell Inge
Røkke kuppet og overtok Kværner. Dette var
konklusjonen som ble hevdet for å bevise
premissen. Statseide DnB Nor stilte velvillig opp.
Som alltid. Jeg antar at Norges desidert største
bank hadde balletak på Kværner og bare kunne
knipe til. Når så KGB indirekte hadde balletak på
DnB Nor, kan du selv tenke deg hvilken rolle
banken spilte for at utfallet ble som det ble. Det
skal ikke all verdens intelligens til for å forstå
kjennsgjerningene.

Ingen kunne mistenke styreleder og
forretningsadvokat Arnkværn og Haavind Vislie
DA for å ha medvirket til dette utfallet. De hadde
jo utad vært imot. De hadde vært motparten til
Røkke. På overflaten. Fikst gjort.

Nok en gang hadde KGB lyktes med å konsolidere
makt over et strategisk viktig område for
Russland. I den gamle bakgården Norge. Som følge
av en vellykket bedragoperasjon. Som følge av
glitrende utført spill i negativ sektor. Grenser
finnes som kjent ikke under vann, som Harald
Heide Steen jr. en gang så treffende sa. Under
denne kriminelle overflaten finnes ingen grenser.
De fleste vinnere opererer i så fall utenfor.

Russlands nye tsar, Vladimir Putin, gir blaffen i
om noen av de nyttige idiotene hans bygger seg
store Soria Moria- slott. Så lenge det skjer med
andres penger. For Putin er det totalt likegyldig om
disse prangende slottene blir bygget ved
Oslofjorden, i sinnet til SV'ere eller andre steder.
Blir disse menneskene for brysomme kan det
alltids kamufleres som selvmord.

For penger er ikke Vladimir Putins målestokk.
Hans målestokk er makt. Global makt. Han
forfølger Russlands nasjonale interesser. Ikke
egne. For dette skal han faktisk ha respekt. Viss
du ser bort fra metodene. Norge er et meget lite
land og selvsagt  underordnet slike større og
grunnleggende strategiske interesser hos Moskva.

Putin hever seg som menneske over de fleste
nordmenn i så måte. Her hvor penger er blitt alle
tings målestokk. I dette utad nasjonale og globale
Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Jeg
vil tro Putin må ta seg sammen for å skjule
overbærenheten og hånfliren. Når han møter en
norsk statsminister eller noen annen tosk herfra.
Med pekefinger og prat om menneskerettigheter.

For statsminister Vladimir Putin i Russland
kjenner den virkelige norske virkeligheten. I likhet
med hva president Barack Obama i USA også nå
gjør. Moskva kjenner Norge ut og inn: De reelle
forholdene bak alle de magiske illusjonene som vi
omgir oss med. De evige og selvforsterkende
selvbedragene. Moskva har gjennom generasjoner
skapt dette glansete vrengebildet for oss
nordmenn. Gjennom vellykket bedrag. Ved å
speilvende virkeligheten vår. Slik at vi fortsatte å
bygge og bygge på den speilvende pyramiden. Vi
tror til og med på Askeladden, Soria Moria og
Kjetta på Dovre.

Jeg har mer respekt for Vladmir Putin enn den
gjengen som på dette grunnlaget angivelig har
styrt og styrer Norge. Som om fedrelandet mitt
skulle ha vært et horehus. Kamuflert som kirke.

Min erfaring fra et langt liv med forsvars- og
sikkerhetspolitikk, er at det er bedre å ha både
KGB og Stasi foran seg enn Den Norske Stat bak
seg. Sammen med nettopp KGB og Stasi.

Min erfaring i livet er ikke bare fra teori bak et
skrivebord i Oslo, men fra det nådeløse livet ute i
felten. Fra skyggene.

Jeg har den viktigste erfaringen min fra
rennesteinen. Som Kjell Inge Røkke en gang sa om
seg selv. Verden ser litt annerledes ut. Derfra.


_____________________
HELGE LUND gikk for noen år siden
fra konsernsjef i Røkkesystemet, for
Aker Kværner, til å bli sjef i Statoil.
For å gjøre overgangen mer spiselig
utad er det skapt en illusjon av
uenighet mellom Helge Lund og Kjell
Inge Røkke som følge av dette
jobbskiftet på toppen av norsk
oljeindustri.

Helge Lund er en tidligere rådgiver
for
Kaci Kullmann Five, tidligere
leder for Høyre og nå ansatt som
direktør hos Kjell Inge Røkke. Hun er
også medlem av Nobel-komiteen.
Tidligere LO-leder
Yngve Hågensen
er gitt store honorarer for å sitte i
Akers styre. De fleste har fått et
tilbud som de ikke kunne avslå.

Statoil og Norsk Hydro er også blitt
slått sammen til et dominerende
oljeselskap i Norge. Fikst gjort. Så
lenge vi ikke har fjernet det gamle
politiske grunnlaget som gjør norske
regjeringer til fronter for Moskva,
tror jeg ikke at norske interesser
har vært avgjørende i denne saken
heller.

Norske myndigheter ble narret til å
snu utfallet av den kalde krigen på
hodet for tjue år siden. Følgen var at
den naive venstresiden i norsk
politikk og det absolutt ikke naive
KGB festet grepet om Norge. Jeg
tror at situasjonen innen ethvert
strategisk område, slik den er i dag
tjue år etter det store historiske
bedraget her hjemme, er i samsvar
med hvordan Moskva vil ha det. Jeg
tror vi er markspist og korrumpert
over en lav sko.  Enver norsk
regjering er i virkeligheten intet
annet enn en russisk front. Fortsatt.

Bare milliardutbetalingene til Røkke
viser det.

Norge har ennå ikke gjort noe med
følgene av det første sovjetiske
statskuppet i 1939. Heller ikke med
følgene av det neste statskuppet i
1945. Dagens regjeringer hviler på
dette grunnlaget av svik og bedrag.

Skal landet igjen fremstå som
uavhengig og selvstendig, for ikke å
snakke om som demokratisk, er vi
nødt til å behandle Arbeiderpartiet
på samme måte som Nasjonal
Samling. Arbeiderpartiet må bli
forbudt som følge av kontinuerlig
landssvik. De gjenlevende
statsministrene - uavhengig av parti
- må stilles for retten, slik Vidkun
Quisling ble.

Norge er ikke bare brakt under
fremmed herredømme. Landet er
hele tiden blitt holdt under et slikt
herredømme. I tiår etter tiår. Norske
politikere har medvirket i stadige
narrespill for å kamuflere
realitetene. Det samme har
domstolene.

En statsminister har blant annet
plikt til å sørge for at maktmidlene i
samfunnet, politi og forsvar, er
under regjeringens kontroll og ikke
motpartens. Under fremmed
herredømme. Bare unnlatelsen av å
gjøre dette, er mer enn nok til å bli
dømt.

Dette er ikke bare politikk. Dette er
kriminalitet. Som dekkes av
straffelovens kapittel
om
forbrytelser mot statens
selvstendighet og sikkerhet.

Det norske forsvaret var dårlig i
1940, men dette faktum er ikke
relevant. Vi kunne hatt et dobbelt
så sterkt forsvar og det ville ikke ha
spilt noen rolle. Siden regjeringen
Nygaardsvold var en sovjetisk front
som ikke gjorde noe uten Moskvas
beskjed. Problemstillingen er ennå
like aktuell.

Jeg vet ikke hvor mange som har
arbeidet under høytrykk med Norge i
de amerikanske
etterretningsorganisasjonene
NSA
og
CIA de siste årene. Få er det ikke.
Viss jeg skal bedømme aktiviteten ut
fra meg selv.

Norge er i det hele tatt litt av en
muldvarp å håndtere i det vestlige
sikkerhetssystemet. Landet ligger
geografisk viktig til, er rikt på olje og
gass, myndighetene og mediene er
notorisk upålitelige og korrumperte
som følge av over seksti års
kamuflert russisk dominans. Uten
noe virkelig skille mellom utøvende,
lovgivende og dømmende makt.  
Organisasjonen selv er en eneste
stor mafiafelle som beskytter sine
forbrytere. Noe USA har opplevd før
i byer med en befolkning på linje
med Norges.

"Sannheten er alltid den samme
gamle historien. Selvsagt er den
det", sa den tidligere britiske
statsministeren Margareth Thatcher
en gang. Hun kunne like godt ha
snakket om Norge.

"Truth that is suppressed by friends
is the readiest weapon of the
enemy", sa den amerikanske
ambassadøren til Norge før han ble
sendt hit i 2005. Det var før USA
oppdaget for alvor hvor ille
virkeligheten var her. Hvor stor
trussel mot Amerikas nasjonale
sikkerhet som vi utgjorde. På alle
måter.

Allerede året etter kom en strategisk
følge av Norges kontinuerlige svik i
nord. På kort varsel la USA ned hele
den store flybasen i
Keflavik
Island. Dette skjedde i september
2006.


(
Publisert 8. mars 2010)



_______________
OPPGJØR MED EN TOM SAL: Skal Norge
gjenvinne selvstendighet, reelt
demokrati og bli sant igjen, må folket ta
et oppgjør med en hel generasjon
politikere. Som i virkeligheten ikke har
vært annet enn stråkvinner og stråmenn
for Moskva. Selv etter at Berlin-muren og
Sovjetunionen kollapset for tjue år siden.

Følgene av de mange narrespillene har
kamuflert realitetene. At Norge har vært
holdt under fremmed herredømme. Siden
krigen.

Jeg har avmaskert Norge de siste fem
årene. Jeg har fortalt sannheten. Mulig
at jeg har tatt feil i enkelte forhold, men
det store bildet av virkeligheten er slik
jeg har fremstilt det. Strukturen i norsk
historie er jeg ikke i tvil om er rett
forklart.

Jeg har betalt en høy pris for dette
arbeidet. Hver gang jeg legger meg om
kvelden, vet jeg at risikoen for en kule i
pannen er til stede. At det kan gå med
meg slik det gikk med en av de andre
sekretærene til forsvars- og
utenriksminister Johan Jørgen Holst,
Anne Orderud Paust. Som ble skutt om
natten på Orderud gård i 1999.

Å fortelle mest mulig offentlig, er
paradoksalt nok den beste måten jeg kan
forsvare meg på. Det tvinger blant andre
myndighetene til å passe bedre på meg.
Internett er den beste livsforsikringen
min. Selv om det har holdt hardt å
beholde livet også etter at jeg begynte å
fortelle. Fra 2005.

Offentlighet er det verste mafiaen vet.
Noe italiensk politi vet godt fra
bekjempelsen av Camorra -
den
italienske mafiaen. Den overdøvende
tausheten de siste fem årene blant
politikere og medier i Norge i forhold til
det jeg har fortalt, er kanskje det beste
bevis for sannheten i denne lærdommen
fra Italia.

Dessuten beviser tausheten - dette
kollektive
"Omerta" i Norge, hvor presist
jeg har truffet. Hvor presist jeg har
beskrevet konspirasjonen. Ikke minst
følgene av den. Tausheten er nemlig en
følge av medvirkning. Pluss frykt.

"La Cosa Nostra" - Vår Felles Sak - har
også sin negasjon. Som alltid er følgen av
at ting blir speilvendt på mafiavis, slik
det skjedde med meg i forhold til alle
andre mennesker i omgivelsene. Jeg ble
den felles ikke-saken. Mennesket du ikke
snakket høyt om. Det annet menneske.

Nå vet du hvordan kommunismen skapte
ikke-personer. Hvilken teknikk som ble
benyttet. I Sovjetunionen, Norge og
andre sosialistiske land.

Fremgangsmåten transformerer et
menneske fra å være et positivt bevis til
å bli et negativt bevis. Med de dilemmaer
som et negativt bevis medfører for både
dette mennesket og andre mennesker i
omgivelsene. Den rettsstillingen som jeg
hadde som menneske fra fødselen av ble
snudd til den stikk motsatte. Som følge
av bedrag og tvang. Den ble snudd på
hodet. Med de omfattende videre følger
som det skulle få.

Det var for øvrig under siste krig vi
nordmenn var så tapre og modige. Ikke
nå. Det var da vi alle hørte til
"Oslo-gjengen".
"My country was stolen
from me, Sir. I want it back!"

Slike glanstider med heltemot i hvert
hjem kommer aldri igjen. Nå har vi bare
"Oslo-senteret". Full og helt. Som er
finansiert av Kjell Inge Røkke og Helge
Lund fra Statoil.

Fasaden er i hvert fall fin. Den har hittil
ingen tatt fra oss. "Look to Norway!" sa
USAs president Franklin D. Roosevelt
under den store fedrelandskrigen vår.

Viss president Barack Obama sier det
samme i dag, er det i så fall med en
annen betydning.

Smarte Vladimir Putin fra KGB forsøker å
redde fronten sin i Norge. Særlig har det
vært mange signalfeil, togforsinkelser og
strømbrudd siste året. Ulike former for
terror er ikke uvanlig for å skremme
myndigheter i andre land. For å legge
press på dem.

Jeg er gammel nok til å huske de
sovjetiske ubåtene i Sognefjorden i 1972.
Opptrinnet med den russiske tråleren
"Electron" og Kystvakten ved Svalbard i
2005, er også i friskt minne. Dette var
klassiske narrespill. Bedragoperasjoner
av dette slaget er jeg blitt ekspert på. Jeg
kjenner nå "Maskirovka" bedre enn de
fleste. Etter å ha etterforsket hva som
skjedde med meg selv.  For deretter å
rulle opp hele det kriminelle spillet i
negativ sektor på politisk toppnivå
gjennom det meste av Norges historie.

Journalister skal avsløre kritikkverdige
forhold. Som det så fint heter i festtaler.
Norske journalister og redaktører har
ikke mye grunn til å være redde for livet.
Få er så trygge som dem.

Jeg er ikke bare journalist, men et
menneske med erfaring fra
forsvarspolitikk i snart 35 år. Jeg forstår
mer enn de fleste. Da jeg var i ledelsen i
Forsvarsdepartementet, var Vladimir
Putin ennå bare en underordnet offiser
hos general i KGB,
Gennadij Titov,
føringsoffiseren for  Arne Treholt.

Så jeg har vært med lenge. Dette er en
bransje hvor det mest fantastiske kan
skje.

At Arne Treholt bare fortsatte der han
slapp, noen annen mulighet hadde han
ikke, er så sin sak. Sønnen er nå ansatt
hos Kjell Inge Røkke. Familien tar vare på
sine. Noen menneskelige sider finnes i
alle mafiafamilier.

Russland har de siste årene kjørt
offensive kontraetterretningsoperasjoner
i Norge. Dette er et gammelt opplegg. Med
blant annet signalfeil hos NSB over en
lav sko. Hvert ømt punkt i samfunnet vårt
kan bli satt under press.

Det virkelige motivet hos Moskva med
disse operasjonene er også å skape en
illusjon -  hos USA og NATO  - om at den
nåværende regjeringen i Norge er en
motpart på det store sjakkbrettet. At
Norge er en trofast alliert med andre
vestlige land i NATO. Dette er motsatt av
hva som har vært sannheten.

Den norske regjeringen er ennå bare en
klassisk marxistisk front. Den har samme
rollen som Lenin ga den russiske
regjeringen før sosialistkuppet i 1917, og
som senere ble den sovjetiske modellen
for ettertiden. De virkelig viktige
avgjørelsene blir ikke tatt på
regjeringskonferansene. Verken i Oslo
eller Moskva.  I virkeligheten.
Regjeringen er ikke det viktigste organet
i sosialistiske systemer. Den er en front.

Norske regjeringer har etter krigen ikke
vært annet en samling negative
kontakter for Moskva. Som bare utfører
visse funksjoner. Eneste forskjellen etter
Berlin-murens fall er at Moskva har
supplert den norske fronten med et eget
oligarki.

Dette spillet er som du forstår ganske
avansert. Og brutalt. Men det har i
grunntrekk ikke endret seg siden
Vladmir Lenin og Josef Stalin. Det er
samme gamle historien. Som alltid.

(Publisert 8. mars 2010
________________
HASTEBESØK: Statsminister
Vladmir Putin og president Dmitry
Medvedev forsøker å redde fronten
sin i Norge. Det blir som vanlig slått
med ene hånden og strøket med den
andre. En klassisk politimåte for å få
viljen. President Medvedev kommer
på offiselt besøk til Norge med det
første. Besøket er kommet i stand på
kort varsel.

Det kan bli tøffe tider for Norge.
Fordi vi har en usedvanlig svak og
inhabil regjering som innbyr til
press og nasjonale innrømmelser
bare den viser seg fram foran
Slottet.  Moskva lukter svakhet og
vet at USA neppe stiller opp for en
russisk gjøkunge. Det norske folk
gjør det neppe heller. Norge tilhører
hva Russland betegner som det
nære utland. Hvor stormakten har
privilegerte interesser. Du er hvor
du er. Basta.


________
"Vi som styrer Norge"
MOSKVA har benyttet Norge til
å lure USA trill rundt. De
amerikanske
etterretningsorganisasjonene
har følgelig arbeidet for fullt
med å etterforske oss i mange
år nå. For å minske trusselen
mot Amerikas nasjonale
sikkerhet. For å eliminere
denne russiske dobbeltagenten
i nasjonal målestokk i det
vestlige sikkerhetssystemet og
trygge USAs fremtid.

Følgen av å begå svik mot USA
med de samme metodene som
ble benyttet mot meg, var at jeg
ikke lenger var alene mot
Norge. Da fremgangsmåten var
identifisert. Den norske stat var
en kamuflert trussel mot oss
begge.
HAMSKIFTE I GJØKEREDET? Norge
må velge mellom Washington og
Moskva. Ikke lenger illudere å være
for Washington på overflaten, men i
virkeligheten mot Washington
under overflaten. Slik situasjonen
har vært siden krigen. Slik er
sannhetens øyeblikk. Også i Norge.

Følgen av den paradoksale logikken
som den kalde krigen medfører fram
til i dag, er at dagens sosialistiske
regjering ikke kan berge seg selv og
komme ut på NATOs sanne side
igjen uten å ty til et magisk grep.
Nemlig til nok en kontradiksjon.
Eller flere. Som kan maskere
usannheten fra fortiden.

Den må forklare når den virkelige
kontrollen over rikets sikkerhet i så
fall gikk over fra Moskva til Oslo
igjen. En dato bør i så fall kunne bli
oppgitt for når den skjulte russiske
styringen fra 1945 av ble avsluttet.
Når regjeringen opphørte å være
bare front i så fall. Viss det er skjedd.

Problemet til  arbeiderbevegelsens
advokater, Jens Christian Hauge og
Johan Fredrik Remmen, var i mitt
tilfelle at de i ettertid ikke hadde
noen virkelig dato for når jeg hadde
formelt sluttet som sjefredaktør for
Rogalands Avis. Ingenting kunne bli
bevist. Jeg hadde nemlig aldri
formelt sluttet. I virkeligheten. Det
var bare skapt en rekke slike
illusjoner som folk var narret til å
handle og beslutte på grunnlag av.
Som følge av spillet i det negative
rom. Som følge av juks og bedrag.

Dette er svakheten ved spillet i
negativ sektor. Det skapes bare
illusjoner. Alt er falskt. Bare følgene
er virkelige. Statsminister Jens
Stoltenberg kan ikke prøve å berge
seg selv eller sine forgjengere uten
å mentalt kuppe sitt tidligere jeg.
Han må dobbeltkrysse seg selv. Få
en mening som utelukker stikk
motsatte gamle meninger, foreta
aktive handlinger som utelukker
tidligere stikk motsatte aktive
handlinger og unnlatelser.

Statsminister Stoltenberg må med
andre ord transformere seg selv. Fra
svik til lojalitet.  Skifte skinn. Tross
alt var han statsminister første gang
allerede i år 2000. Med de
unnlatelser som da ble gjort. Jens
Stoltenberg tilhører det gamle
sovjetiske systemet for styringen av
Norge. Med dobbelt bokholderi. Hvor
Norge har illudert å være en alliert
med USA på overflaten, men handlet
mot USA i det skjulte. Hvor den
virkelige styringen av landet er
foregått. Med den følge at hele
landet har vært en del av sovjetisk
og russisk kontraetterretning mot
Amerika. Med vanlig politikk på
overflaten som autentisk
maskerada. Noe som har skapt et
stikk motsatt bilde både hjemme og
ute av hva Norge i virkeligheten har
stått for. Hva landet i virkeligheten
har holdt på med.

Dette landet har ikke talt med to
tunger. Det har talt med en tunge og
handlet med en annen.

Den norske staten har vært
organisert som en kommunistisk
kontradiksjon. Derfor har det ikke
hatt noen relevans for den
grunnleggende sovjetiske
bedragoperasjonen mot USA, om
velgerne i Norge har stemt på Høyre,
Kristelig Folkeparti eller
Arbeiderpartiet. Eller noen andre.
Strukturen var tidlig fastlagt. Av
Josef Stalin. Ingen gjorde senere
noe med den.

Den politiske styringen på
overflaten som følge av valg, har
bare skapt en glitrende kamuflasje
for kjerneoppgaven som Moskva har
benyttet Norge til. Det er slik
nasjonale fronter kan bli brukt.

Dette sosialistiske narrespillet i
negativ sektor har jeg avslørt. Jeg
er den lille gutten som har sagt at
Keiseren ingen klær har på. Norge
kommer til å bli presset til å ta et
oppgjør med fortiden. Til å skape en
sann stat. Ikke fortsette med en
usann. Som i dag.

Statsminister Jens Stoltenberg må
forklare når han og Arbeiderpartiet  
har tenkt å skifte side i konflikten
mellom øst og vest. I virkeligheten. I
form av en nasjonal handling. Som
utelukker Moskvas skjulte kontroll
og bruk av norske politikere til
maskerada for spionasje. Dette må
være en handling som kan
dokumenteres.

Viss et slikt skifte kommer til å bli
hevdet er skjedd før, må datoen bli
fremlagt. Det hele begynte 8. mai
1945. Noen sluttdato finnes ikke
offisielt. Den kamuflerte russiske
styringen av Norge selv etter
Sovjetunionens kollaps, bygger på
et statskupp med Arbeiderpartiet
som grunnlag. I 1945.

Det er ingen liten forbrytelse som
våre fremste politikere opp gjennom
tidene har medvirket til. Vidkun
Quisling var bare en smågutt til
sammenligning. Han ble skutt. Av
nettopp dem som medvirket til et
nytt sovjetisk kupp. Som gjorde
Norge til en integrert del av
sovjetisk kontraspionasje for
ettertiden. Kuppet i regi av Kreml
gjorde Norge til en vellykket
bedragoperasjon for Sovjetunionen
og Russland mot USA i alle år siden.

Arbeiderpartiet har vært det
statsbærende partiet i denne gamle
kommunistiske konstruksjonen.
Partiet har i virkeligheten stått på
stikk motsatt side av hva det utad
fortalte omverdenen. I alle år etter
krigen. Med bedragerske handlinger
deretter. Med uavbrutt svik både
overfor eget folk, USA og NATO til
følge. Den kalde krigens utfall ble
deretter snudd på hodet her i Norge.
Så sviket bare fortsatte etter den
kalde krigen.

Noen revolusjon andre veien er hittil
ikke skjedd utad. Intet synlig er
hendt. Intet konkret og tidfestet
brudd med fortiden er registrert. Så
da må ethvert rasjonelt menneske
legge til grunn at den virkelige
tilstanden er som før. Da er den
norske regjeringen fortsatt en
russisk front.

Akkurat når norske statsministre i
tilfelle vil hevde å ha gått fra å være
falske til å bli sanne, er under
enhver omstendighet interessant.
Som i så fall må bli fortalt tydelig og
dokumentert. Uten mer maskerada.
Viss dette er veien som de
ansvarlige i Norge velger. For å
prøve å komme seg ut av
saksefellen som de sitter i. Alle
sammen. Alle statsministre etter
krigen. Uansett parti.

Sannheten er at disse menneskene
har sittet på taburettene som følge
av støtte fra sovjetiske og russiske
bajonetter. Langt mer enn norske
valg. Derfor har de aldri utfordret
makten bak makten. Selv om de har
visst at den var der. Moskva har
fjernet deres rivaler og trusler fra
skyggene. Slik at bare de aller
største nyttige idiotene er kommet
opp og fram. Å bruke bajonetter
indirekte er smartere enn å bruke
bajonetter direkte.

I et slikt negativt spill har selvsagt
norske statsministre hatt dobbel
livvakttjeneste. I tillegg til den
vanlige norske, har de hatt en skjult
sovjetisk, senere russisk
livvakttjeneste. Langt mer
hensynsløs. Som fra skyggene
effektivt har fjernet enhver trussel
mot at den norske regjeringssjefen
kunne brukes som negativ kontakt
for Moskva. Som nyttig idiot. Slike
trusler er blitt likvidert. Om
nødvendig. Bajonetter brukes ikke
bare hvert fjerde år. I motsetning til
en stemmeseddel. De kan brukes
når som helst.

Du fjerner tredjeperson for å
beskytte andreperson. I dette tilfelle
for å forsvare andreperson som din
nyttige idiot. Den norske
statsministeren eller en statsråd
med andre ord. På samme måte som
du narrer tredjeperson til å begå
svik mot andreperson. Spillet i det
negative rom er først og fremst
indirekte. Samme prinsippet går
igjen i forskjellige utgaver.

Nå kommer alt for dagen. Hykleriet
lar seg ikke skjule lenger. Takket
være et helt nytt politisk fenomen.
Nemlig Internett.

Jeg vet mer enn noen at mennesker
i en slik situasjon vil medvirke til å
berge hverandre. Først. Deretter gå
over til å berge seg selv. På
bekostning av hva og hvem som
helst. Å berge landet vil da
uvilkårlig komme i annen rekke. Her
er Odvar Nordli, Kåre Willoch, Gro
Harlem Brundtland, Thorbjørn
Jagland, Kjell Magne Bondevik og
Jens Stoltenberg bundet sammen i
et skjebnefellesskap.

Ravner hakker ikke ut øynene på
hverandre. Mafiaen skaper
solidaritet gjennom medvirkning til
forbrytelser. I spillet i det negative
rom er det slike beinharde lover som
gjelder. Som skaper slike følger.
Som ikke alltid er noe pent syn.

I virkeligheten tilhører alle norske
politikere samme parti når det slik
røyner på. Organisasjonen i seg selv
blir forbryternes beste forsvar. Slik
den fullkomne følgen er i alle
mafiakontrollerte samfunn. Bare
spør USA. Eller Italia. Som har hatt
dette problemet i mange byer. Med
større folketall enn Norge. Norske
politikere tror dessuten at
prinsippene i en rettstat hviler på
politisk flertall og bare gjelder for
vanlige folk. Selv har de makt uten
ansvar.

Til hjelp har de kompromitterte
domstoler med samme interesse av
å maskere fortiden. Pluss en
regjeringsadvokat som er tidligere
kollega av Arbeiderpartiets advokat
Johan Fredrik Remmen og selv en
spiller i negativ sektor. Noe jeg
personlig har erfart. Så jeg kan
forutsi knepene. Mer pill råttent kan
vel ikke et system bli. Enn det
norske. Jeg venter ingen ærlighet.
Bare nye narrespill. Hele den
oljesmurte og familiestyrte eliten i
Oslo er i ferd med å miste de siste
plaggene.

Å komme ned på den andre siden i
ettertid, som følge av
kompromittering og tvang fra andre,
fritar selvsagt ingen for ansvar i
fortid. For aktive handlinger og
unnlatelser. For medvirkning i
nasjonale narrespill. Til det har
følgene vært for alvorlige.

Ingen raner eller tyv slipper unna
ansvar ved å levere fra seg byttet.
Viss han eller hun blir tatt. Det er
bare i politikk folk prøver seg på
slikt.

Dette forholdet er langt mer alvorlig
enn et ran. Det gjelder styringen av
et land. Forholdets kjerne er
styringen av et land under maskert
fremmed herredømme. Vi er mange
som har betalt en høy personlig pris
som følge av dette norske vanstyret.
Under et fremmedstyre fra Moskva.

Vi har betalt en høy pris som følge
av spill i det negative rom. Som følge
av bedrag, svik og tvang. Som følge
av hemmelig styring. Hvor kjernen
har vært å narre andre mennesker
til å begå svik mot hverandre.

Selv SV må i en slik situasjon velge
mellom Washington og Moskva. Som
følge av dynamikken i
kontradiksjonens jernharde logikk.
Jeg antar at datoen ikke er den
samme for SV som for
Arbeiderpartiet i et slikt hamskifte.
Eller for Senterpartiet. Eller for
regjeringen. Viss den velger vest i
stedet for øst.

I virkeligheten.

Sannheten har ikke to øyeblikk. Til
samme tid. Men usannheten kan ha
det. Jeg vet det. For jeg har flydd
lenge nok over dette gjøkeredet.
Som heter Norge.

Her kan du nå oppleve at store
forbrytere blir benyttet til å
dobbeltkrysse små forbrytere. At de
største forbyterne med andre ord
begynner å arrestere de mindre
forbryterne. For å maskere fortiden,
berge seg selv og holde dagens
politiske elite og det gamle
nomenklatura i Oslo ved makten.

I så fall har vi absolutt ikke kommet
oss ut av Josef Stalins grep fra
fortiden. Hvor store sosialister jaktet
på små sosialister. For å skape
kamuflasje for Moskvas skjulte
fremmedstyre av Norge.

Vi bare fortsetter med samme falske
fremgangsmåten. I så fall. Med de
samme virkelige følger. Av å være
falsk i ett og falsk i alt. I år 2010. Det
skulle ikke forundre meg at det
gamle spillet i negativ sektor bare
fortsetter i norsk politikk. Bare i en
ny form. Det er slik gjøkunger gjør
det. I ethvert gjøkerede.

I vanlige norske hus rydder vi
skikkelig opp av og til. Vi vasker
trappen ovenfra og ned.

____________

(090310)
"Vi som styrer Norge II"
"Ord betyr ingenting, bare
handlinger"

Josef Stalin
sovjetisk diktator.
________________
"Du skifter skinn. Akkurat som
ormen"

Francois Mitterrand,
president i Frankrike (1981-1995).
Han gikk fra det tyskvennlige
Vichy-regimet under krigen til
sosialistpartiet etter krigen.

____________________________
"En fløy mot øst, en fløy
mot vest, og en fløy over
gjøkens rede"

Barneregle
Fredsbygging 1:

"Fredsbygging er
Norges viktigste
eksportartikkel"

Jan Egeland,
utenrikspolitiker for
Arbeiderpartiet med
fremstående tillitsverv
ved Oslosenteret for
fred og
menneskerettigheter,
samt direktør for NUPI -
Norsk Utenrikspolitisk
Institutt. Tidligere
visegeneralsekretær i
FN og sjef i Norges Røde
Kors.
Fredsbygging  2:

"We wage a war with
no rules,

A snowstorm with
no end.

We share a battle
with a foe

Or get a bullet from a
friend."

Oberst Prelin.
KGB-veteran
(1989)
FREDSVÅREN 1945. Feiringen som
følge av Adolf Hitler og
Nazi-Tysklands tap medvirket bare
til å  maskere at Norge gjorde felles
sak med Josef Stalin og Moskva
uten at nordmenn flest ante hva
som foregikk. Først nå 65 år etter
begynner virkeligheten å tre fram i
all sin grimme falskhet.

Sovjetunionen gjennomførte et
kamuflert statskupp i Oslo med
grunnlag i Arbeiderpartiet.
Landssvikoppgjøret og skytingen av
Vidkun Quisling og andre fra
Nasjonal Samling var effektiv
maskerada for at Moskva tok over
for Berlin i Norge.

Norge ble benyttet som sovjetisk og
russisk dobbeltagent mot USA fra
1949. Denne trojanske hesten fra
øst i hjertet av NATO lurte USA trill
rundt. Helt fram til nyere tid.

Å benytte den norske stat til å
undertrykke norske borgere på
sovjetisk vis, har ikke KGB hatt
store vanskeligheter med heller.
Norske statsministre har fortløpende
gjort felles sak mot sine egne. I
virkeligheten  for Moskva. Selv etter
Berlin-murens fall. Ikke minst da.
Om de har kommet fra
Arbeiderpartiet eller Kristelig
Folkeparti har ikke spilt noen rolle.

Noe jeg personlig har erfart. Bare
siden jeg ble overfalt i 1996, har jeg
opplevd fire statsministre medvirke
til å undertrykke meg.

__________________
MATRYOSKHA: De kjente russiske
dukkene illustrerer tankegangen
bak Josef Stalin og KGBs bruk fram
til i dag av norske politikere,
politiske parti og Norge som nasjon.
Du plasser gjøkunger i rede etter
rede. I samsvar med samme russiske
prinsippet.

Jens Christian Hauge ble snudd fra
å tjene nazistene til å tjene
kommunistene. Så ble han i 1945
plassert som den største gjøkungen i
Arbeiderpartiets rede.
Arbeiderpartiet var så gjøkungen i
Norge som rede. Og Norge var
gjøkungen i USAs rede. Nemlig i
NATO. Fra 1949.

Slik kan en god gjøk legge mange og
stadig større egg. Hos andre. For i
motsetning til den virkelige
Matryoskha, blir ikke dukkene
mindre og mindre etter hvert som du
pakker dem ut. De blir bare større
og større. Som følge av alt er snudd
på hodet. Som følge av alt er
speilvendt. Som følge av spillet i det
negative rom. Hvor det rasjonelt
umulige blir gjort selv om det er
rasjonelt umulig. Med slike
rasjonelle og virkelige følger.

Gjøkungene blir bare større og
større. Med en snøballs effekt på
sikkerheten til andre fugleunger og
rundtlurte foreldrepar. Som skal
skaffe stadig mer mat til den
fremmede gjesten i hvert rede. Etter
hvert som den vokser. I gjøkeredene.

_________________________
FORTIDEN FANGER: Moskva har
kapret dagens fremste norske
politikere uavhengig av partier. De
er fanget av tidligere aktive
handlinger og unnlatelser. Følgen er
at bare graden av inhabilitet skiller
dem i dag.

Politikerne kan ikke komme seg
velberget ut av en gisselsituasjon.
Uten å sette egen og kollegers
sikkerhet i fare. Ikke uten å ofre seg
selv og forgjengere. Som alle har
medvirket i Moskvas spill i den
negative sektor her i landet. Med
den følge at både de selv og det
mest av landets historie kan bli
kompromittert. Som den følgen av
humbug som historien i
virkeligheten er.

De står i et klassisk dilemma for alle
forbrytere: Skal de innrømme
ugjerningene eller skal de medvirke
til å gjøre forbrytelsen enda større
for å skjule hva som er gjort før? I
stedet for å legge alle kort på bordet
overfor USA og egen befolkning og
ta følgen av det, er muligheten stor
for at de i virkeligheten fortsetter å
gjøre som kapreren i Moskva sier.
Slik er følgen av å være kapret. Slik
er følgen av å være gissel og
deretter kapret mannskap hos
sjørøvere.

Politikk kan fort bli en stadig større
sammensvergelse. Mot eget folk.
Noe norsk politikk faktisk har vært
siden siste verdenskrig.

Moskva har narret våre politikere til
å konspirere mot både andre land og
eget folk. Dét alene forteller alt om
dyktigheten i det faglige håndverket
til KGB. De som skulle ha ivaretatt
våre interesser er blitt kapslet inn i
en stor konspirativ KGB-boble alle
sammen. Med svik til følge.
Kamuflert som kyss fra Judas.

Spillet i den negative sektor har til
følge at ærlige mennesker blir gjort
til uærlige og kriminelle. Som følge
av stadig større medvirkning. Både
på mikro og makronivå.

Du går fra å være en negativ
kontakt til en stadig større positiv
kontakt. Som følge av medvirkning.
Det som begynner som uaktsomme
handlinger og unnlatelser ender fort
som forsettlige handlinger og
unnlatelser. Når du med forsett
begår aktive handlinger og
unnlatelser for å maskere hva du
har gjort som følge av uaktsomhet
før. Den personlige historien min
som følge av spillet i det negative
rom, er full av slike menneskelige
feil. Absolutt alle mennesker i
omgivelsene fulgte dette
handlingsmønsteret. Uten unntak.

Dagens regjering og norsk politikk
for øvrig har lenge vært kapret. Med
slike følger. Det samme har hele
Norge.

Sosialismen skapte sterk solidaritet
gjennom medvirkning. Til
forbrytelser. Det var slik Josef Stalin
og kommunistene styrte spillet i
negativ sektor. Fra Moskva. Dette er
et nederdrektig spill som vi alle
ennå er fanget i. Spillet har gjort oss
alle til sosialdemokrater, er det sagt,
men hva slags sosialdemokrater blir
først nå stadig mer synlig.

Å bryte lenkene uten selv å bli
lenket igjen er den gordiske knuten.
På sjørøverdekket. Hvor Norge har
befunnet seg i over halvparten av
landets historie.
_________________
Kapret av pirater
PANDORAS HEMMELIGHET:
I følge gresk mytologi var
Pandora
den første kvinnen på jorden. Smeden
Hephaestus, som også er guden over
ilden, fikk i oppdrag av Zevs å lage en
kvinne. Han lagde henne av jord og
vann.

Først var hun en statue i metall, men
Zevs syntes at hun var så vakker at
han ville gi henne liv. Alle de andre
gudene gav henne også egenskaper.
Afrodite ga henne skjønnhet, Apollo
gav henne musikk, Hermes gav henne
evnen til å overtale. Hun fikk også
ynde, intelligens, pluss mange flere
evner. Derav hennes navn Pandora,
som betyr "den evnerike". Hera, gav
henne nysgjerrighet. En ting som aldri
lot Pandora hvile. Hun var alltid
nysgjerrig.

Zevs sendte Pandora som en gave til
Epimetheus, Hephaestus sin bror.
Epimetheus var så betatt av hennes
skjønnhet at han gjorde henne til sin
hustru. I brullypspresang fikk de en
enestående vakker boks, pyntet med
gull og vakre steiner. Boksen var låst,
men Zevs gav det nygiftede paret
nøkkelen, og han sa til Pandora at
hvis hun ville leve lykkelig sammen
med sin nye ektemann måtte hun
ALDRI åpne boksen.

En god stund gikk. Pandora og
Epimetheus levde et lykkelig og
fredfullt liv.

Den egenskapen som Hera hadde gitt
Pandora, nysgjerrigheten, ble så sterk
at Pandora åpnet boksen.

Da den åpnet seg, fløy elendighet og
ulykke ut. Disse har bedrøvet
menneskene siden med sykdom,
smerte og fortvilelse og de andre
ondene i verden.

Helt til slutt kom håpet flygende ut,
som en liten fugl med en beskjed om
trøst for menneskeheten.
Fra Soria Moria til
Pandoras krukke
«Om Gud er død,
er alt tillatt.»
FORBRYTERENS
PSYKOLOGI:
Fjodor
Mikhajlovitsj
Dostojevskij skrev
mesterverket
"Forbrytelse og
straff". Denne
russiske romanen er
aktuell i Norge i dag.
Hvor mennesker i
høye politiske verv
før og nå har
økende behov for
selvinnsikt. Slik at de
kan forstå hva som
skjer i sinnene deres
når de er kommet ut
på skråplanet.

Samme russiske
forfatter skrev for
øvrig et annet
mesterverk. Nemlig
"Idioten".
"Forbrytere og gangstere har makten i Norge -
mot disse er ingen straff streng nok"
TERJE WOLD (til høyre) var justisminister i regjeringen Nygaardsvold.
Wold er en typisk representant for de negative kontaktene som
Moskva har benyttet i Norge utad helt fram til våre dager. Slike folk
ser en annen vei når russisk etterretning rydder bort trusler mot
mafiasystemet som de er en del av. De kamuflerer til og med overgrep
bevisst. Noe jeg personlig har opplevd.

Wold er mest kjent for å ha beordret norsk ridende politi til å
eskortere tyske fallskjermsoldater fra Fornebu inn til Oslo sentrum 9.
april 1940. Da var Tyskland en alliert med Sovjetunionen. Josef Stalin
hadde forlenget funksjonstiden til arbeiderparti-regjeringen sin i
Norge med ett år. Gjennom et snedig, kamuflert og indirekte narrespill
i 1939. Da Stortinget som en følge oppnevnte seg selv for ett år til.
Med den indirekte følge at maktgrunnlaget til regjeringen
Nygaardsvold våren 1940 og senere var falskt. I virkeligheten. Den var
dessuten en sovjetisk front. Noe alle norske regjeringer skulle bli etter
krigen også.

Å angripe andre for å ha gjort det samme som deg selv, med den følge
at egne handlinger i fortid blir skjult, er en typisk stalinistisk
fremgangsmåte. Er du forbryter og gangster selv, maskerer du dette
faktum ved å beskylde andre for å være det samme. I Norge ble Stalins
maskerte styre over Arbeiderpartiet og det påfølgende nye statskupp i
Norge i 1945, kamuflert ved å skyte Vidkun Quisling og andre for
landssvik etter krigen. Den som skyter andre, fremstår som ren selv. I
Norge var dette litt av en illusjon.

I 1942 var ikke lenger den virkelige herren for Arbeiderpartiet i
Moskva alliert med Nazi-Tyskland. Så da var det også slutt på
politieskorte for tyske soldater. Slik det hadde vært for justisminister
Wold og regjeringen Nygaardsvold i april 1940. Da Sovjetunionen og
Tyskland var allierte.

Terje Wold var en mann som satt ved makten som følge av Moskvas
gangstertriks i 1939. Nettopp denne teknikken er det jeg har
identifisert. I detalj. Noe sant grunnlag for å være justisminister hadde
han ikke. Likevel sa Wold dette i 1942. Fra London:  "Da dødsdommen
ble avskaffet ved straffeloven av 1902 anså vi det som et fremskritt i
humanistisk retning (...) I dag under den tyske okkupasjon er det
forbrytere og gangstere som har makten i Norge. Mot disse (...) er
ingen straff streng nok."

Josef Stalin og KGB styrte med mafiametoder. Forbrytere og gangstere
har derfor hatt den virkelige makten i Norge helt fram til nå. Den
rådende politikeroppfatning i 2010 er trolig likevel at ingen skal
straffes. Forbytelsene er altfor store. Ingen straff er svak nok.
Kontradiksjonenes tid er neppe forbi. I politikken.
______________
"Det holder for oss
å erklære oss for
fred, så overlater vi
resten til andre", sa
den vest-tyske
forbundskansleren
Helmut Schmidt
selvironisk etter et
toppmøte i Vesten
på 80-tallet.

Så overflatisk har
norsk politikk
faktisk vært i det
virkelige liv. Derfor
har norske
politikere
konkurrert om å
være mest for fred.

I oljesmurte Norge
er disse
fredserklæringene
blitt eskportvare
som følge av at
esler med gull kan
åpne enhver port.
Samtidig er krigen
som har skapt all
denne freden  
overlatt til Moskva. I
alle år.
RUSSISKE DUKKER I NORGE: De klassiske
russiske dukkene kan også benyttes til å
illustrere hvordan Moskva har styrt selve Norge
fra skyggene. Nærmest fra dag til dag. Om
nødvendig.

Det karakteristiske trekket ved styringen har
vært dobbeltkryssinger. I alle sine former. Dette
har gitt seg utslag i stadig nye kupp på kupp.
Som er pakket inn i de store kuppene. Følgen er
en samling dukker. Opp gjennom historien.
Innenfor ethvert samfunnsområde. Viss du kan
tenke lateralt, og i tillegg sosialistisk, vil du se
mange russiske dukker. Selve staten Norge er
den største av dem.

Det første forkledte sovjetiske statskuppet kom i
1939. Da Moskva forlenget regjeringen
Nygaardsvolds funksjonstid med ett år. Ved å
narre Stortinget til å oppnevne seg selv for ett
år til. Med en slik følge. Det rasjonelt umulige
ble gjort selv om det var rasjonelt umulig. Noe
som særpreger bedrag.

Regjeringen Nygaardsvold hadde derfor intet
sant grunnlag. Da den satt i London fra 1940 til
1945. Den såkalte Elverumsfullmakten som
Stortinget ga regjeringen før den reiste fra
landet, er helt irrelevant for bedømmelsen av
denne regjeringens sanne legitimitet. Denne
fullmakten på Elverum er bare relevant for å
vise hvordan statskuppet året før ble maskert.
Med den følge at dette statskuppet ble forlenget
med enda mer kamuflasje. I fem år til. Alle disse
teknikkene som KGB benyttet her, har jeg
personlig opplevd og identifisert.

At heller ikke Stortinget i 1940 var sant som
følge av at det var narret til å oppnevne seg selv
på nytt året før, uten valg, har også en følge for
sannheten i den såkalte Elverumsfullmakten.
Norske politikere var da som nå fortapt i
intelligent russisk intrigespill. Norge var allerede
da falsk i ett og falsk i alt. I virkeligheten. Slik
sosialismen var. Følgene av alle disse
usannhetene var virkelige nok. De skapte
nemlig norsk historie.

Både storting og regjering hvilte hele sin
myndighetsutøvelse på falskt grunnlag i 1940.
Makten som de hadde var tilranet og gitt dem fra
Moskva. Året før. Ved hjelp av indirekte bedrag.
Uten at nordmenn forstod særlig mye av hva
som skjedde med dem.

Det neste kamuflerte statskuppet kom i 1945. Da
Moskva gjennomførte et statskupp mot den
falske regjeringen som den hadde satt inn med
statskupp i 1939. Da overtok Einar Gerhardsen
for Johan Nygaardsvold. Dette skiftet skjedde
som følge av dobbeltkryssing. Som følge av et
maskert kupp i KGB-regi. Med den følge at både
Nygaardsvold og Norge igjen ble kuppet. Senere
er skifte av statsministre, statsråder, partiledere,
sjefredaktører og mange andre skjedd som følge
av denne fremgangsmåten. Som følge av
maskerte dobbeltkryssinger. Som følge av
maskerte kupp.

Det kommunistiske modus operandi går igjen
som er rød tråd i norsk historie: Direkte og
indirekte bedrag med tvingende følger. Er du en
russisk dukke som plutselig får en ny kapslet
over deg, ser du temmelig svart på livet.
Omgivelsene dine er med ett blitt mørke. Jeg vet
det bedre enn de fleste.

Du pakker den gamle dukken inn i en ny. På
ethvert nivå. Norge ble et utstillingsvindu for
"Matryoskha". En verdensutstilling av levende
russiske dukker. Pluss mange døde også.

Først når du har identifisert hvordan historien
er blitt til, hvilke teknikker som har frembragt
følgene, kan hendelser bli satt inn i den rette
konteksten. Enten du snakker om det enkelte
menneske eller fellesskap av mennesker. Om nå
dette skulle være partier eller selve den norske
staten. Norge er i vesentlige forhold blitt styrt
fra skyggene ved hjelp av kupp og bajonetter.
Med bajonetter mener jeg også gift og pistoler.

Viss dagens ansvarlige politikere i Norge tror at
en ufarlig riksrett er det eneste som de risikerer
ved å holde fram med å kamuflere fortiden ved
hjelp av følgene av mer spill i negativ sektor, tar
de grundig feil.

Riksrett er i dette forholdet ikke relevant. Det er
et rettslig instrument som forutsetter helt andre
omstendigheter. Det forutsetter et land som er
utelukkende demokratisk styrt, med åpne valg.
Ikke et land som i virkeligheten også er styrt ved
hjelp av kupp og bajonetter. Med valg som er
lagt på overflaten av disse kriminelle
realitetene. Som maskerada. Som "maskirovka".
Hvor regjeringen bare er en front for en
fremmed makt. I virkeligheten. Som følge av
statens stalinistiske og kontradiktoriske struktur.

Viss du bryter kontradiksjonsprinsippet kan du
selvsagt ha både en totalitær og en demokratisk
stat innenfor en og samme nasjon. Til samme
tid. Hvem har sagt at en nasjon ikke kan ha to
stater? Ikke Josef Stalin i hvert fall. En russisk
dukke inneholder mange andre dukker. Dette
handler om asiatisk bedrag. Ikke om nordisk
ærlighet og blå øyne. Den åpne demokratiske
staten styrer deg og meg. Den skjulte totalitære
staten styrer samtidig den såkalt demokratiske.
For å si det grovt. Fikst lagt opp.

Medvirkning til statskupp og langvarig
fremmedstyre på et slikt grunnlag og politisk
undetrykking av egne borgere i de mest brutale
former, er selvsagt ikke en riksrettsak. Det er en
vanlig straffesak. Uansett hvilken rettsstilling en
norsk statsborger skulle ha.

Dagens politikere er i likhet med gårsdagens
politikere fanget i det samme spillet i negativ
sektor som familiene på Orderud gård er blitt
fanget i. Bare for å ta ett eksempel. Kristin
Kirkemo ble dømt til seksten års fengsel for en
straffbar unnlatelse. Som følge av å ha blitt
funnet skyldig for medvirkning til trippeldrapene
i 1999. Ikke for aktive straffbare handlinger.

Norge er intet annet enn en storfamilie på en
stor Orderud gård. Det er sannheten. Vi er en
mer eller mindre ærlig familie som er infiltrert
av profesjonelle intrigemakere utenfra. Slik at vi
er blitt narret til å medvirke til en nasjonal
maskerade for en stormakts skjulte interesser.
Med kriminelle unnlatelser og aktive handlinger  
til følge blant menneskene som det er spilt med.

Spillet med dukkene er det samme. Hvordan
mennesker blir fanget i dette spillet i det
negative rom og følgelig medvirker fortløpende
til å kamuflere hva som i virkeligheten er skjedd
for å berge seg selv, følger også samme
mønster. Som på Orderud gård. Eller i Rogalands
Avis. Eller i Arbeiderpartiet på Youngstorget.
Eller i LO. Eller de mange andre stedene som
KGB har slått til. For å holde sine nyttige idioter i
Norge ved den synlige makten. For å holde det
store nasjonale og internasjonale spillet i
negativ sektor gående. Uten å bli kompromittert.

Ingen snakket om riksrett mot Vidkun Quisling
og hans statsråder fra Nasjonal Samling i 1945.
Da Berlin hadde tapt og Moskva tok over. Like
tilfeller skal behandles likt. Det er en
forutsetning for enhver rasjonell
argumentasjon. For enhver rasjonell rettstat.

For et vestlig land vel og merke. For et
sant
vestlig land. Med bare én sann stat. Ikke med en
usann dobbelstat. Fra øst.
__________

(200310)
"Det er ikke de som
stemmer som betyr noe.
Det er de som teller
stemmene som betyr noe"

Josef Stalin

______________________________
Kuppene i kuppene
Krigskorset til kommunister
som mer maskerada?
ASBJØRN SUNDE var spesialist i å drepe
andre mennesker. Særlig var han god til å
skjære strupen over med kniv. Såkalte stille
drap. Sunde begynte med drap allerede som
frivillig under den spanske borgerkrigen.
Senere ble han medlem av den såkalte
"Osvald-gruppen". Som på vegne av
Sovjetunionen drev med drap og sabotasje i
Norge. Vel og merke ble ikke denne
kommunistiske gruppen aktivert før
Nazi-Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen
sommeren 1941.

Dette var en gruppe norske
etterretningsagenter som arbeidet for
sovjetkommunistiske mål. Den var allerede i
sving før krigen ute i Europa under ledelse av
den senere stasi-sjefen
Ernst Wollweber i
Øst-Tyskland. Å betegne en slik gruppe som
en motstandsbevegelse er temmelig
misvisende. Det kamuflerer i seg selv
virkeligheten. Dette var en samling negative
og positive kontakter for Josef Stalins
etterretningstjeneste. Det var en
motstandsbevegelse mot nazismen. Fra det
øyeblikk alliansen mellom Berlin og Moskva
opphørte. Gruppen sloss ikke mot tysk
okkupasjon av Norge. Ikke før Stalin og Hitler
røk uklar. Noe historikere har lett for å overse.

Gruppen stanset å operere på egenhånd mot
slutten av 1944. Da Moskva hadde overtatt
kontrollen over den langt mer intelligente
Jens Christian Hauge og Milorg fra de tapende
tyske sikkerhetstjenestene. Hauges oppgave
hadde vært den stikk motsatte av
Osvald-gruppens. Som hadde drept og
sabotert på vegne av Moskva.  

Hauge hadde jo vært et tysk fluepapir i
nazistenes kontraspionasje og skulle infiltrere
slike kommunistiske og britiske miljøer og
angi dem som forsøkte å skade
okkupasjonsstyrkene. Det var slike folk den
slue Josef Stalin tok over fra tyskerne mot
slutten av krigen. Det ga Moskva livslang
lojalitet. Det var slike som Hauge som skulle
stå fremst i fylkingen for Moskva etter krigen,
ikke kommunister og enkle sabotører. De fikk
alle en annen rolle i det sovjetiske spillet i
negativ sektor.

Asbjørn Sunde og de andre medlemmene av
den såkalte Osvald-gruppen, er gode
eksempler på hvor kynisk og hensynsløst den
Røde Hær og de hemmelige sovjetiske
tjenestene benyttet egne folk og soldater. Når
du var brukt til en oppgave, ble du ikke bare
vraket, men du ble benyttet til å kamuflere de
videre sovjetiske aktivitetene i området som
var aktuell stridsplass. Slik som i Norge. Dette
er klassisk Maskirovka. Bruk og gjenbruk går
igjen. Særlig på den politiske venstresiden i
Norge. Som systematisk er benyttet som
husdyr i spillet i negativ sektor.

Da Stalins hemmelige politi hadde gjennomført
et vellykket og maskert statskupp i Norge
våren 1945, med Arbeiderpartiet som
grunnlag og Einar Gerhardsen som stråmann,
hadde sovjeterne selvsagt ikke lenger bruk for
nordmenn som hadde drept og sabotert for
dem under krigen. Dette var jo et system som
skjøt egne soldater når de vendte hjem fra
krigsfangenskap i utlandet. Etter bruk.

Nå var det tvert om viktig for Moskva å skape
en illusjon om stor avstand mellom den
kuppinnsatte regjeringen til Gerhardsen og
disse kommunistiske sabotørene og
drapsmennene. For å legitimere og kamuflere
statskuppet bedre.

Hvordan benytte Osvald-gruppen til å maskere
at Moskva satt med den virkelige makten i
Norge etter 1945? Selvsagt ved å behandle
disse folkene som spedalske, ikke gi dem noe
honnør for innsatsen, ingen medaljer eller ros.
De ble brutalt skjøvet ut i kulden. Slik også
Norges Kommunistiske Parti skulle bli i norsk
politikk.

Du gjør nemlig det stikk motsatte av hva
normale mennesker oppfatter som naturlig.
Noe som skaper illusjoner. Noe som skaper
bedrag. Denne teknikken skulle gå igjen som
en rød tråd i norsk etterkrigspolitikk. De rette
illusjonene skaper du ved hjelp av
kontradiksjoner. De skaper magien. Som
narrer deg og meg til å bli villfart i historien.
Den personlige historien min er full av disse
teknikkene. Den er kort og godt en serie følger
av kontinuerlig bedrag. Etter akkurat denne
oppskriften. Jeg er vel trolig den som kjenner
Hauge & Co og KGB best på kroppen her til
lands.

Når helter for Moskva under krigen blir
uglesett etter krigen, kan ingen mistenke
norske myndigheter for å være under
innflytelse av Moskva. Dette er ikke logisk. Så
denne villfarelsen ble lett skapt, forsterket og
utnyttet fra Moskva. Ved en slik smart
kontradiksjon i politikken. Behandlingen av
Asbjørn Sunde og Osvald-gruppen kamuflerte
det langt større spillet i hovedstaden. Det var
et spill som skulle bli enda større. Da Norge
ble benyttet som trojansk hest hos USA fra
1949. Da landet ble meldt inn i NATO på falske
premisser.

Asbjørn Sunde var likevel en mann som
kunne brukes på nytt av Moskva. Etter at
Norge ble medlem av NATO, hadde KGB behov
for spioner. Som kunne ofres i Norge. Med
jevne mellomrom. For å holde den store
maskeradaen gående i forhold til
hovedmotstanderen USA og andre vestlige
land.

Så den ikke altfor gløgge drapsmannen
Asbjørn Sunde ble snart viklet inn i et
intrigespill, en spionhistorie ble etter hvert
fabrikert, det norske overvåkingspolitiet bet
på agnet fra Moskva, og Sunde ble dømt for
spionasje til fordel for Sovjetunionen i 1954.
Han fikk åtte års fengsel og ble mesterlig
benyttet til å befeste villfarelsen av Norge som
er trofast vestlig NATO-land. Fikst. Han skulle
ikke bli den siste nordmannen som ble brukt.
Så kynisk. På denne måten. Slik er politisk
husdyrhold i den sosialistiske verdenen.

I Norge falt ingen Berlinmur i 1989. Så nå i
2010 vil lederen for Sosialistisk Venstreparti,
Kristin Halvorsen, benytte Asbjørn Sunde nok
en gang.  For å maskere sosialismens virkelige
historie her til lands.
SV ønsker å gi Sunde og
de andre kommunistiske drapsmennene fra
krigens dager "Krigskorset". Da regjeringen i
fjor sommer besluttet å begynne å dele ut
denne krigsmedaljen igjen, blant andre til
norske spesialsoldater i Afghanistan, skjedde
dette vedtaket på grunnlag av et kompromiss i
regjeringen. SV fikk løfte om at Asbjørn Sunde
og kommunistene fra krigens dager skulle få
"Krigskorset". Slik at den store innsatsen for
Josef Stalin og Moskva i ettertid kan
kamufleres som en stor innsats for
fedrelandet Norge. Fikst.

I stedet for å avsløre den mørke fortiden, har
vi altså en regjering som fortsetter å tilsløre
den. Med stadig nye mørke gjerninger. Tjue år
etter Berlin-murens fall. Selv om noen i
regjeringen nå ser ut til å ha fått kalde føtter,
er likevel slike fremstøt følgen av å snu den
kalde krigens utfall på hodet. Slik vi gjorde
etter sovjetkommunismens kollaps for tjue år
siden. Sosialismens sanne gjerninger blir
stadig gjort mer usanne. Sovjetkommunismen
var til slutt nasjonal, men ikke norsk. Den
kamuflerte russisk nasjonalisme. Ganske
enkelt. Alt annet er "Maskirovka".

________________

230310
JOSEF STALIN tok siste stikk i kampen om
Norge i 1945. Dette faktum gjenspeiler
maktforholdene her til lands den dag i dag.
Den såkalte motstandsbevegelsen i Norge
bestod enkelt sagt av aktiviteten her i landet
til profesjonelle etterretningsvesen fra tre  
stormakter. Nemlig Storbritannia,
Sovjetunionen og Tyskland. Disse arbeidet for
egne nasjonale mål, ikke norske.  De gjorde i
virkeligheten ikke motstand, men angrep
hverandre. Denne kampen i skyggene skapte
den norske krigshistorien her hjemme.

Nordmenn som arbeidet for disse
etterretningstjenestene var stort sett negative
kontakter. De færreste nordmenn visste hvem
de egentlig utførte oppdrag for. I ettertid å
skape en illusjon av at tre stormakters
etterretningsarbeid i Norge var norsk
motstandsarbeid i en norsk
motstandsbevegelse, har ikke hatt annet mål
enn å maskere de virkelige maktforholdene i
Norge i samtid. Det har tjent sovjetiske og
russiske formål.

Bare navnet "Hjemmefrontmuseet" er
maskirovka. Et sovjetisk bedrag. Som følgelig
er blitt et nasjonalt bedrag. Det fantes ingen
norsk hjemmefront. I virkeligheten. De fantes
bare utenlandsk etterretning som sloss om
kontrollen over strategiske forhold. Med
nordmenn i tjeneste. Moskva vant.

Osvaldgruppen var fra første stund en
sovjetisk styrt etterretningsgruppe. Milorg var
- om ikke fra første stund - så fra tidlig av en
tysk styrt etterretningsgruppe. Kuppet og
formet av den tyske sikkerhetstjenesten for å
fange opp norske  opposisjonelle og ikke minst
kontrollere aktiviteten til britisk og sovjetisk
etterretning i Norge. Dette var nazistenes svar
på sovjetiske "The Trust" fra før krigen. Dette
var profesjonelle metoder som nordmenn helt
fram til i dag har vansker med å håndtere.

Da Sovjetunionen tok over makten i dette
tyske fluepapiret i 1944, og Jens Christian
Hauge med flere snudde kappen som følge av
krigens gang, ga Moskva Osvaldgruppen
straks ordre om å innstille drap og
sabotasjeaksjoner mot tyskerne. Stalin
konsentrerte det sovjetiske
etterretningsarbeidet om Milorg og narret
tyskerne til å lividere dem som han ikke
regnet med ville støtte ham. Pluss selv
likvidere dem som kunne kjenne Hauge og
andre overløperes sanne fortid. De mange
likvidasjonene mot slutten av krigen, tjente
sovjetiske formål. Ikke norske. Disse drapene
hadde maskirovka til følge.

Sovjetunionen skaffet seg slik indirekte
kontroll over de vel 40 000 norske
politisoldatene som ble samlet mot slutten av
krigen. Gutta på skauen. Med grunnlag i
denne militære makten i Milorg og den
politiske i Arbeiderpartiet - som Moskva hadde
kontroll over allerede før krigen, gjennomførte
Sovjetunionen et nytt maskert statskupp i
Norge våren 1945.

Når Kristin Halvorsen og SV nå ønsker å gi
"Krigskorset" til Asbjørn Sunde og  
medlemmer av Osvald-gruppen, er dette et
bevis på at ringen er sluttet. SV vil med slik
maskerada legitimere eget og sosialistisk
maktgrunnlag av i dag. Som ikke har endret
seg siden krigen. I virkeligheten. Bare
Sovjetunionen er blitt borte. Det er ikke
Russland. Som selvsagt ønsker å beholde
kontrollen i Norge. Med røffe metoder om så
er. Av strategiske hensyn.

Dette står i motsetning til hva USA, Tyskland  
og Storbritannia ønsker. I grunnen har ikke
mye forandret seg på sytti år. Jorden er den
samme. Norge ligger hvor det ligger. Nyttige
idioter er fortsatt idioter. Basta. Dragkampen i
skyggene følger kjente mønster, og selv om
menneskene skifter, er selve mennesket det
samme. "Nesten alt i livet dreier seg om
mennesker. Vi kan ikke vite for mye om dem".

Som Jens Christian Hauge en gang sa. Hauge
var et av de mange menneskene i Norge som
vi visste altfor lite om. Norge var et av de land
som verken andre land eller vi som bor her
visste nok om. Heller ikke nå, 65 år siden
Norge gjenvant en frihet som for mange
maskerte slaveri.

___________________

250310
Tok siste stikk
"Once upon a time, unintentionally,
And probably hazarding a guess,
Hegel called the historian a
prophet
Predicting in reverse.

B. Pasternak
"Målet var å binde så mye
tyske stridskrefter som
mulig her i landet, slik at vi
kunne avlaste østfronten en
del"

Dette sa Asbjørn "Osvald" Sunde
i et radiointervju med NRK i 1968. For
denne innsatsen for Sovjetunionen,
ønsker Kristin Halvorsen og
Sosialistisk Venstreparti (SV) nå i 2010
å gi Sunde og andre medlemmer av
denne likvidasjonsgruppen norsk
forsvars høyeste utmerkelse,
"Krigskorset."

Det er rasjonelt umulig å gi
medlemmene av Osvald-gruppen
"Krigskorset" ut fra nasjonale, norske
hensyn. Det kan skje utelukkende ut fra
russiske hensyn. For Osvald-gruppen
var direkte styrt fra Moskva. Slik viser
SV sitt sanne jeg. Sitt sanne ansikt.
Selv i dag  -  tjue år etter Berlin-murens
fall.

For Asbjørn Sunde og hans
likvidasjons- og sabotasjegruppe
begynte ikke krigen 9. april 1940. Den
begynte 22. juni 1941. Da Tyskland
angrep Sovjetunionen. Likevel
oppfyller denne gruppen nå alle vilkår
for å få "Krigskorset" fra den sittende
norske regjeringen. Forskriftene ble
endret av Forsvarsdepartementet i fjor
etter press fra SV.

Når regjeringen tillegger den
sovjetstyrte seriemorderen Asbjørn
Sunde med
stiletten, nasjonale motiver
i ettertid, og vurderer å gi ham
"Krigskorset", bygger dette på et
historisk falsum. En usannhet blir i
ettertid lappet over det sanne forholdet
i fortid med den følge at fortiden blir
maskert med en usannhet. Denne
KGB-teknikken har jeg selv vært utsatt
for. Regjeringen forsøker seg på et nytt
bedrag av det norske folk.

En profesjonell etterretningsanalyse
avdekker fort de virkelige forhold. Når
tidspunktet for Osvald-gruppens
aktivering fant sted (1941) og når den
ble deaktivert (1944), viser at det ikke er
noen korrelasjon mellom denne
aktiviteten og den øvrige
krigsaktiviteten i Norge. Som fant sted
mellom 1940 og 1945.

Tvert om finnes korrelasjonen mellom
sovjetiske interesser og denne norske
likvidasjongruppens aktiviteter. Noe
Asbjørn Sunde selv innrømmet helt
åpent i et radiointervju med NRK i 1968.

Hadde ikke slike likvidasjons- og
sabotasjegrupper som Sundes
eksistert også etter Berlin-murens fall i
1989, ville verken Arbeiderpartiet eller
SV ha hatt regjeringsmakt i dag. Dette
er den brutale sannheten.

Sannheten er alltid den samme gamle
historien.

De gode hjelperne er alltid med. Fra
skyggene. Med stiletter eller andre
våpen. Så SV kan finne flere kandidater
til Krigskorset fra nyere tid. Viss partiet
ønsker. Noe SV neppe gjør.

For uten dødsskvadroner og maskerte
drap stopper Norge. Da ville landet bli
et langt mindre fredfullt sted. Ingen ville
lenger føre den skitne krigen fra
mørket. Som har til følge at Kjell Magne
Bondevik, Kristin Halvorsen, Jens
Stoltenberg og alle de andre på
overflaten i norsk politikk, lever så
fredelig her hjemme og kan bruke
oljepenger til å eksportere egen
fortreffelighet og fredsvisjoner.

___________
NRK BRENNPUNKT sendte 23. mars 2010
en reportasje om drapsmennene og
sabotørene i den Moskva-styrte
etterretningsorganisasjonen
Osvald-gruppa. Av denne gikk det fram
at gruppen ble aktivert fra Moskva i
1941 og oppløst etter direkte ordre fra
det samme Moskva i 1944.

Likvidasjonene som ble utført på
oppdrag fra Moskva, hadde represalier
fra tyskerne til følge for andre
nordmenn. Men dette var et hensyn som
Moskva ikke tilla vekt. Sunde og hans
gruppe opererte ikke ut fra hensyn til
den norske befolkningen, men ut fra
hensyn til den sovjetiske. Så om andre
nordmenn mistet livet som følge av
tyske straffereaksjoner, betydde
ingenting.

De fleste i Osvald-gruppen visste ikke at
de arbeidet for NKVD (senere KGB) i
Moskva. De var negative kontakter. Med
andre ord nyttige idioter. Sunde fortalte
dem aldri hvem som var den virkelige
oppdragsgiveren.  KGB beholdt for øvrig
alltid et klart skille mellom agenter og
nasjonale kommunistpartier, som for
eksempel NKP her i Norge. Det var
sjelden eller aldri slik direkte kontakt.

Høy grad av oppdeling i seksjoner uten
innbyrdes forbindelser, eller
fragmentering som russerne kaller det,
har alltid særpreget KGBs styring av
NKP, Arbeiderpartiet og ulike
etterretningsgrupper som skulle
understøtte sovjetiske interesser og
fronter. De ulike trådene er blitt samlet i
Moskva. Det er stort sett der noen har
snakket sammen.

Å finansiere slike operasjoner med
bankrøveri, har vært en vanlig
KGB-metode helt fra årene før det
sosialistiske statskuppet i Moskva i
1917. Å røve banker gjorde
Osvald-gruppen også. Prinsippet gjelder
også i dag, men metodene er mer
raffinerte, og fremmede statskasser er
også innen rekkevidde. Utbyttet er langt
større.

NRK Brennpunkts reportasje inneholder
et radiointervju med Asbjørn Sunde fra
1968. Sunde legger her ikkje skjul på at
det var sovjetiske hensyn, ikke norske,
som styrte alt som likvidasjonsgruppen
foretok seg. For ham begynte krigen
først 22. juni 1941. Da Tyskland ikke
lenger var alliert med Sovjetunionen,
men gikk til angrep på den sosialistiske
stormakten.

Her følger et utdrag fra dette
NRK-programmet:

"Gjennom hele krigen var
Osvald-gruppa underlagt
partisankomiteen i den sovjetiske
etterretningstjenesten NKVD, forløperen
til KGB. Det startet med at Sunde gikk
inn i det internasjonale
sabotasjenettverket
"Wollweber-organisasjonen", før krigen.

Wollweber var underlagt de hemmelige
tjenestene i Moskva og Osvald-gruppa
ble en videreføring av
Wollweber-organisasjonen.

Intervjuer: "Var De medlem av
kommunistpartiet?"

Sunde: "Nei, jeg var ikke medlem."

Intervjuer: "Men kommunist av
overtydning?"

Sunde: "Revolusjonær av overtydning,
ja".

Intervjuer: "Antifascistisk?"

Sunde: "Antifascistisk."

Da Sunde startet sabotasjeaksjonene
mot tyskerne sommeren 1941, var det
en direkte følge av at Hitler brøt
ikke-angrepspakten med Stalin og
angrep Sovjet på østfronten 22. juni
1941.

Sunde: "Ja, da var krigen vi hadde
venta på et faktum, og vi satte da i gang
så fort vi kunne."

Intervjuer: "Motivet var å hjelpe Sovjet
først og fremst?"

Sunde: "Ja, det var å forsøke å binde så
mye tyske stridskrefter som mulig her i
landet, slik at vi kunne avlaste
østfronten en del".

Sitat slutt.


_________

250310

***

"ikke alle var helter", skriver forfatter Egil
Ulateig om Asbjørn Sunde i en kronikk i
Aftenposten 6. april 2010. Ulateig har
skrevet en rekke bøker om krigen, blant
annet en biografi om Sunde fra 1989.
Ulateig slår fast at Sunde først og fremst
var soldat i Stalins hemmelige hær. Både
før og etter krigen.
Krigen var et faktum

"Ja, da var krigen vi hadde venta på
et faktum, og vi satte da i gang så
fort vi kunne"

Asbjørn "Osvald" Sunde om krigens
begynnelse - 22. juni 1941
____________________________
Ingen demokratisk regjering

At Norge hadde en demokratisk
valgt regjering da tyskerne
okkuperte landet i 1940, er en
villfarelse som er skapt, befestet og
utnyttet i alle år siden. Norge hadde
en demokratisk valgt regjering fram
til 1939. Senere hadde vi en
regjering som var satt inn ved et
kupp som følge av et klassisk
KGB-knep. Hvor det ble benyttet
indirekte bedrag.

Stortinget ble i 1939 narret til å
oppnevne seg selv for ett år til. Uten
valg! Med den indirekte følge at
regjeringen Nygaardsvold fortsatte å
regjere. Uten å ha grunnlag i et
valgt storting lenger. Følgelig var
regjeringen heller ikke lenger
demokratisk.

Denne regjeringen, som i
virkeligheten var en sovjetisk front,
fortsatte i funksjonen fram til 1945.
Uten at den ble noe sannere med
årene. Moskva kjørte etter krigsslutt
et nytt statskupp mot den
regjeringen som var kuppet til
makten i 1939. Nå ble Einar
Gerhardsen leder for den sovjetiske
fronten i Norge.

Du blir dobeltkrysset inn, du blir
dobbeltkrysset ut. Kupp på kupp
altså.

En presis analyse av de faktiske
forhold avdekker følgene av dette
spillet i negativ sektor. Da blir
bedraget avslørt.

Teknikken og modus operandi er
samme som ble benyttet mot meg
som sjefredaktør for Rogalands Avis
på nitti-tallet. Du blir dobbeltkrysset
inn, du blir dobbeltkrysset ut. Slik
var karrieren min i
arbeiderbevegelsen også.

Kupp på kupp og indirekte bedrag
går igjen. Kontinuerlig. Med andre
ord en hendelsene falske i ett og
falske i alt. Bedraget er konsistent
og konsekvent. Etter samme
sosialistiske oppskrift fra KGB.

Mennesker blir narret til å handle og
beslutte på grunnlag av illusjoner.
Noe virkelig årsaks og
virkningsforhold mellom hendelser
eksisterer ikke. Ved nærmere
undersøkelser. Slik er følgene av
magi.

En av de mange slike illusjonene i
norsk historie er altså at regjeringen
Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet var
"demokratisk valgt" i 1940. Dette er
en usannhet.

I virkeligheten.
Smart bedrag eller smart jus?
GROVT BEDRAGERI mot Den Norske Stat: Når du kjenner
bedragteknikkene som blir benyttet, kan det være en lett sak å
bevise for eksempel grovt bedrageri. Du må bare ikke la enorme
beløp og følgene av all røken og speilene forvirre deg i analysen.
Når du skal finne ut hva som virkelig er skjedd.

Jeg synes det bare er fantastisk å se hvor lett godt gasjerte
advokater går seg vill i bedragoperasjoner. Dels skyldes dette at
jurister er rasjonelle mennesker. Som lettest lar seg lure av magi
og bedrag. Det skyldes også en særnorsk kommunistinfiltrert jus.
Som har fått festet grepet etter krigen. Hvor alle rettsforhold kan
bli fragmentert. Et fenomen som er blitt internasjonalt. Bare se
på den eksplosive fragmenteringen av ulike finansprodukter det
siste tiåret. Som har lurt folk trill rundt og skapt en verdenskrise.

Jurister i Norge poengterer stadig at jus ikke er logikk. Slik
avdøde professor Johs. Andenæs sa det en gang. Senest så jeg
dette argumentet fremført av en dommer i en lagmannsrett her
om dagen. I et arrogant svar i en avis til Ola Borten Moe, en
stortingsrepresentant fra Senterpartiet. Som har tatt til orde for
at Stortinget skal utnevne dommere til høyesterett. "Jus er ikke
matematikk", skrev denne dommeren.

Om jus er matematikk, logikk eller noe annet er totalt irrelevant.
Egentlig. Virkeligheten som jus skal benyttes på, er rasjonell
under enhver omstendighet. Den er logisk. Den er matematisk,
om du vil. Viss du kjenner alle faktorer i tid og rom, finnes det
alltid en rasjonell forklaring på faktum. Alt har en årsak. Som
skaper virkning. Selv teologer må forholde seg til det som faktisk
skjer. Selv om de anvender teologi på naturlige fenomener.

Det er greit, men det endrer ikke virkeligheten. Så hvilke teorier
som brukes på faktum, er ikke relevant i seg selv. Det endrer
ikke faktum. Selv om altså altfor mange jurister tror det. Derfor
er de heller ikke i stand til å skille mellom smart jus og smart
bedrag. De lar seg lett lure til å handle og beslutte på grunnlag
av årsaks- og virkningsforhold. Som ikke eksisterer. I
virkeligheten. Det er bare skapt slike illusjoner.

Hvordan Kjell Inge Røkke har lurt Den Norske Stat trill rundt til å
betale ut stadig større million og milliardbeløp, er et godt
eksempel på hvor lett jurister og andre går seg vill i villniset av
kontradiksjoner. I villniset av speiler. Hvor lett de lar seg bedra.
Ja, ikke bare lar mennesker i omgivelsene til Røkke seg bedra,
men de ender også opp med å medvirke til bedraget. De
medvirker stadig mer til å maskere svindelen og ender til slutt
opp som allierte med bedrageren. Nettopp som følge av den
smarte fremgangsmåten. Som jeg har identifisert har vært
Moskvas modus operandi både nasjonalt og internasjonalt helt
fram til i dag.

Du skal ikke ha hørt verken Thorbjørn Jagland eller Kjell Inge
Røkke resonnere offentlig i mange minutter uten straks å
utelukke at de ved egen hjelp er kommet seg dit hvor de er i dag.
Dette opplegget har ikke Røkke funnet på selv. I så fall må han ha
hatt tilgang til KGBs mest dyrbare skatter. Nemlig hvordan utføre
høyst kompliserte og intelligente bedragoperasjoner mot
sentralmyndighetene i et land.

For tre år siden gikk Kjell Inge Røkke til Staten og
ba om 4,8
milliarder kroner for å hindre at Aker Solutions ble solgt ut av
landet.

Skrekkbildet var at en despotisk og fjern russisk milliardær
skulle skalte og valte med titusener av norske arbeidsplasser,
slik Nyhetsavisen formulerte problemstillingen i fjor vår. Jeg kan
godt benytte Nyhetsavisen mer - like godt som andre medier - for
å belyse problemkomplekset. 3. april i fjor hadde Nyhetsavisen
denne overskriften:

"Kjell Inge Røkke kvitter seg med aksjer for milliarder
kroner - og sender en ny milliardregning til staten."

Så fulgte denne artikkelen:

"Det er all grunn til å tro at Kjell Inge Røkke er en mye bedre
investor enn næringsminister Dag Terje Andersen og
statsminister Jens Stoltenberg.

I fjor solgte Røkke Aker-aksjer for fem milliarder kroner til staten,
og til tross for massive advarsler, valgte Andersen å trumfe
igjennom kjøpet.

Fasiten til nå er et verditap på 3,4 milliarder kroner - og nå
gjentar Røkke operasjonen:

I går solgte han skip og aksjer for nye to milliarder kroner - og
kvittet seg samtidig med forpliktelser for minst fem milliarder
kroner.

Handelen blir slaktet av samtlige analytikere, og Høyres Torbjørn
Hansen sier ifølge Finansavisen at han er «betenkt» over
handelen.

Enkelt sagt selger Røkke fra seg selv til seg selv, til priser han
selv går god for, men på kjøpersiden har han med seg staten.

I praksis blir staten kjøper av en bit hver gang Røkke selger til
seg selv på denne måten, og effekten blir at staten øker sin risiko
kraftig. Det er forøvrig verdt å minne om at investeringen i
Røkkes system fikk støtte fra Fremskrittspartiet."

Sitat slutt.

"Dette er noe av det mest grisete som jeg har sett!" utbrøt en
kjent finansanalytiker til Dagens Næringsliv. Det ble et bråk uten
like, kommunikasjonsrådgivere, jurister, politikere og jeg vet ikke
hvem snublet i hverandre. Felles for alle handlingene deres var
at de maskerte hva som virkelig var hendt i forholdet stadig mer.
Med den følge at statskassen måtte blø desto mer. Regjeringen
kunne ikke stanse Røkke uten å kompromittere seg selv. Dette
var jo en del av et langt bedragersk løp. Som ansvarlige i
regjeringen var blitt lurt til å medvirke til. Lenge før. Det ble bare
bygget videre på en gammel juridisk konstruksjon. Med røveri av
statskassen som formål.

Statsminister Jens Stoltenberg var tøff med det samme i fjor, han
erklærte nærmest Røkke krig som følge av lureriet, men
oppdaget så at han var kompromittert og endte opp med å
medvirke til både å gjennomføre og kamuflere bedrageriet. For
ikke å blottstille egen medvirkning tidligere og enda mer
uaktsomhet nå, valgte statsminister Stoltenberg til slutt forsettlig
å medvirke til denne nye bedragoperasjonen mot Staten. Som
han tvert om skulle ha forsvart mot den slags. Med nebb og klør. I
stedet svek Stoltenberg Staten. Som han er fremste minister for.
For å berge seg selv. "Du kan beholde osten, bare du får meg ut
av fellen," tenkte musen til slutt. Det var ingen liten ost som det
var snakk om. Samlet var prisen for osten ikke mindre enn sju
milliarder kroner. Du leste riktig: Sju milliarder.

Svik er alltid følgen. Hos alle mennesker som blir narret til å
medvirke i spillet i den negative sektor. Mennesker blir som følge
av kontinuerlig bedrag tvunget til å ofre andre mennesker og
fellesskapet for å redde eget skinn. De ender til slutt opp med å
beskytte forbrytere mot offeret. I dette tilfelle å beskytte Røkke &
Co mot Staten. Alt blir til slutt snudd på hodet. Rettsstaten blir et
vrengebilde av en rettsstat.

Du og jeg betalte. Regjeringen ble stående igjen som noen idioter
på scenen. Slik de fleste bedratte blir. Regjeringen var igjen
benyttet som nyttig idiot. Den svek til og med sin
eksistensberettigelse. For deretter å begynne å handle mot den
staten som den hadde sveket. I allianse med bedrageren. For nå
med forsett å medvirke til å maskere hva regjeringen ved
uaktsomhet var narret til å gjøre før. Som følge av stadig
uaktsomme handlinger og unnlatelser. Dette er modus operandi
for negative kontakter. Handlingsmønsteret går igjen. Dette er de
menneskelige følgene av nettopp disse bedragmetodene.

I juli 2007 hadde regjeringen kjøpt aksjer hos Røkke til
toppnotering. Uten ekstern verdivurdering.  Den Norske Stat
kjøpte 40,27 prosent av Kjell Inge Røkkes oljeserviceselskap som
het Aker Kværner, nå Aker Solutions. Staten betalte 4,8
milliarder kroner. Med andre ord fikk Kjell Inge Røkke godt betalt.
Allerede da. Nesten fem milliarder kroner forlangte Røkke og
staten betalte. Uten å sjekke om den kjøpte katta i sekken. Eller
om Røkke kunne putte flere katter i den samme sekken.

Det kunne han heller ikke gjøre. Likevel gjorde han
tilsynelatende nettopp det. Det rasjonelt umulige ble gjort selv
om det var rasjonelt umulig. Kjell Inge Røkke puttet flere katter i
sekken. Eller rettere sagt: Han puttet flere katter i en ny sekk i
den gamle sekken. Abrakadabra! Alle oppfattet det som bare én
sekk. Men i virkeligheten var der plutselig nå to. Alle oppfattet
det også som at det var virkelige katter i sekkene helt fra
begynnelsen av. Dette skjedde to år etterpå, i fjor vår.

Da puttet Røkke tilsynelatende selskaper og prosjekter til en
verdi som han selv fastsatte til to milliarder kroner inn i sekken i
sekken. Disse forretningsoppleggene hadde også en gjeld på hele
fem milliarder kroner. Som nå i stor grad skulle bli statliggjort.
Dramaet i fjor endte opp med at Staten slukøret ruslet sin vei
med enda flere katter i sekken enn den hadde kjøpt året før. Med
nye virkelige katter i en ny sekk i den gamle sekken. Kommet dit
etter samme opplegget som for russiske dukker. Speilvendt. Det
gamle kommunistiske bedragopplegget har karakteristiske trekk.
Når du tar bort Armani-dresser og silkeslips er det samme gamle
historien.

Regjeringen ble beskyldt for å ha laget en avtale som hadde så
mange hull at Kjell Inge Røkke kunne benytte smart jus til å selge
til seg selv. På denne måten. Med kjempegevinst.

Alle saker har et springende punkt. Alle saker har en kjerne. I så
mange motstridende følger av så mye smart røk, speiler og
utallige kontradiksjoner, er det om å gjøre å ikke miste denne
kjernen av syne. Hvordan kunne Kjell Inge Røkke selge alle disse
gjeldsbombene sine til en fantasipris som han fastsatte selv
indirekte? Ved hjelp av noen godt betalte rådgivere i Oslo?

Kjell  Inge Røkkes selskap Aker ASA solgte i virkeligheten ikke til
Aker Solutions ASA, men til et datterselskap. Som het det samme
som morselskapet, bare at det ikke var et ASA, men et AS. Aker
Solutions AS var med andre ord et datterselskap i konsernet Aker
Solutions ASA. Hvor Staten hadde kjøpt seg inn med en eierandel
på vel førti prosent to år før. Staten betalte da Røkke 4,8
milliarder kroner og hadde allerede i fjor vår et verditap på denne
investeringen på hele 3,4 milliarder kroner! Angivelig som følge
av å redde norske arbeidsplasser fra å komme i hendene på
russisk mafia. Så var følgen den stikk motsatte. Det er til å le seg
ihjel av. Viss det ikke hadde vært så alvorlig.

Skal du sage en dame i to, må du ha to damer. Slik er magi. Slik
er bedrag. Her sjonglerte Røkke med to selskaper med en likhet
som lett kunne forveksles. De fleste foretok en analogisk
feilslutning. De fikk ikke med seg at det var et datterselskap med
samme navnet som gjorde det mulig for Røkke å sno og
dobbeltkrysse seg rundt alle forpliktelser i forhold til avtalen med
staten. Som gjorde det mulig å selge til seg selv for to milliarder
kroner og kvitte seg med gjeld for fem milliarder. Å gjøre det
rasjonelt umulige selv om det er rasjonelt umulig, er et bevis for
bedrag.

Bare en gjennomskjæring på dette isolerte grunnlaget er nok til å
fastslå grovt bedrageri og stille Røkke strafferettslig ansvarlig.
Sammen med lederne i Aker Solutions ASA. Pluss dem i Aker
ASA. Som medvirket. Med forsett. Det er bare å arrestere dem.

Et morselskap i et konsern kan på selvstendig grunnlag forplikte
seg for sju milliarder kroner med følger for et datterselskap. Et
datterselskap kan derimot ikke på selvstendig grunnlag forplikte
seg for sju milliarder kroner med følger for
balansen til et
morselskap i et konsern. Det er umulig. Uten mors samtykke på
forhånd. I en eller annen form. Å gjøre dette likevel er å snu
virkeligheten og et grunnleggende rettsforhold på hodet og narre
andre til å handle og beslutte på dette falske grunnlaget. Det er
bedrag. Med følgende tvang.

En slik fremgangsmåte forutsetter at et konsern er snudd på
hodet. Du speilvender forholdet mellom mor og datter. Du lager
for anledningen en speilvend pyramide. Med bedrageri som
formål. Dette er kjernen i hele opplegget. Du benytter deretter
datters handlinger til å dobbeltkrysse mor og tvinge henne i kne
på dine premisser. Til å kuppe mor til å handle på følgene av
usanne premisser. Ved hjelp av de tvingende følgene fra de
stadig flere beslutningstakerne og alle andre som du narrer til å
handle på dette usanne grunnlaget langs tidslinjen. I denne
bedragoperasjonen. Det er slik konspirasjon kan bli utført.

Ved å tillegge datter usanne egenskaper som mor i begynnelsen
av operasjonen og foreta en i virkeligheten ugyldig
kjøpsbeslutning, kan du som følge av kontinuerlig narrespill
etterpå tvinge den virkelige moren til å gjøre denne
kjøpsbeslutningen gyldig i ettertid. Slik det skjedde her. Denne
godkjennelsen fra mor i ettertid vil da maskere ugyldigheten og
den manglende forutsetningen for kjøpet hos mor i fortid. Som
hele narrespillet ble spunnet på. Som tvang fram realitetene. Slik
de fremstår i dag. Hos både mor, datter, eiere og offentligheten.

Du hevder i realiteten en falsk konklusjon for å bevise en like
falsk forutsetning. Prosessen har til følge at konklusjonen ser
sann ut. I ettertid. Som følge av bedrag og tvang. Røveriet er da
fullbyrdet. Det er også maskert utad som en sannhet og et legalt
forhold. Den grove kriminaliteten som tvang fram realitetene er
skjult for ettertiden. Slik er maskirovka.

Du narrer andre mennesker til å tro på illusjonen om at det er
katter i en ny sekk i den gamle sekken inntil de som holder på
den gamle sekken er så forvirret at de til slutt åpner sekken og
slipper de virkelige kattene inn. I den nye sekken. Som altså er i
den gamle sekken. Som du til slutt narrer og tvinger andre
mennesker til å åpne.

Slik at de virkelige kattene kan smettes ubemerket inn. Fikst.

Du har skapt villfarelse, befestet denne villfarelsen og utnyttet
den samme villfarelsen. Klassisk kriminalitet. Men smart gjort.
Med et omfang og en størrelse som i seg selv blender de fleste.

Nettopp denne kommunistiske konstruksjonen og prosedyren
som her er benyttet, har jeg avslørt så grundig i norsk
etterkrigshistorie. Her har du den i fri utfoldelse innen
kapitalismen. Med dagens sosialister som nyttige idioter i dette
gamle spillet i det negative rom. Med en blødende norsk stat til
indirekte følge. Fra et veldig stort sår.

Det som gjør bedrageriet enda mer lurvete og grovt, er at
datterselskapet Aker Solutions AS ikke eksisterte da Den Norske
Stat inngikk den store avtalen til 4,8 milliarder kroner med Røkke
i 2007. Om det skulle ha eksistert, var det slett ikke i den form
som det siden fikk, og ingen informasjon om dette ble lagt fram
for Staten. Like lite som du og jeg kan Staten på forhånd kjenne
til omstendigheter som blir lappet over i ettertid. Dette faktum
har ingenting med om avtalen med Røkke var dårlig eller ikke.
Dette forholdet er ikke relevant. Bare tidslinjen avgjør det.

Å opprette et datterselskap etterpå for å selge til seg selv og la
andre betale ved hjelp av analogiske feilslutninger, er bedrag.
Når følgen er gevinst for deg selv og tap for andre i krone og øre,
er bedraget å definere som bedrageri. Dette er i tillegg grovt
bedrageri. Ufattelig grovt. De enorme beløpene blender deg for
det som du faktisk ser. Det blir skapt villfarelse, villfarelsen blir
deretter befestet - for til slutt å bli utnyttet. Dette er den
klassiske fremgangsmåten for bedrageri i strafferetten. Dette har
ingenting med smart jus å gjøre. Det er smart bedrag.

Dette spillet i negativ sektor inngår for øvrig i et modus operandi
av samme slaget. Gjennom mange år. Med bakgrunn i det modus
operandi som jeg har identifisert hos KGB, skal jeg kunne påta
meg å følge bedragoperasjonen til Røkke fra dag til dag og
forklare hva som i virkeligheten skjedde i fjor vår. Fra han lurte
statsminister Jens Stoltenberg til å stille opp på den såkalte
"Akerdagen" 3. april i fjor. Hvor Stoltenberg ble narret til
offentlig å skryte uhemmet av Røkke som en langsiktig
industrieier. Noe som bare var en del av begynnelsen på en
klassisk bedragoperasjon. Rettet mot Staten og den samme
statsminister Stoltenberg. Som etter noen måneder ble tvunget i
kne og endte opp med å medvirke til å fullbyrde forbrytelsen og
samtidig maskere at Den Norske Stat var lurt for svimlende beløp.
En slik følge gikk igjen hos andre mennesker i bedragene mot
meg selv også. Det er en klassisk KGB-følge.

Bare bedrageriet fra i fjor vår er nok til å sende den norske
oligarken Kjell Inge Røkke til samme omgivelser som den russiske
kollegaen
Mikhail Khodorkovsky. Som medvirket i et narrespill i
en annen Røkke-operasjon i 2001. Da som en av verdens rikeste
menn. Nå sitter denne russiske oligarken i fengsel i Sibir. For
grovt bedrageri.

Dersom medlemmer av den nåværende regjeringen eller
stortingspresidenten skulle forsøke å stanse en slik utgang også
her i Norge for å redde seg selv, bør de gå samme veien. Så får vi
andre heller tåle løpske tog midt i Oslo, stans i togtrafikk,
frakoblede vogner, strømbrudd og andre ubehageligheter og
merkverdigheter som skulle følge med å ta et oppgjør med en
elite i Oslo som oppfører seg som sprellemenn og sprellekvinner
for Moskva. KGB bruker nå både pisk og gulrot for å holde sine
nyttige idioter på plass. Da er terror også en del av opplegget.

Tilsammen utgjør denne eliten i Oslo en trussel mot Norges
selvstendighet og sikkerhet. I så måte er ikke det grove
bedrageriet til Kjell Inge Røkke det verste. Han er bare en
moderne finansutgave av Asbjørn "Osvald" Sunde. Derfor elsker
norsk venstreside ham. Selv om det koster oss andre noen
milliarder kroner i året. Pluss noen menneskeliv. Et krigskors i ny
og ne hadde vært billigere. Langt billigere.


_____________________

(Publisert 30. mars 2010)
NARRESPILL: Det
er nå ett år siden
Kjell Inge Røkke
kjørte en ny stor
bedragoperasjon
mot Den Norske
Stat med
milliardgevinst for
seg selv til følge.

Bedraget var så
vellykket at han
etter hvert narret
Jens Stoltenberg til
å medvirke i
operasjonen og til
slutt å begå
økonomisk svik mot
den staten som han
er statsminister for.
Noe som i ettertid
effektivt maskerte
hva som var skjedd i
fortiden. I
virkeligheten.

Alle involverte
spillere med
statsministeren
også til slutt, ble
som følge av de
effektive
bedragteknikkene,
narret til å medvirke
i en forbrytelse.
Nemlig grovt
bedrageri av Den
Norske Stat for
milliarder av kroner.

Oppskriften for
bedragteknikkene
som Røkke
benyttet, er den
samme som jeg har
identifisert at KGB
har brukt i alle år i
Norge.

At KGB dominerer
den juridiske,
forretningsmessige
og politiske eliten i
Oslo ved hjelp av
det gamle spillet i
negativ sektor, har
til følge at stadig
flere mennesker i
dette toppsjiktet
medvirker til
kriminelle
handlinger.

Spillet i det negative
rom gjør ærlige
mennesker til
uærlige. Slik det
gjorde både under
kommunistene og
nazistene. Hvor
disse metodene ble
utviklet særlig sterkt.

Oslo er følgelig blitt
en mafiaby på linje
med  hva
myndighetene i USA
og Italia har måtte
forholde seg til
utallige ganger.
Organisasjonen i
seg selv er blitt
forbrytelsenes beste
forsvar.

Den kontinuerlige
kriminaliteten på
toppen som følge av
kampen om
oljerikdom, blir like
kontinuerlig maskert
med store bidrag til
det beste for
menneskerettigheter
og utviklingsland.
Dobbeltspillet er satt
i system. Det er blitt
en del av landets
struktur og identitet.

For noen år siden
døde en av de
største
mafiabossene i New
York. I nekrologen i
"The Economist"
gikk det fram at
denne mafiabossen
utad drev blant
annet en rekke
begravelsesbyråer.
Han skapte det
smarte fenomenet
"den doble kiste".
Ved å lage en falsk
bunn, kunne han
kvitte seg med
likviderte fiender
under dekke av det
ordinære liket som
ble kremert. Ingen
spor var å finne til
slutt. Ingen forstod
noe av spillet.

Skal du forstå det
virkelige Norge, er
det nettopp slik du
må tenke. Landet er
på mange vis også
en dobbel kiste.
Hvor prester og
politikere holder
taler over en kiste
som de ikke vet hva
inneholder. I
virkeligheten.

Norsk politikk på
toppnivå er blitt
stadig mer
kriminalitet og
mindre og mindre
politikk. De virkelig
store beløpene på
statsbudsjettet er
det ofte kriminelle
som flytter på. Mens
politikere på
overflaten flytter på
småposter og
krangler om noen få
millioner.

Den store
oljerikdommen blir
derfor mer og mer
en forbannelse og
mindre og mindre
en velsignelse. For
oss andre.
SVIMLENDE OLJEINNTEKTER:
Fra disse oljeplattformene utenfor
Sogn og Fjordane blir det pumpet
opp olje for milliarder av kroner,
men fylket ser lite eller ingenting til
disse pengene.

Derimot sildrer det oljepenger jevnt
og trutt inn i enkeltmenneskers
lommer i Oslo-distriktet. Noe som
har lagt grunnlag for et tett og
korrumpert forretningsmessig og
politisk miljø i den norske
hovedstaden.

Norge er blitt en mafiafelle. Hvor
organisasjonen i seg selv forsvarer
forbrytelser. Ikke en gang
statsministeren er ren, men ender
opp med å medvirke i
bedragoperasjoner mot Staten. Som
han skulle ha forsvart mot slike
angrep. Slik jeg har forklart skjedde
i forhold til den norske oligarken
Kjell Inge Røkke i fjor.

Hvor lett det er å tjene store penger
på å skaffe venner og kjente penger
fra statskassen, er Ap-toppen Ove
Gusevik (bildet) et godt eksempel
på. Han fikk 1,8 millioner kroner av
Norske Skog for å skaffe selskapet
statlige lån og tilskudd under
finanskrisen i fjor. Dette ordnet Ove
Gusevik ved hjelp av partikamerater
i regjeringen.

Gusevik er leder for Røa og
Hovseter Arbeiderpartilag og en
venn av Jens Stoltenberg.

Hvor mye penger som mennesker
rundt statsminister Jens
Stoltenberg klarer å suge ut av
statskassen på den ene eller andre
måten hvert år, er det neppe noen
som vet. Sannsynligvis er det store
beløp som havner i privatfolks
lommer i mer eller mindre maskerte
former. Slik det skjedde i Guseviks
tilfelle, og som først ble kjent
gjennom Dagens Næringsliv for
noen dager siden.


__________________

300310
"The last supper"
PÅSKE 2010: Når verden blir snudd på hodet som følge
av spill i det negative rom, er følgen svik. Judas er
idealet. Ikke Jesus. Målet med disse bedragteknikkene
som jeg utførlig har gjort rede for de siste årene, er å
narre andre mennesker til å begå svik mot hverandre.  
Alle blir til slutt transformert til Judas. Som følge av
prosessen.

"Nattverden" av Leonardo da Vinci minner oss alle om
at mennesker skiftes ut gjennom årene, men selve
mennesket er det samme.

Et bilde kan ennå fortelle mer enn tusen ord.

God påske!

_________________________________

310310
BEDRAGOPERASJONEN som Kjell
Inge Røkke & Co gjennomførte i fjor
mot Den Norske Stat, hadde til følge
at statsminister Jens Stoltenberg
endte opp med å  medvirke til grovt
bedrageri mot den staten som han
er statsminister for. Det er slike
absurde følger som spillet i den
negative sektor kan få. Denne
hendelsen er bare en av mange som
viser hvor mafiainfisert Norge er
blitt. Som følge av oljepenger og
strategisk beliggenhet. Hele det
politiske miljøet henger i en tynn
tråd. Fordi det blir styrt med slike
tråder i stedet for gjennom valg. I
virkeligheten.

Den sterkeste solidariteten skaper
du gjennom medvirkning. Til
forbrytelser. Den statlige pakken på
til sammen sju milliarder kroner til
Røkke fra i fjor, er bare et nytt
eksempel på hvilke følger denne
mafiaens jernlov har blant
mennesker. Det er denne følgen av
det gamle kommunistiske spillet i
negativ sektor som har bygget
Arbeiderpartiet.

Spillet er nå bare fornyet og
tilpasset en ny tid. Slik det skjer
ellers i verden: "Same plot, new
characters, still no happy ending".
_________________
Med trålpose
i statskassa
BEDRAG, TVANG OG
RØVERI var
sosialismens kjerne.
Når disse metodene blir
overført til
kapitalismen, er ikke
synet av følgene noe
penere. Slik tilfellet
Kjell Inge Røkke viser.
Han fisker med trålpose
i statskassa med stor
suksess. Ved hjelp av
nettopp det gamle
kommunistiske spillet i
negativ sektor. Ved
hjelp av
bedragoperasjoner.

Hvordan dette blir gjort
og hva som er følgene,
har jeg identifisert etter
å ha selv blitt utsatt for
en slik
bedragoperasjon. Ved å
etterforske eget tilfelle
kunne jeg etter mange
år identifisere både det
spesifikke og det
generelle modus
operandi. Men ikke
bare det. Jeg kunne
følgelig også rulle opp
det moderne Norges
historie og vise at
spillet i negativ sektor
har skapt selve
strukturen i historien.
Det er slik makten bak
makten har styrt og
ennå styrer Norge.

Bedrageri blir som
prinsipp fremkalt ved et
annet menneskes
handling. Når det blir
kjørt slike
bedragoperasjoner som
Røkke gjorde mot
Staten i fjor, blir stadig
flere mennesker langs
tidslinjen narret til å
handle på falske
premisser. Med den
følge at stadig flere
mennesker blir narret
til å medvirke til svik.
Du får en kumulativ
snøballeffekt med
tvingende følger. Hvor
alle involverte blir lurt
til å medvirke til en
forbrytelse. I dette
tilfelle bedrageri av
Den Norske Stat.

Bedraget er først og
fremst indirekte. Du
narrer tredjepersoner
til begå svik mot
andreperson. I dette
tilfelle var det Røkke &
Co som suksessivt lurte
og tvang alle involverte
mennesker  i prosessen
til å begå svik mot
Staten. Selv Statens
fremste minister -
statsministeren -
medvirket til svik. Før
det hele var over.

Det geniale ved å narre
andre til å medvirke til
en forbrytelse på denne
måten, er at rekkene
blir sluttet etterpå. De
involverte menneskene
gjør felles sak mot
offeret. For forbryteren.
Fordi de i større eller
mindre grad er blitt
forbrytere selv. Som
følge av
fremgangsmåten.

Det blir skapt en sterk
solidaritet gjennom et
bevisst skapt samvirke
av uvillige forbrytere.
Selv om denne
solidariteten skulle gå
på tvers av disse
menneskenes
personlige integritet og  
eksistensberettigelse i
yrkeslivet.

Ærlige mennesker blir
gjort uærlige. Over en
lav sko. Fordi de er blitt
benyttet i et spill i
negativ sektor. De er
blitt narret til å
medvirke i et klassisk  
mafiakupp. Alle
deltakerne er deretter
tjent med at det hele
blir maskert og glemt.
Det senker seg et
taushetens slør over
hele saken. Dette er
følgen av den kollektive
integritetskrenkelsen
som fremgangsmåten i
virkeligheten er overfor
dem som er blitt brukt i
spillet.

Regjeringen og
statsministeren er ikke
Den Norske Stat. Selv
om de kanskje tror det.
Du kan nå i ettertid
spørre statsminister
Jens Stoltenberg om
Staten er blitt utsatt for
grovt bedrageri, og han
vil trolig nekte. Selv om
det objektive
gjerningsinnhold
forteller det stikk
motsatte.

Dette skjer fordi
statsminister
Stoltenberg selv ble
narret og tvunget til å
medvirke i
bedragoperasjonen.
Stoltenberg skulle ha
vært pengevelvets
innerste vokter, han
satte seg først til
motverge, men endte
likevel opp med å åpne
døren til statskassen på
vid vegg. Så du kan like
godt spørre en av
hjelperne til David
Toska om ransutbyttet i
Stavanger. Svaret vil
være like habilt.

Mennesker blir fanget i
kontradiksjoner. I
motsigelser. Som følge
av fremgangsmåten.

Spillet i negativ sektor
er smart. Veldig smart.
Det snur verden på
hodet. Hele tiden. Det
blir store fangster i
trålposer av slike
fisketurer.