| "Thorbjørn Jagland medvirket sterkt til å narre Stortinget og det norske folk trill rundt etter den kalde krigen. Ved hjelp av spill i den negative sektor. Det bør Jagland stilles ansvarlig for. Sammen med andre" |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
Norulv Øvrebotten
Brev fra Haakon Lie
Dette brevet fikk jeg sommeren 1996
fra Haakon Lie. "Du skriver jo oss
andre ned i støvla" var attesten
som jeg fikk for boken "Sett frå
Vest" (Dreyer Bok, Stavanger,
1996). Noe jeg satte pris på. Lie
skrev jo ikke akkurat dårlig selv.
Den tidligere partisekretæren i
Arbeiderpartiet, Haakon Lie, hadde
særlig en betrodd medarbeider
som han alltid satte høyest. Dette
var hans nærmeste disippel på
partikontoret, John Sundhagen, med
kallenavnet SUK. Han var mannen
som senere lærte meg opp i
Forsvarsdepartementet.
Både Lie og jeg var opprørt over
historieforfalskningen som
Lundkommisjonen stod for i 1996.
Ikke minst hvilke følger dette
hadde for forsvaret av landet.
Nå mange år etterpå kan jeg
forklare hvordan fusket med
historien om den kalde krigen helt
nøyaktig fant sted. Hvilke
teknikker som ligger til grunn for
at venstresiden fortsatt sitter
med makten i Norge. Tjue år etter
Berlin-murens fall.
Stortinget ble lurt trill rundt
allerede i første vedtak. Da det
oppnevnte Lundkommisjonen
for å granske påstander om ulovlig
overvåking av norske borgere.
Det var diskusjonen om det fantes
et hemmelig styre for Norge, en
makt bak makten, som ledet
fram til kommisjonen i 1994.
Konklusjonen i Stortinget var den
stikk motsatte av premissene i
debatten i den samme
nasjonalforsamlingen. Med den følge
at nasjonalforsamlingen i 1994
oppnevnte en kommisjon som i
virkeligheten fikk i oppdrag å
granske overvåkingspolitiet. Noe
som også skjedde
Mannen som ble benyttet til å lure
egne kolleger i Stortinget til å
fatte et vedtak stikk motsatt
av premissene i debattene både
innenfor og utenfor
nasjonalforsamlingen, var
stortingsrepresentant Thorbjørn
Jagland.
Arkitektene bak den den juridiske
konstruksjonen var selvsagt
advokatene Jens Christian Hauge og
Johan Fredrik Remmen.
Arbeiderbevegelsens fremste
juridiske rådgivere.
Da kommisjonen la fram
innstillingen i 1996, var
neste trekk å sette inn nettopp
Thorbjørn Jagland som statsminister
i stedet for Gro Harlem Brundtland.
Den russiske
etterretningstjenestens eneste
motiv med dette skifte av politiske
ledelse i Norge, var å knuse
den profesjonelle motstanderen i
landet. Nemlig overvåkingspolitiet,
det som i dag heter Politiets
Sikkerhetstjeneste.
Fra før av var jo Stortinget narret
trill rundt til å handlingslamme
sikkerhetspolitiet i årevis
ved å sette i gang en omfattende
gransking av det. Snu utfallet av
den kalde krigen på hodet.
Handle og beslutte på grunnlag av
en negasjon av den kalde krigens
utfall.
Jagland angrep et knestående
førstelinjeforsvar bakfra. Fra
toppen. Så snart han var blitt
statsminister. Han rensket ut
justisminister Grete Faremo. Som
er en politiker med ryggrad.
Jagland rensket ut ledelsen i
sikkerhetspolitiet. Han stanset all
etterforskning i arkivene til den
beryktede øst-tyske
etterretningstjenesten Stasi. Slik
at det ikke skulle bli kjent hvilke
nordmenn som hadde arbeidet for den
hemmelige spionasjetjenesten til
sosialistene i DDR. Disse arkivene
var tilgjengelige. I hvert fall
deler av dem. Etter at Øst-Tyskland
kollapset som stat i 1989 og 1990.
Viss skurken er dyktig nok, kan
ikke noe kamuflere egne
forbrytelser bedre enn at noen
narres til å etterforske politiet i
stedet for skurken. Noe som lammet
sikkerhetspolitiet for mange år
fremover fra 1994. Stortinget
handlet stikk mot egen hensikt. Men
den følge at det knuste eget vern
om landets sikkerhet. Og la
landet åpent for skurken enda mer.
I alle år etter. Det er litt av en
nasjonalforsamling dette landet har.
Når det skitne politiske spillet
etter den kalde krigen nå kommer
for dagen, er jeg ikke i mye
tvil om at særlig Thorbjørn Jagland
oppfyller en rekke av vilkårene i
Straffelovens kapittel om
"Forbrytelser mot statens
selvstendighet og sikkerhet" (kp
8). Jagland bør stilles til
ansvar for det svik som han har
medvirket til å gjøre mot oss alle.
Ikke bare mot sine landskvinner og
menn. Ikke bare mot oss norske. Men
også for sviket mot våre allierte i
NATO. For sviket mot vestlige
verdier, menneskerettighetene
medregnet. Det var jo dypest sett
dem vi forsvarte gjennom NATO.
John Sundhagen (SUK) døde av kreft
i 1996. I dag er jeg ikke i tvil om
at han ble drept i forbindelse med
maskeringen av fortiden. Det samme
mener jeg skjedde med
utenriksminister Johan Jørgen
Holst, samt hans sekretær Anne
Orderud Paust og hennes mann, Per
Paust, embetsmann i
Utenriksdepartementet. Pluss en
rekke andre mennesker. Knut
Frydenlund, Rolf Presthus og Jan P.
Syse for å nevne tre fremstående
politikere til. Som jeg mistenker
for å ha vært utsatt for det samme.
De fikk hjerneblødning, slik som
Holst. Maskerte drap er på samme
måte som spionasje, veldig
vanskelig å bevise. Jeg antar at
antall såkalte våte operasjoner har
vært ganske høyt opp gjennom årene
siden krigen. De som forstod for
mye ble tatt.
Det ligger mange tragedier bak
dagens SV-styre av landet. I
realiteten ligger nok ennå den
innerste makten til sjuende og sist
hvor den alltid har ligget siden
krigen. Nemlig i Moskva.
(Publisert 27. november 2009)
Les forrige artikkel: "En
bestselger av en usannhet"
Dette brevet fikk jeg sommeren 1996
fra Haakon Lie. "Du skriver jo oss
andre ned i støvla" var attesten
som jeg fikk for boken "Sett frå
Vest" (Dreyer Bok, Stavanger,
1996). Noe jeg satte pris på. Lie
skrev jo ikke akkurat dårlig selv.
Den tidligere partisekretæren i
Arbeiderpartiet, Haakon Lie, hadde
særlig en betrodd medarbeider
som han alltid satte høyest. Dette
var hans nærmeste disippel på
partikontoret, John Sundhagen, med
kallenavnet SUK. Han var mannen
som senere lærte meg opp i
Forsvarsdepartementet.
Både Lie og jeg var opprørt over
historieforfalskningen som
Lundkommisjonen stod for i 1996.
Ikke minst hvilke følger dette
hadde for forsvaret av landet.
Nå mange år etterpå kan jeg
forklare hvordan fusket med
historien om den kalde krigen helt
nøyaktig fant sted. Hvilke
teknikker som ligger til grunn for
at venstresiden fortsatt sitter
med makten i Norge. Tjue år etter
Berlin-murens fall.
Stortinget ble lurt trill rundt
allerede i første vedtak. Da det
oppnevnte Lundkommisjonen
for å granske påstander om ulovlig
overvåking av norske borgere.
Det var diskusjonen om det fantes
et hemmelig styre for Norge, en
makt bak makten, som ledet
fram til kommisjonen i 1994.
Konklusjonen i Stortinget var den
stikk motsatte av premissene i
debatten i den samme
nasjonalforsamlingen. Med den følge
at nasjonalforsamlingen i 1994
oppnevnte en kommisjon som i
virkeligheten fikk i oppdrag å
granske overvåkingspolitiet. Noe
som også skjedde
Mannen som ble benyttet til å lure
egne kolleger i Stortinget til å
fatte et vedtak stikk motsatt
av premissene i debattene både
innenfor og utenfor
nasjonalforsamlingen, var
stortingsrepresentant Thorbjørn
Jagland.
Arkitektene bak den den juridiske
konstruksjonen var selvsagt
advokatene Jens Christian Hauge og
Johan Fredrik Remmen.
Arbeiderbevegelsens fremste
juridiske rådgivere.
Da kommisjonen la fram
innstillingen i 1996, var
neste trekk å sette inn nettopp
Thorbjørn Jagland som statsminister
i stedet for Gro Harlem Brundtland.
Den russiske
etterretningstjenestens eneste
motiv med dette skifte av politiske
ledelse i Norge, var å knuse
den profesjonelle motstanderen i
landet. Nemlig overvåkingspolitiet,
det som i dag heter Politiets
Sikkerhetstjeneste.
Fra før av var jo Stortinget narret
trill rundt til å handlingslamme
sikkerhetspolitiet i årevis
ved å sette i gang en omfattende
gransking av det. Snu utfallet av
den kalde krigen på hodet.
Handle og beslutte på grunnlag av
en negasjon av den kalde krigens
utfall.
Jagland angrep et knestående
førstelinjeforsvar bakfra. Fra
toppen. Så snart han var blitt
statsminister. Han rensket ut
justisminister Grete Faremo. Som
er en politiker med ryggrad.
Jagland rensket ut ledelsen i
sikkerhetspolitiet. Han stanset all
etterforskning i arkivene til den
beryktede øst-tyske
etterretningstjenesten Stasi. Slik
at det ikke skulle bli kjent hvilke
nordmenn som hadde arbeidet for den
hemmelige spionasjetjenesten til
sosialistene i DDR. Disse arkivene
var tilgjengelige. I hvert fall
deler av dem. Etter at Øst-Tyskland
kollapset som stat i 1989 og 1990.
Viss skurken er dyktig nok, kan
ikke noe kamuflere egne
forbrytelser bedre enn at noen
narres til å etterforske politiet i
stedet for skurken. Noe som lammet
sikkerhetspolitiet for mange år
fremover fra 1994. Stortinget
handlet stikk mot egen hensikt. Men
den følge at det knuste eget vern
om landets sikkerhet. Og la
landet åpent for skurken enda mer.
I alle år etter. Det er litt av en
nasjonalforsamling dette landet har.
Når det skitne politiske spillet
etter den kalde krigen nå kommer
for dagen, er jeg ikke i mye
tvil om at særlig Thorbjørn Jagland
oppfyller en rekke av vilkårene i
Straffelovens kapittel om
"Forbrytelser mot statens
selvstendighet og sikkerhet" (kp
8). Jagland bør stilles til
ansvar for det svik som han har
medvirket til å gjøre mot oss alle.
Ikke bare mot sine landskvinner og
menn. Ikke bare mot oss norske. Men
også for sviket mot våre allierte i
NATO. For sviket mot vestlige
verdier, menneskerettighetene
medregnet. Det var jo dypest sett
dem vi forsvarte gjennom NATO.
John Sundhagen (SUK) døde av kreft
i 1996. I dag er jeg ikke i tvil om
at han ble drept i forbindelse med
maskeringen av fortiden. Det samme
mener jeg skjedde med
utenriksminister Johan Jørgen
Holst, samt hans sekretær Anne
Orderud Paust og hennes mann, Per
Paust, embetsmann i
Utenriksdepartementet. Pluss en
rekke andre mennesker. Knut
Frydenlund, Rolf Presthus og Jan P.
Syse for å nevne tre fremstående
politikere til. Som jeg mistenker
for å ha vært utsatt for det samme.
De fikk hjerneblødning, slik som
Holst. Maskerte drap er på samme
måte som spionasje, veldig
vanskelig å bevise. Jeg antar at
antall såkalte våte operasjoner har
vært ganske høyt opp gjennom årene
siden krigen. De som forstod for
mye ble tatt.
Det ligger mange tragedier bak
dagens SV-styre av landet. I
realiteten ligger nok ennå den
innerste makten til sjuende og sist
hvor den alltid har ligget siden
krigen. Nemlig i Moskva.
(Publisert 27. november 2009)
Les forrige artikkel: "En
bestselger av en usannhet"
| THORBJØRN JAGLAND bør stilles til ansvar for sin medvirkning til spillet i negativ sektor etter den kalde krigens slutt. Gjennom dette spillet lurte og tvang han andre ansvarlige i den norske stat til å begå svik mot sine landsmenn. Og våre allierte i Vest. Thorbjørn Jagland er i dag generalsekretær i Europarådet, som blant annet styrer Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Han har vært statsminister, utenriksminister og stortingspresident i Norge. Han har også vært partisekretær og leder for Det Norske Arbeiderparti. Jagland er leder for Den Norske Nobelkomite. Som i år tildelte Nobels fredspris til USAs president Barack Obama. |
| FORSKJELL I VERDIER: Det berømte kysset som Judas gir Jesus som kamuflasje for svik, og Frihetsgudinnen i New York med sin fakkel om håp, symboliserer den store forskjellen mellom Vesten og Sovjetunionen under den kalde krigen. Derfor ble NATO til. For å forsvare seg mot svik. For å fremme frihet. Slik vi i Vesten oppfatter begrepet. Den sovjetiske teknikken i spillet i negativ sektor, gikk derimot ut på å snu alt på hodet. Med bedrag og svik til følge. Andremann ble narret til å begå svik mot tredjemann (eller kvinne). Dette var modus operandi. Slik var også Arbeiderpartiet og Norge styrt. De fremste tillitsvalgte og andre ble lurt til å begå svik mot hverandre. Dette var essensen i det dype politiske spillet i Norge. Noe som fortsatte etter at Berlinmuren falt i 1989. Slik sett er vi den siste sovjetstat. Den virkelige styringen skjer fra bakrommet. Jens Christian Hauge var selve edderkoppen i det sovjetiske edderkoppnettet i Norge. Han manipulerte ikke minst Einar Gerhardsen og Haakon Lie med disse metodene. At disse to kjente lederne i Arbeiderpartiet og Norge kom i konflikt med hverandre, var en rasjonell følge av narrespillet som de hele tiden ble utsatt for i politikken. Metoden fragmenterer menneskelige forhold. Uansett hvilken karakter dette forholdet har. Ellers gode venner blir splittet. Venner snus til fiender som følge av dette slue spillet i negativ sektor. Typisk nok arrangerte Jens Christian Hauge forsoningsmøter senere, når mennesker som han ikke lenger trengte i tillitsverv, kunne brukes til å kamuflere hva som var skjedd tidligere. Slik gjenbruk til kamuflasjeformål skjedde da Hauge arrangerte forsonende møte mellom Haakon Lie og Einar Gerhardsen lenge etter spilttelsen mellom de to på slutten av seksti-tallet. Utad skapes det et bedrag av fred og forsoning, men det er bare utenpå. Haakon Lie unngikk Einar Gerhardsen resten av livet. Ingen av de to høvdingene i norsk arbeiderbevegelse fant noen gang ut at Jens Christian Hauge var skurken som stod for spillet bak ryggen på dem. Men det var fakta i virkeligheten. Metodene har jeg gjort rede for på denne hjemmesiden. "En merkelig fyr", sa Haakon Lie om Jens Christian Hauge i en samtale med meg sommeren 1996. Så la han til tørt: "Slåss du med Jens Christian, taper du." Det gjorde jeg. Som så mange andre. Men jeg slo ham i hvert fall ved å leve lenger enn ham. Av bare naturlige grunner. Aldersforskjellen tatt i betraktning. Så jeg kan i det minste fortelle. Hvordan han gjorde det. Hvorfor og hvordan Jens Christian Hauge ble maktens ansikt i Norge. Han var i virkeligheten maktens Janus-ansikt. Intet annet. |
| RÅDET FRA HAAKON: "Be dem dra til helvete og reis hjem til Sunnfjord og hogg ved!" Dette var rådet som jeg fikk fra Haakon Lie i begynnelsen av august i 1996. Jeg hadde en lengre samtale med ham i hagen hjemme på Ulvøya. Etter at han sendte meg brevet ovenfor. Han likte nemlig boken min "Sett frå Vest" (Dreyer bok, Stavanger). Haakon Lie hadde nettopp flyttet hjem fra USA. Over 90 år var han, men tindrende klar i tanken. Jeg forsøkte å overbevise Haakon Lie om at det var et overraskende regjeringsskifte på gang. Han bare blåste av det. "Du skifter ikke hest midt i elva!" sa Haakon. Han hadde ikke tro på at Thorbjørn Jagland ville overta for Gro Harlem Brundtland som statsminister. I hvert fall ikke midt i en valgperiode. Jeg mente noe annet. For en skifter ikke ut ponnier midt i elva heller. Slik det var i ferd med å skje med meg. Jeg kjente lusa på gangen. Jeg kjente jo politikken på kroppen bokstavelig talt. Jeg var blitt akutt alvorlig syk den våren som følge av intenst narrespill fra Hauge & Co i mange måneder. Norge var blitt den reneste politiske spillebulen etter at Lundkommisjonen om de hemmelige tjenestene kom med rapporten tidligere på året. Så det ble skifte av hest midt i elva. Jeg fikk rett. Bare noen måneder etter glapp taket for Gro. I samme klassiske skvisen. Haakon Lie tok feil. Du pisker ikke en hest som krysser en elv heller. Likevel skjedde dette også i Norge. Alt var snudd på hodet i politikken og følgene ble tilsvarende. Det Norske Hus skulle bli en pyramide snudd opp ned for mange. I Jens Christian Hauge og KGBs ånd. Men også i Thorbjørn Jaglands ånd. Han trivdes i rollen som han ble tildelt. Senere ble han vraket og gjenbrukt. Slik andre også har funnet seg i gjennom årenes løp. I dette faste politiske spillet. Hvor samtidige negasjoner følger ethvert positivt forhold. |
| De to verselinjene som Haakon Lie en gang hadde fått av datteren Turid, og som han sendte videre til meg i 1996, er hentet fra et dikt av den svenske forfatteren Stig Dagerman (1923-1954). Diktet hang på veggen hjemme på Ulvøya. Hos Haakon Lie (1905-2009). ---------------------------------- "Jorden kan du inte göra om Stilla din häftiga själ! Endast En sak kan du göra: en annan människa väl Och detta är redan så mycket att själva stjärnorna ler. Men en hungrande människa mindre betyder en broder mer" |
------------------------------------ The key word is freedom "The key word in Stig Dagerman’s writing is freedom. Man’s freedom and his ability to attain it is the recurrent theme in both his critical and fictional work. In Dagerman’s poetics, the author’s task is clear; to exercise critical analysis, to scrutinize the conditions of human existence, and thereby, ideally, make man (the reader) aware and, eventually, free. At the center of Dagerman’s aesthetics lie conveyance and communication. The concern is to communicate to the reader an attitude towards one’s own existence and towards the world at large. The challenge lies in connecting the text with the reader and, by means of an active dialogue, effect critical thinking and awareness of one’s own and others’ situation and to indicate ways to change it. The purpose of the communication, and that which will decide its value, is its ability to change and liberate. This becomes the touchstone of literature.” Lotta Lotass: Freedom Conveyed. Studies in the writings of Stig Dagerman. Abstract. University of Gothenburg, Sweden, 2002. |
| "Norsk overvåking er lammet på grunn av all granskingen. Den som vil spionere mot Norge har gode dager" Tidligere politiinspektør Helge Claussen, sjef for for politiets overvåkingstjeneste i Nord-Norge (1996) |
I glansen fra en falsk sol Generalsekretæren i Europarådet og leder for Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, er også styreleder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Dette senteret har gjennom selve navnet snedig forledet verden til å tro at det er en sammenheng mellom dette senteret og tidligere forsvars- og utenriksminister Johan Jørgen Holsts fredsavtale i Midt Østen. Den såkalte "Oslo-avtalen" fra 1993. I virkeligheten finnes det ingen sammenheng overhodet. Ingen korrelasjon. Mellom de to forholdene. Bare et usant inntrykk av et slikt årsaks- og virkningsforhold. Oslosenteret for fred og menneskerettigheter ble etablert av Kjell Magne Bondevik (Kristelig Folkeparti) i 2006. Jeg skal i en senere artikkel fortelle hvordan han som utøvende makt håndterte mine formelle menneskerettigheter i 2002 og 2003. I praksis. Som statsminister i Norge. Slik at folk kan få se den virkelige Bondevik også. Bak masken. Av fred, menneskevern og kristelighet. En statsminister som tildelte seg selv medaljer og senere har levd av å sole seg i glansen fra en død kollegas bragd på den internasjonale arena. Du må tilbake til den amerikanske statens overgrep mot menneskerettighetene til indianerne i siste halvdel av 1800-tallet for å finne liknende offentlig saksbehandling. I formelle menneskerettsspørsmål. Som den Kjell Magne Biondevik utsatte meg for i 2002 og 2003. Jeg har opplevd at Kjell Magne Bondevik som statsminister har satt fram samme beviskrav til meg som menneske som den berømte høvdingen Standing Bear ble møtt med av den amerikanske stat i 1879. Kravet var bare mer infamt utformet. Som statsminister satte han fram et krav gjennom regjeringsadvokaten at domstoler skulle vurdere å avkreve meg bevis for min habilitet som menneske. Men Bondevik ga ingen begrunnelse. Denne teknikken med å sette fram påstander uten begrunnelser, karakteriserer den juridiske teknikken fra stalintiden. Som lever i beste velgående i Norge tjue år etter murens fall. Maskert av fine ord om verdier, menneskeverd og kristelighet. Et argument består alltid av to deler: En påstand pluss en begrunnelse. Viss ikke en påstand blir fulgt av en begrunnelse, kan ikke noen forholde seg rasjonelt til det som blir hevdet. Det er rasjonelt og menneskelig umulig. For det foreligger i virkeligheten ikke noe argument å forholde seg til. Bare en illusjon om et argument er skapt. Likevel er dette Bondevik og maktens teknikk. Dette er arven fra et juridisk miljø som er infisert av kommunistisk tankegods i en hel etterkrigstid. Det hører med til historien at samtlige domstoler som behandlet kravet i 2002 og 2003, ikke tok hensyn til dette kravet fra regjeringen. Men Bondevik hadde oppnådd hva han ville, nemlig å stigmatisere meg. Ved å skape en illusjon om en tilstand som ikke hadde grunnlag i virkeligheten. Gjennom nederdrektig bedrag. Så illusjonen om en menneskerettsforkjemper av rang sprekker som et troll når Bondevik møter lyset og virkeligheten. Han er i samme klasse som Thorbjørn Jagland. Han er nærmere Judas. Enn Jesus. Som han skal ha til ideal. Bondevik ser ut til å ha et naturlig anlegg for tvetydigheter, fragmentering og bedrag. Å spille på to hester. For å hevde seg selv på andres bekostning. Han presterte faktisk å fragmentere til og med ligningsåret. Da han for en tid siden ble tatt for å ha fått utbetalt stortingspensjon samtidig som han mottok lønn fra Oslosenteret. Noe han ble politietterforsket for. Da politiet henla saken med begrunnelse i "bevisets stilling", stod Bondevik fram i fjernsyn og hevdet frekt at politiet hadde fastslått at han ikke hadde gjort noe straffbart. Dette var ikke sant. Hadde dette vært sant, ville politiet ha henlagt saken med begrunnelsen "intet straffbart forhold". Noe påtalemakten ikke gjorde. "Våre verdier stiger opp fra våre handlinger, som fuglen som letter fra bakken", sa den franske filosofen Jean Paul Sartre. Norge er særpreget av en esoterisk elite som ikke ser noen sammenhenger mellom prinsipper og det konkrete. De dyrker livets uutholdelige letthet. Derfor kan også politikere som kjemper for menneskerettsspørsmål ute i verden, begå grove og straffbare menneskrettsbrudd her hjemme og praktisere undertrykkende indianerpolitikk fra 1800-tallet overfor egne borgere. Slik Kjell Magne Bondevik gjorde som statsminister overfor meg. Det er et ironisk paradoks at jeg som offer for dette overgrepet, var en av de nærmeste medarbeiderne til Johan Jørgen Holst, den avdøde norske politikeren som Bondevik og Jagland forsøker å stjele æren fra. Ved å kalle fredsforetaket sitt Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og således forlede andre til å foreta en analogisk feilslutning til Holsts berømte Oslo-avtale for Midt-Østen. Også Kjell Magne Bondevik elsker å pynte seg. Med andres fjær. Se for øvrig artikkelen "Dagen derpå for Norge" |
| Sekretær for en front HAAKON LIE døde i 2009, 103 år gammel. Han var partisekretær for Arbeiderpartiet i mange tiår og bygget uten å vite det selv en sterk og landsomfattende frontorganisasjon for Moskva. Hans bitreste motstander. I virkeligheten. Lie var en ærlig motstander av alle totalitære ideologier, og etter at nazismen var død, ble han en sentral mann i arbeidet med å demme opp for venstrekreftene og kommunismen i Norge. Lie hadde tett kontakt med overvåkingspolitiet i dette arbeidet, og ingen av dem forstod at de ble benyttet i små og store spill i negativ sektor. Den største brikken i dette spillet var nasjonen Norge selv. Som Josef Stalin hadde kuppet igjen i 1945 med Einar Gerhardsen som en marionette for Moskva. I 1949 plasserte Stalin Norge som en sovjetisk trojansk hest innen NATO og USA. Fra da av var Norge en konspirasjon forkledt som en nasjon. Før Norge ble meldt inn i NATO, ble Einar Gerhardsen satt til å angripe kommunistene i en velkjent tale på Kråkerøy. I 1948. Jens Christian Hauge skrev selv talen. Dette var en del av en velkjent teknikk. Som jeg har identifisert: Nemlig å angripe kommunister for å skjule en kommunistisk operasjon. Å melde Norge inn i NATO på falske premisser, måtte selvsagt kamufleres med anti-kommunistisk agitasjon. For å lure USA. Senere kom de beryktede beredskapslovene. Med samme formål. Den stadig økende kontroll- og oppdemmingsvirksomheten overfor den mest radikale venstresiden, som Haakon Lie var en så sterk tilhenger av, var en glitrende måte for KGB å maskere at Moskva satt med den virkelige makten i Norge. Å jakte små kommunister, slik Moskva indirekte gjorde i Norge, maskerte mesterlig hva de store kommunistene foretok seg i det samme landet. I denne kontinuerlige bedragoperasjonen. Hva skal en mafia med idealistiske mennesker som venner? Viss de ikke skal brukes til å avlede oppmerksomhet og bli ofret i bedragoperasjoner? Her er det Judas som er idealet. Ikke Jesus. Omfanget av denne kommunistjakten som Moskva i realiteten stod bak, og som Haakon Lie var en viktig del av, er dokumentert godt i Lundkommisjonens rapport fra 1996. Haakon Lie var sekretær i en frontorganisasjon for Moskva. Einar Gerhardsen var leder for en annen sovjetisk front. Nemlig regjeringen. Tilsammen utgjorde disse to frontene en maktmaskin for Kreml. I tillegg hadde Moskva kontrollen over en tredje front. Nemlig LO. Det er ikke mange år siden at en frontleder i LO ble skiftet ut som følge av klasssisk spill i den negative sektor. Denne bedragoperasjonen mot Gerd-Liv Valla med også Kjell Inge Røkke i kulissene, er et klart bevis på at makten bak makten er den samme som før. De fremste tillitsvalgte var negative kontakter for Moskva. Styrt i det skjulte av Jens Christian Hauge og andre positive kontakter for KGB, Stasi og andre etterretningsvesen fra Øst-Europa. Styrt gjennom intrigespill og sovjetiske fronter. At andre har overtatt styringen av dette spillet i det negative rom, etter at Russland erstattet Sovjetunionen, endrer ikke de grunnleggende realitetene om maktforholdene i Norge. Einar Gerhardsen ble fra 1945 satt til å lede fronten som ble kalt regjering i tilsammen hele sytten år. Den norske operasjonen var glitrende etterretningsarbeid fra KGBs side. I marxistisk ånd. Med klassiske fronter. Slik Lenin beskrev det skulle bli gjort. Denne operasjonen stanset heller ikke da Berlin-muren falt i 1989, og da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Tvert om festnet Moskva kontrollen over Norge i årene som fulgte. Fortiden ble maskert for å tjene fremtiden. Også dette er etterretningsarbeid av høy klasse. Ingen ventet noe slikt etter at Sovjetunionen var historie. De mentale forsvarsverkene var nede hos de fleste. De fleste nordmenn glemte at KGB slett ikke var kollapset, men like dyktig og hensynsløs i klandestin virksomhet som før. Selv om dette arbeidet nå skjedde i regi av Russland, ikke Sovjetunionen. Å bygge opp nye fronter i forretningslivet, kombinert med å holde fram med å benytte ulike norske regjeringer som fronter for Moskva, var en lønnsom oppskrift. Særlig fordi Norge også var stinn av oljepenger. Med statsministre som Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg, var heller ikke spillet så vanskelig for Moskva. Grunnlaget var lagt i en årrekke. Strukturene og organiseringen var bygget opp gjennom lang tid. Norge var blitt et land hvor organisasjonen i seg selv var den politiske forbrytelsens beste forsvar. En klassisk mafiafelle. Det geniale intrigespillet som blant annet fikk Stortinget til å snu utfallet av den kalde krigen på hodet her hjemme, og etterforske politiet i stedet for skurken, styrket selvsagt Moskva i Norge. Lundkommisjonen og andre bedragoperasjoner var finter som gjorde det mulig å fortsette rett fram. Uten hensyn til ideologiske kollapser og Berlin-murer som falt. Det bevisste intrigespillet i den negative sektor gjennom hele nitti-tallet, hvor jeg selv i 1996 ble utsatt for et slikt klassisk og brutalt angrep, samt en rekke maskerte likvideringer, gjorde at Norge har levd videre som den siste sovjetstat. Nå tjue år på overtid. Spillet til KGB førte til at sikkerhetspolitiet lå igjen med brukket rygg, Forsvaret ble bevisst redusert, og landet ble styrt av stadig mer naive politikere. Uten bakgrunn fra verken mafia eller arbeidsliv. De har vært perfekte negative kontakter for Kreml. Ennå har vi en regjering som er en russisk front. I virkeligheten. Viss ikke noe revolusjonært er skjedd i kulissene. I en krisesituasjon vil denne frontregjeringen neppe være mindre handlingslammet og rådvill enn den sovjetiske fronten som uad het regjeringen Nygaardsvold. I 1940. Jeg tror ikke en gang denne regjeringen kan klare å komme seg til Elverum. Om så er. Den vil snuble i alle kommunikasjonsrådgiverne før statsrådene kommer seg ut av døren hjemme i Oslo. Så hjelpeløst er det trolig. Virkeligheten er trolig verre enn noensinne. Jeg har i hvert fall fortalt sannheten. Hvordan det negative spillet egentlig var, og ennå er. Hvilke følger det har fått. Dette er fasiten. Det eneste forbeholdet som jeg tar, er at virkeligheten kan være langt verre. Mye verre. Første bud i en slik situasjon er å innrømme at du er lurt trill rundt. Dernest å ta følgene inn over seg. På både godt og vondt. Mest vondt. Deretter har du en mulighet til å bygge virkeligheten på nytt. På sant grunnlag. Selv om følgene kan ramme deg selv. Så langt er imidlertid de færreste ansvarlige i Norge kommet. Dessverre. ______________________________________ |
| SNUDDE KAPPE OG FRAKK: Jens Christian Hauge (bildet) snudde kappe, frakk og det meste etter den storpolitiske vinden. Fra nazisme til kommunisme. Noe som ga ham statsbegravelse i Norge. Haakon Lie var bare et av menneskene som han lurte trill rundt ved hjelp av spill i det negative rom. Som han fikk sin første opplæring i av det tyske sikkerhetspolitiet fra 1941. Notoriske kjeltringer og storsvindlere som Jens Christian Hauge bygger systematisk et prangende ytre rundt seg. Som i økende grad gir et seriøst bilde. Som kamuflerer mafiakjernen. Skal du finne denne kjernen, må du finne ut hvordan det hele begynte: Første bedraget er i så måte essensielt. I Hauges tilfelle var det som angiver for tysk sikkerhetspoliti. Slike mennesker som Jens Christian Hauge arbeider for den som vinner krigen. Til enhver tid. De er aldri blitt store uten at det står noen langt større bak dem |
Det norske oligarkiet NORSK OLIGARK: Noe som er mest karakteristisk for tiden etter Berlin-murens fall, er den norske stats omfattende bruk av penger på Kjell Inge Røkke. Enten dette engasjementet skjer direkte via statskassen eller indirekte gjennom statsstyrte DnB Nor og andre offentlige låneinstitusjoner. Røkke har sugerør i den oljerike pengebingen som ingen andre. Han er sosialdemokratiets gullgutt i den nye tid. Ingen har forstått hvorfor denne mannen med et tvilsomt rulleblad kontinuerlig skal ha særbehandling av den norske stat. Med svimlende utbetalinger til følge. Soria Moria er materialisert i et sterkt statlig engasjement i alle år for å finansiere og sikre fiskeren fra Molde en dominerende plass innen norsk olje- og gassteknologi. Ingen har en slik tilgang til statskassen som Kjell Inge Røkke. Han er helt konge. Med et privat forbruk som heller ikke står i veien for hans kolleger i det russiske oligarkiet. Ingen får en slik særstilling i Norge og norsk oljeindustri uten at Russland tillater det. Eller ønsker det. Eller står bak det. Dette er faktisk åpenbart. Når du kjenner den virkelige norske etterkrigshistorien, Moskva og KGBs modus operandi. Det er like åpenbart som at Jens Stoltenberg ikke hadde vært statsminister viss ikke Russland hadde løftet ham opp. Som påleggskalv. Samt fjernet Gerd-Liv Valla som LO-leder som følge av spillet i den negative sektor. Da hun truet maktposisjonen hans som statsminister i 2006. Naive mennesker som statsministrene Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg, burde fulgt i mine fotspor de siste fjorten årene. Eller bli tatt med tilbake til blodbadet på Orderud gård i mai 1999. Hvor en annen av statsråd Holsts sekretærer møtte sin skjebne. Slik at de med selvsyn kunne se hvordan det politiske grunnlaget deres er kommet i stand. I virkeligheten. De som fra skyggene har hjulpet dem fram til å bli russiske marionettefigurer i staten Norge, bruker ikke akkurat silkehansker. De gode hjelperne til disse våre fremste tillitsvalgte er ikke særlig hensynsfulle. For å si det mildt. Jeg vet det bedre enn noen. Ved hensynsløst å fjerne enhver som vet for mye og kan true de negative kontaktene på toppen av den norske stat, er maktforholdene i praksis uendret fra det kamuflerte sovjetiske statskuppet i 1945. De nyttige idiotene i politikken er like nyttige. De gode hjelperne opptrer skjult. Fra skyggene. Med indirekte følger. Følger slik som de vil ha dem. Makten bak makten i Norge ligger fortsatt i Moskva. Her har ingen endring skjedd. Men metodene kan være annerledes enn i gamle dager. Vladmir Putin har definert helt klart hvilke strategiske interesser som den russiske stat skal ha hånd om. Olje og gass har høyest prioritet. Indirekte bedrag og indirekte kontroll er bare en av måtene slike vitale russiske interesser blir sikret på. I det skjulte. KGB har alltid kjørt store og kompliserte bedragoperasjoner. Særlig strategiske bedragoperasjoner er avanserte. Norge i seg selv har vært en viktig strategisk bedragoperasjon. Kontroll over olje og gass er et felt. Som krever en egen bedragoperasjon. Innen den store strategiske bedragoperasjonen. Det er slik konspiratører tenker. Det er slik de også handler. KGBs fag er konspirasjon. Både på taktisk og strategisk nivå. De ulike klandestine operasjonene samkjøres på militært vis. Fra senteret i Moskva. Gjennom såkalte animerte tråder oppnås de følgene som er ønskelige. Når KGB trekker i trådene rundt statsminister Jens Stoltenberg, samtidig som det trekkes i tråder rundt Kjell Inge Røkke, ruller hundrevis av millioner kroner, eller milliarder, ut av den norske statskassen. Uten at noen helt har forstått hvordan det kunne skje. Beløpene er så store at de faktisk i seg selv gjør de fleste blinde for hva som hender. I virkeligheten. Maskirovka heter dette fenomenet. På russisk. Olje og gass er interesser som Russland er villig til å bruke mye penger på for å ivareta. Våre penger. Med et så korrumpert politisk og forretningsmessig miljø som i Oslo, er det fritt fram. Det er nok av advokater som kan spillet i den negative sektor i den norske hovedstaden. Jens Christian Hauges høyre hånd, Johan Fredrik Remmen, er ikke den eneste. I dette Soria Morias land hvor smart bedrag av de fleste jurister blir oppfattet som smart jus. Da kan det rasjonelt umulige gjøres. Selv om det er rasjonelt umulig. Hele tiden. På bekostning av deg og meg. |
Når penger blir alle tings målestokk
| Abrakadabra i Oslo ADVOKAT HARALD ARNKVÆRN er partner i advokatfirmaet Haavind DA i Oslo, og en nær kollega med en annen partner i det samme firmaet, nemlig Johan Fredrik Remmen (bildet til høyre). Som var Jens Christian Hauges høyre hånd i de mange og intense politiske operasjonene som Moskva gjennomførte på nitti-tallet. Blant annet mot meg fra 1996 av. Remmen er en avansert spiller i negativ sektor. Ethvert postivt forhold blir tillagt en samtidig negasjon. Enhver venn skjuler følgelig en fiende. Hans spesialitet er indirekte bedrag. Middelbar falsk. Han har spisskompetanse til å lure andre mennesker til å begå svik mot hverandre. Johan Fredrik Remmen er venn og tidligere kollega med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs (bildet under Remmen). Som også benytter denne gamle nazistiske og kommunistiske teknikken på vegne av den norske stat. Blant andre mot meg. I 2002 og 2003. Da han forsøkte å narre domstoler til å snu saksbehandlingen av mine menneskerettslige forhold på hodet og beslutte på dette falske grunnlaget. Om regjeringsadvokat Fagernæs narret sine overordnede, justisminister Odd Einar Dørum og statsminister Kjell Magne Bondevik, vet jeg ikke. Følgen var i hvert fall at de medvirket. Til å tillegge meg samme rettsstilling som menneske som den amerikanske staten tilla indianere i 1879. Da de måtte bevise at de var å oppfatte som mennesker i lovens forstand. Hvem kan det? Særlig siviliserte forhold er det altså ikke i hovedstaden. Bak kulissene av store ord om fred, menneskerettigheter og rettssikkerhet. Politikere i Norge har stort sett oppført seg som dørvakter. På et horehus som de selv tror er kirke. Sven Ole Fagernæs er statsminister Jens Stoltenbergs nærmeste juridiske rådgiver. Den offisielle. Den uoffisielle rådgiveren vil jeg anta ennå er Johan Fredrik Remmen. Som overtok funksjonen som fremste juridiske rådgiver i arbeiderbevegelsen etter Jens Christian Hauge. Fagernæs er gift med en dommer i Høyesterett. Oslo er en eneste stor juridisk floke av inhabilitet og negativt spill. Når du dobbeltkrysser som juridisk hovedprinsipp, kan du omgå alle folkevalgte lover og få det resultat som du ønsker. Alltid. Det er mange år siden jeg sluttet å la meg sjokkere over hvor gjennominfisert særlig den juridiske eliten i Oslo er av KGB. Direkte og indirekte. Ikke minst av russisk dobbeltkryssing. Av KGB-metodene. Oslo er i virkeligheten en mafiabule av negative spillere i juridisk sektor. Hvor enhver organisert kriminell, russisk mafia eller utenlandsk etterretningsorganisasjon kan bestille seg en forretningsadvokat til tre tusen kroner timen. Til å lure norske justismyndigheter trill rundt og maskere kriminelle handlinger innad som legale utad. Alle rettsforhold kan fragmenteres etter behag. Her er det bare snakk om du kan betale for deg. Penger er alle tings målestokk. Johan Fredrik Remmen har stått sentral i KGBs operasjoner i Norge i alle år. Han spilte en sentral rolle i intrigespillet mot LO-leder Gerd-Liv Valla i 2006. Da Moskva fjernet henne. Gjennom drapstrusler og spill i negativ sektor. Fordi hun var blitt en trussel mot Jens Stoltenberg. Som Moskva ville beholde som statsminister. Blant annet for å kunne åpne statskassen når som helst for Kjell Inge Røkke. Noe den rødgrønne regjeringen har gjort villig vekk. Ingen andre nordmenn enn Kjell Inge Røkke har fått penger direkte fra Oljefondet. Som ellers bare skal investere i utlandet. Når du kjenner dette spillet, er det fullt mulig å dedusere seg fram til hva som er skjedd i både det ene og andre tvilsomme forholdet på toppnivå i Norge. Mange av de samme mafiateknikkene går igjen. I spillet i negativ sektor. Følgen av at blant andre Høyesterett medvirket til å snu utfallet av den kalde krigen på hodet her hjemme på nitti-tallet, var jo at Moskva styrket grepet om Norge. Med de følger som det har fått. I 2001 overtok Kjell Inge Røkkes Aker det fallerte energiselskapet Kværner gjennom et uvennlig raid. I et plutselig angrep. Harald Arnkværn - Johan Fredrik Remmens kollega fra advokatfirmaet Haavind - var styreleder i Kværner og fremstod som en motstander av aggressive Røkke. Det skal du ikke tro uten videre. Her er illusjonene mange. I dette spillet er som hovedregel sannheten den stikk motsatte av hva den ser ut til å være. Jeg tror ikke KGB kjørte en slik bedragoperasjon uten å være på begge sider av bordet og kunne bestemme utfallet på forhånd. Slik sett er jeg ganske trygg på at Arnkværn var en negativ kontakt for de samme folkene som stod bak den norske oligarken Kjell Inge Røkkes brutale løp. Dette er i hvert fall et typisk modus operandi. I det dype spillet. Dette er arven fra kommunismen overført til forretningslivet. I slike spill finnes det alltid en tredjepart. Som du ikke ser. Som er der med sin usynlige hånd. Helst på begge sider av konflikter. Det er slik KGB har styrt Arbeiderpartiet og norsk politikk også. I alle år. Modellen er den samme. Dette er "La Cosa Nostra" - "Vår felles sak". Slik går kvinner og menn av ære fram. For å avlede oppmerksomheten ble det store russiske selskapet Yokus Oil spilt inn på det røde brettet i sluttrundene. Dette selskapet ble ledet av en kjent russisk oligark, Mikhail Khodorkovsky. Med en gammel norsk marxist-leninist som informasjonsdirektør. Mikhail Khodorkovsky var en langt større oligark enn Røkke. Han hadde da kontroll over om lag tjue prosent av de russiske oljeforekomstene, men ble senere for egenrådig og sendt til et sibirsk fengsel av president Vladimir Putin. Angivelig for grovt bedrageri og skatteunndragelse av femti milliarder kroner. Den tidligere russiske oligarken er nå ribbet for alt. Han ser ikke ut til å trives i fengsel. Hvor han er dømt til å sitte i minst ti år. (Se bilde under Arnkværn øverst.) Mikhail Khodorkovsky ligger altså noen år foran Kjell Inge Røkke. Fortsatt. Styreleder Harald Arnkværn gikk inn for at Yukos skulle sluke og overta Kværner. Det som kalles fusjon utad. For å redde den norske energigiganten. Fra konkurs. Fra Kjell Inge Røkkes klør. Men alternativet Yukos Oil ble selvsagt borte i luften. Til slutt. Slik illusjoner blir. Slik den overordnede planen åpenbart var fra begynnelsen av. Slik det er i magi. Abrakadabra! Game over! Den siste russiske finten satt som den skulle. Følgen var at Kjell Inge Røkke kuppet og overtok Kværner. Dette var konklusjonen som ble hevdet for å bevise premissen. Statseide DnB Nor stilte velvillig opp. Som alltid. Jeg antar at Norges desidert største bank hadde balletak på Kværner og bare kunne knipe til. Når så KGB indirekte hadde balletak på DnB Nor, kan du selv tenke deg hvilken rolle banken spilte for at utfallet ble som det ble. Det skal ikke all verdens intelligens til for å forstå kjennsgjerningene. Ingen kunne mistenke styreleder og forretningsadvokat Arnkværn og Haavind Vislie DA for å ha medvirket til dette utfallet. De hadde jo utad vært imot. De hadde vært motparten til Røkke. På overflaten. Fikst gjort. Nok en gang hadde KGB lyktes med å konsolidere makt over et strategisk viktig område for Russland. I den gamle bakgården Norge. Som følge av en vellykket bedragoperasjon. Som følge av glitrende utført spill i negativ sektor. Grenser finnes som kjent ikke under vann, som Harald Heide Steen jr. en gang så treffende sa. Under denne kriminelle overflaten finnes ingen grenser. De fleste vinnere opererer i så fall utenfor. Russlands nye tsar, Vladimir Putin, gir blaffen i om noen av de nyttige idiotene hans bygger seg store Soria Moria- slott. Så lenge det skjer med andres penger. For Putin er det totalt likegyldig om disse prangende slottene blir bygget ved Oslofjorden, i sinnet til SV'ere eller andre steder. Blir disse menneskene for brysomme kan det alltids kamufleres som selvmord. For penger er ikke Vladimir Putins målestokk. Hans målestokk er makt. Global makt. Han forfølger Russlands nasjonale interesser. Ikke egne. For dette skal han faktisk ha respekt. Viss du ser bort fra metodene. Norge er et meget lite land og selvsagt underordnet slike større og grunnleggende strategiske interesser hos Moskva. Putin hever seg som menneske over de fleste nordmenn i så måte. Her hvor penger er blitt alle tings målestokk. I dette utad nasjonale og globale Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Jeg vil tro Putin må ta seg sammen for å skjule overbærenheten og hånfliren. Når han møter en norsk statsminister eller noen annen tosk herfra. Med pekefinger og prat om menneskerettigheter. For statsminister Vladimir Putin i Russland kjenner den virkelige norske virkeligheten. I likhet med hva president Barack Obama i USA også nå gjør. Moskva kjenner Norge ut og inn: De reelle forholdene bak alle de magiske illusjonene som vi omgir oss med. De evige og selvforsterkende selvbedragene. Moskva har gjennom generasjoner skapt dette glansete vrengebildet for oss nordmenn. Gjennom vellykket bedrag. Ved å speilvende virkeligheten vår. Slik at vi fortsatte å bygge og bygge på den speilvende pyramiden. Vi tror til og med på Askeladden, Soria Moria og Kjetta på Dovre. Jeg har mer respekt for Vladmir Putin enn den gjengen som på dette grunnlaget angivelig har styrt og styrer Norge. Som om fedrelandet mitt skulle ha vært et horehus. Kamuflert som kirke. Min erfaring fra et langt liv med forsvars- og sikkerhetspolitikk, er at det er bedre å ha både KGB og Stasi foran seg enn Den Norske Stat bak seg. Sammen med nettopp KGB og Stasi. Min erfaring i livet er ikke bare fra teori bak et skrivebord i Oslo, men fra det nådeløse livet ute i felten. Fra skyggene. Jeg har den viktigste erfaringen min fra rennesteinen. Som Kjell Inge Røkke en gang sa om seg selv. Verden ser litt annerledes ut. Derfra. _____________________ |
| HELGE LUND gikk for noen år siden fra konsernsjef i Røkkesystemet, for Aker Kværner, til å bli sjef i Statoil. For å gjøre overgangen mer spiselig utad er det skapt en illusjon av uenighet mellom Helge Lund og Kjell Inge Røkke som følge av dette jobbskiftet på toppen av norsk oljeindustri. Helge Lund er en tidligere rådgiver for Kaci Kullmann Five, tidligere leder for Høyre og nå ansatt som direktør hos Kjell Inge Røkke. Hun er også medlem av Nobel-komiteen. Tidligere LO-leder Yngve Hågensen er gitt store honorarer for å sitte i Akers styre. De fleste har fått et tilbud som de ikke kunne avslå. Statoil og Norsk Hydro er også blitt slått sammen til et dominerende oljeselskap i Norge. Fikst gjort. Så lenge vi ikke har fjernet det gamle politiske grunnlaget som gjør norske regjeringer til fronter for Moskva, tror jeg ikke at norske interesser har vært avgjørende i denne saken heller. Norske myndigheter ble narret til å snu utfallet av den kalde krigen på hodet for tjue år siden. Følgen var at den naive venstresiden i norsk politikk og det absolutt ikke naive KGB festet grepet om Norge. Jeg tror at situasjonen innen ethvert strategisk område, slik den er i dag tjue år etter det store historiske bedraget her hjemme, er i samsvar med hvordan Moskva vil ha det. Jeg tror vi er markspist og korrumpert over en lav sko. Enver norsk regjering er i virkeligheten intet annet enn en russisk front. Fortsatt. Bare milliardutbetalingene til Røkke viser det. Norge har ennå ikke gjort noe med følgene av det første sovjetiske statskuppet i 1939. Heller ikke med følgene av det neste statskuppet i 1945. Dagens regjeringer hviler på dette grunnlaget av svik og bedrag. Skal landet igjen fremstå som uavhengig og selvstendig, for ikke å snakke om som demokratisk, er vi nødt til å behandle Arbeiderpartiet på samme måte som Nasjonal Samling. Arbeiderpartiet må bli forbudt som følge av kontinuerlig landssvik. De gjenlevende statsministrene - uavhengig av parti - må stilles for retten, slik Vidkun Quisling ble. Norge er ikke bare brakt under fremmed herredømme. Landet er hele tiden blitt holdt under et slikt herredømme. I tiår etter tiår. Norske politikere har medvirket i stadige narrespill for å kamuflere realitetene. Det samme har domstolene. En statsminister har blant annet plikt til å sørge for at maktmidlene i samfunnet, politi og forsvar, er under regjeringens kontroll og ikke motpartens. Under fremmed herredømme. Bare unnlatelsen av å gjøre dette, er mer enn nok til å bli dømt. Dette er ikke bare politikk. Dette er kriminalitet. Som dekkes av straffelovens kapittel om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Det norske forsvaret var dårlig i 1940, men dette faktum er ikke relevant. Vi kunne hatt et dobbelt så sterkt forsvar og det ville ikke ha spilt noen rolle. Siden regjeringen Nygaardsvold var en sovjetisk front som ikke gjorde noe uten Moskvas beskjed. Problemstillingen er ennå like aktuell. Jeg vet ikke hvor mange som har arbeidet under høytrykk med Norge i de amerikanske etterretningsorganisasjonene NSA og CIA de siste årene. Få er det ikke. Viss jeg skal bedømme aktiviteten ut fra meg selv. Norge er i det hele tatt litt av en muldvarp å håndtere i det vestlige sikkerhetssystemet. Landet ligger geografisk viktig til, er rikt på olje og gass, myndighetene og mediene er notorisk upålitelige og korrumperte som følge av over seksti års kamuflert russisk dominans. Uten noe virkelig skille mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt. Organisasjonen selv er en eneste stor mafiafelle som beskytter sine forbrytere. Noe USA har opplevd før i byer med en befolkning på linje med Norges. "Sannheten er alltid den samme gamle historien. Selvsagt er den det", sa den tidligere britiske statsministeren Margareth Thatcher en gang. Hun kunne like godt ha snakket om Norge. "Truth that is suppressed by friends is the readiest weapon of the enemy", sa den amerikanske ambassadøren til Norge før han ble sendt hit i 2005. Det var før USA oppdaget for alvor hvor ille virkeligheten var her. Hvor stor trussel mot Amerikas nasjonale sikkerhet som vi utgjorde. På alle måter. Allerede året etter kom en strategisk følge av Norges kontinuerlige svik i nord. På kort varsel la USA ned hele den store flybasen i Keflavik på Island. Dette skjedde i september 2006. (Publisert 8. mars 2010) _______________ |
OPPGJØR MED EN TOM SAL: Skal Norge
gjenvinne selvstendighet, reelt
demokrati og bli sant igjen, må folket ta
et oppgjør med en hel generasjon
politikere. Som i virkeligheten ikke har
vært annet enn stråkvinner og stråmenn
for Moskva. Selv etter at Berlin-muren og
Sovjetunionen kollapset for tjue år siden.
Følgene av de mange narrespillene har
kamuflert realitetene. At Norge har vært
holdt under fremmed herredømme. Siden
krigen.
Jeg har avmaskert Norge de siste fem
årene. Jeg har fortalt sannheten. Mulig
at jeg har tatt feil i enkelte forhold, men
det store bildet av virkeligheten er slik
jeg har fremstilt det. Strukturen i norsk
historie er jeg ikke i tvil om er rett
forklart.
Jeg har betalt en høy pris for dette
arbeidet. Hver gang jeg legger meg om
kvelden, vet jeg at risikoen for en kule i
pannen er til stede. At det kan gå med
meg slik det gikk med en av de andre
sekretærene til forsvars- og
utenriksminister Johan Jørgen Holst,
Anne Orderud Paust. Som ble skutt om
natten på Orderud gård i 1999.
Å fortelle mest mulig offentlig, er
paradoksalt nok den beste måten jeg kan
forsvare meg på. Det tvinger blant andre
myndighetene til å passe bedre på meg.
Internett er den beste livsforsikringen
min. Selv om det har holdt hardt å
beholde livet også etter at jeg begynte å
fortelle. Fra 2005.
Offentlighet er det verste mafiaen vet.
Noe italiensk politi vet godt fra
bekjempelsen av Camorra - den
italienske mafiaen. Den overdøvende
tausheten de siste fem årene blant
politikere og medier i Norge i forhold til
det jeg har fortalt, er kanskje det beste
bevis for sannheten i denne lærdommen
fra Italia.
Dessuten beviser tausheten - dette
kollektive "Omerta" i Norge, hvor presist
jeg har truffet. Hvor presist jeg har
beskrevet konspirasjonen. Ikke minst
følgene av den. Tausheten er nemlig en
følge av medvirkning. Pluss frykt.
"La Cosa Nostra" - Vår Felles Sak - har
også sin negasjon. Som alltid er følgen av
at ting blir speilvendt på mafiavis, slik
det skjedde med meg i forhold til alle
andre mennesker i omgivelsene. Jeg ble
den felles ikke-saken. Mennesket du ikke
snakket høyt om. Det annet menneske.
Nå vet du hvordan kommunismen skapte
ikke-personer. Hvilken teknikk som ble
benyttet. I Sovjetunionen, Norge og
andre sosialistiske land.
Det var under siste krig vi nordmenn var
så tapre og modige. Ikke nå. Det var da vi
alle hørte til "Oslo-gjengen". "My country
was stolen from me, Sir. I want it back!"
Slike glanstider med heltemot i hvert
hjem kommer aldri igjen. Nå har vi bare
"Oslo-senteret". Full og helt. Som er
finansiert av Kjell Inge Røkke og Helge
Lund fra Statoil.
Fasaden er i hvert fall fin. Den har hittil
ingen tatt fra oss. "Look to Norway!" sa
USAs president Franklin D. Roosevelt
under den store fedrelandskrigen vår.
Viss president Barack Obama sier det
samme i dag, er det i så fall med en
annen betydning.
Smarte Vladimir Putin fra KGB forsøker å
redde fronten sin i Norge. Særlig har det
vært mange signalfeil, togforsinkelser og
strømbrudd siste året. Ulike former for
terror er ikke uvanlig for å skremme
myndigheter i andre land. For å legge
press på dem.
Jeg er gammel nok til å huske de
sovjetiske ubåtene i Sognefjorden i 1972.
Opptrinnet med den russiske tråleren
"Electron" og Kystvakten ved Svalbard i
2005, er også i friskt minne. Dette var
klassiske narrespill. Bedragoperasjoner
av dette slaget er jeg blitt ekspert på. Jeg
kjenner nå "Maskirovka" bedre enn de
fleste. Etter å ha etterforsket hva som
skjedde med meg selv. For deretter å
rulle opp hele det kriminelle spillet i
negativ sektor på politisk toppnivå
gjennom det meste av Norges historie.
Journalister skal avsløre kritikkverdige
forhold. Som det så fint heter i festtaler.
Norske journalister og redaktører har
ikke mye grunn til å være redde for livet.
Få er så trygge som dem.
Jeg er ikke bare journalist, men et
menneske med erfaring fra
forsvarspolitikk i snart 35 år. Jeg forstår
mer enn de fleste. Da jeg var i ledelsen i
Forsvarsdepartementet, var Vladimir
Putin ennå bare en underordnet offiser
hos general i KGB, Gennadij Titov,
føringsoffiseren for Arne Treholt.
Så jeg har vært med lenge. Dette er en
bransje hvor det mest fantastiske kan
skje.
At Arne Treholt bare fortsatte der han
slapp, noen annen mulighet hadde han
ikke, er så sin sak. Sønnen er nå ansatt
hos Kjell Inge Røkke. Familien tar vare på
sine. Noen menneskelige sider finnes i
alle mafiafamilier.
Russland har de siste årene kjørt
offensive kontraetterretningsoperasjoner
i Norge. Dette er et gammelt opplegg. Med
blant annet signalfeil hos NSB over en
lav sko. Hvert ømt punkt i samfunnet vårt
kan bli satt under press.
Det virkelige motivet hos Moskva med
disse operasjonene er også å skape en
illusjon - hos USA og NATO - om at den
nåværende regjeringen i Norge er en
motpart på det store sjakkbrettet. At
Norge er en trofast alliert med andre
vestlige land i NATO. Dette er motsatt av
hva som har vært sannheten.
Den norske regjeringen er ennå bare en
klassisk marxistisk front. Den har samme
rollen som Lenin ga den russiske
regjeringen før sosialistkuppet i 1917, og
som senere ble den sovjetiske modellen
for ettertiden. De virkelig viktige
avgjørelsene blir ikke tatt på
regjeringskonferansene. Verken i Oslo
eller Moskva. I virkeligheten.
Regjeringen er ikke det viktigste organet
i sosialistiske systemer. Den er en front.
Norske regjeringer har etter krigen ikke
vært annet en samling negative
kontakter for Moskva. Som bare utfører
visse funksjoner. Eneste forskjellen etter
Berlin-murens fall er at Moskva har
supplert den norske fronten med et eget
oligarki.
Dette spillet er som du forstår ganske
avansert. Og brutalt. Men det har i
grunntrekk ikke endret seg siden
Vladmir Lenin og Josef Stalin. Det er
samme gamle historien. Som alltid.
(Publisert 8. mars 2010)
________________
gjenvinne selvstendighet, reelt
demokrati og bli sant igjen, må folket ta
et oppgjør med en hel generasjon
politikere. Som i virkeligheten ikke har
vært annet enn stråkvinner og stråmenn
for Moskva. Selv etter at Berlin-muren og
Sovjetunionen kollapset for tjue år siden.
Følgene av de mange narrespillene har
kamuflert realitetene. At Norge har vært
holdt under fremmed herredømme. Siden
krigen.
Jeg har avmaskert Norge de siste fem
årene. Jeg har fortalt sannheten. Mulig
at jeg har tatt feil i enkelte forhold, men
det store bildet av virkeligheten er slik
jeg har fremstilt det. Strukturen i norsk
historie er jeg ikke i tvil om er rett
forklart.
Jeg har betalt en høy pris for dette
arbeidet. Hver gang jeg legger meg om
kvelden, vet jeg at risikoen for en kule i
pannen er til stede. At det kan gå med
meg slik det gikk med en av de andre
sekretærene til forsvars- og
utenriksminister Johan Jørgen Holst,
Anne Orderud Paust. Som ble skutt om
natten på Orderud gård i 1999.
Å fortelle mest mulig offentlig, er
paradoksalt nok den beste måten jeg kan
forsvare meg på. Det tvinger blant andre
myndighetene til å passe bedre på meg.
Internett er den beste livsforsikringen
min. Selv om det har holdt hardt å
beholde livet også etter at jeg begynte å
fortelle. Fra 2005.
Offentlighet er det verste mafiaen vet.
Noe italiensk politi vet godt fra
bekjempelsen av Camorra - den
italienske mafiaen. Den overdøvende
tausheten de siste fem årene blant
politikere og medier i Norge i forhold til
det jeg har fortalt, er kanskje det beste
bevis for sannheten i denne lærdommen
fra Italia.
Dessuten beviser tausheten - dette
kollektive "Omerta" i Norge, hvor presist
jeg har truffet. Hvor presist jeg har
beskrevet konspirasjonen. Ikke minst
følgene av den. Tausheten er nemlig en
følge av medvirkning. Pluss frykt.
"La Cosa Nostra" - Vår Felles Sak - har
også sin negasjon. Som alltid er følgen av
at ting blir speilvendt på mafiavis, slik
det skjedde med meg i forhold til alle
andre mennesker i omgivelsene. Jeg ble
den felles ikke-saken. Mennesket du ikke
snakket høyt om. Det annet menneske.
Nå vet du hvordan kommunismen skapte
ikke-personer. Hvilken teknikk som ble
benyttet. I Sovjetunionen, Norge og
andre sosialistiske land.
Det var under siste krig vi nordmenn var
så tapre og modige. Ikke nå. Det var da vi
alle hørte til "Oslo-gjengen". "My country
was stolen from me, Sir. I want it back!"
Slike glanstider med heltemot i hvert
hjem kommer aldri igjen. Nå har vi bare
"Oslo-senteret". Full og helt. Som er
finansiert av Kjell Inge Røkke og Helge
Lund fra Statoil.
Fasaden er i hvert fall fin. Den har hittil
ingen tatt fra oss. "Look to Norway!" sa
USAs president Franklin D. Roosevelt
under den store fedrelandskrigen vår.
Viss president Barack Obama sier det
samme i dag, er det i så fall med en
annen betydning.
Smarte Vladimir Putin fra KGB forsøker å
redde fronten sin i Norge. Særlig har det
vært mange signalfeil, togforsinkelser og
strømbrudd siste året. Ulike former for
terror er ikke uvanlig for å skremme
myndigheter i andre land. For å legge
press på dem.
Jeg er gammel nok til å huske de
sovjetiske ubåtene i Sognefjorden i 1972.
Opptrinnet med den russiske tråleren
"Electron" og Kystvakten ved Svalbard i
2005, er også i friskt minne. Dette var
klassiske narrespill. Bedragoperasjoner
av dette slaget er jeg blitt ekspert på. Jeg
kjenner nå "Maskirovka" bedre enn de
fleste. Etter å ha etterforsket hva som
skjedde med meg selv. For deretter å
rulle opp hele det kriminelle spillet i
negativ sektor på politisk toppnivå
gjennom det meste av Norges historie.
Journalister skal avsløre kritikkverdige
forhold. Som det så fint heter i festtaler.
Norske journalister og redaktører har
ikke mye grunn til å være redde for livet.
Få er så trygge som dem.
Jeg er ikke bare journalist, men et
menneske med erfaring fra
forsvarspolitikk i snart 35 år. Jeg forstår
mer enn de fleste. Da jeg var i ledelsen i
Forsvarsdepartementet, var Vladimir
Putin ennå bare en underordnet offiser
hos general i KGB, Gennadij Titov,
føringsoffiseren for Arne Treholt.
Så jeg har vært med lenge. Dette er en
bransje hvor det mest fantastiske kan
skje.
At Arne Treholt bare fortsatte der han
slapp, noen annen mulighet hadde han
ikke, er så sin sak. Sønnen er nå ansatt
hos Kjell Inge Røkke. Familien tar vare på
sine. Noen menneskelige sider finnes i
alle mafiafamilier.
Russland har de siste årene kjørt
offensive kontraetterretningsoperasjoner
i Norge. Dette er et gammelt opplegg. Med
blant annet signalfeil hos NSB over en
lav sko. Hvert ømt punkt i samfunnet vårt
kan bli satt under press.
Det virkelige motivet hos Moskva med
disse operasjonene er også å skape en
illusjon - hos USA og NATO - om at den
nåværende regjeringen i Norge er en
motpart på det store sjakkbrettet. At
Norge er en trofast alliert med andre
vestlige land i NATO. Dette er motsatt av
hva som har vært sannheten.
Den norske regjeringen er ennå bare en
klassisk marxistisk front. Den har samme
rollen som Lenin ga den russiske
regjeringen før sosialistkuppet i 1917, og
som senere ble den sovjetiske modellen
for ettertiden. De virkelig viktige
avgjørelsene blir ikke tatt på
regjeringskonferansene. Verken i Oslo
eller Moskva. I virkeligheten.
Regjeringen er ikke det viktigste organet
i sosialistiske systemer. Den er en front.
Norske regjeringer har etter krigen ikke
vært annet en samling negative
kontakter for Moskva. Som bare utfører
visse funksjoner. Eneste forskjellen etter
Berlin-murens fall er at Moskva har
supplert den norske fronten med et eget
oligarki.
Dette spillet er som du forstår ganske
avansert. Og brutalt. Men det har i
grunntrekk ikke endret seg siden
Vladmir Lenin og Josef Stalin. Det er
samme gamle historien. Som alltid.
(Publisert 8. mars 2010)
________________
| HASTEBESØK: Statsminister Vladmir Putin og president Dmitry Medvedev forsøker å redde fronten sin i Norge. Det blir som vanlig slått med ene hånden og strøket med den andre. En klassisk politimåte for å få viljen. President Medvedev kommer på offiselt besøk til Norge med det første. Besøket er kommet i stand på kort varsel. Det kan bli tøffe tider for Norge. Fordi vi har en usedvanlig svak regjering som innbyr til press og nasjonale innrømmelser bare den viser seg fram foran Slottet. Moskva lukter svakhet og vet at USA neppe stiller opp for en russisk gjøkunge. Det norske folk gjør det neppe heller. Norge tilhører hva Russland betegner som det nære utland. Hvor stormakten har privilegerte interesser. Du er hvor du er. Basta. ________ |
| "Vi som styrer Norge" |
| MOSKVA har benyttet Norge til å lure USA trill rundt. De amerikanske etterretningsorganisasjonene har følgelig arbeidet for fullt med å etterforske oss i mange år nå. For å minske trusselen mot Amerikas nasjonale sikkerhet. For å eliminere denne russiske dobbeltagenten i nasjonal målestokk i det vestlige sikkerhetssystemet og trygge USAs fremtid. |
| HAMSKIFTE I GJØKEREDET? Norge må velge mellom Washington og Moskva. Ikke lenger illudere å være for Washington på overflaten, men i virkeligheten mot Washington under overflaten. Slik situasjonen har vært siden krigen. Slik er sannhetens øyeblikk. Også i Norge. Følgen av den paradoksale logikken som den kalde krigen medfører fram til i dag, er at dagens sosialistiske regjering ikke kan berge seg selv og komme ut på NATOs sanne side igjen uten å ty til et magisk grep. Nemlig til nok en kontradiksjon. Eller flere. Som kan maskere usannheten fra fortiden. Den må forklare når den virkelige kontrollen over rikets sikkerhet i så fall gikk over fra Moskva til Oslo igjen. En dato bør i så fall kunne bli oppgitt for når den skjulte russiske styringen fra 1945 av ble avsluttet. Når regjeringen opphørte å være bare front i så fall. Viss det er skjedd. Problemet til arbeiderbevegelsens advokater, Jens Christian Hauge og Johan Fredrik Remmen, var i mitt tilfelle at de i ettertid ikke hadde noen virkelig dato for når jeg hadde formelt sluttet som sjefredaktør for Rogalands Avis. Ingenting kunne bli bevist. Jeg hadde nemlig aldri formelt sluttet. I virkeligheten. Det var bare skapt en rekke slike illusjoner som folk var narret til å handle og beslutte på grunnlag av. Som følge av spillet i det negative rom. Som følge av juks og bedrag. Dette er svakheten ved spillet i negativ sektor. Det skapes bare illusjoner. Alt er falskt. Bare følgene er virkelige. Statsminister Jens Stoltenberg kan ikke prøve å berge seg selv eller sine forgjengere uten å mentalt kuppe sitt tidligere jeg. Han må dobbeltkrysse seg selv. Få en mening som utelukker stikk motsatte gamle meninger, foreta aktive handlinger som utelukker tidligere stikk motsatte aktive handlinger og unnlatelser. Statsminister Stoltenberg må med andre ord transformere seg selv. Fra svik til lojalitet. Skifte skinn. Tross alt var han statsminister første gang allerede i år 2000. Med de unnlatelser som da ble gjort. Jens Stoltenberg tilhører det gamle sovjetiske systemet for styringen av Norge. Med dobbelt bokholderi. Hvor Norge har illudert å være en alliert med USA på overflaten, men handlet mot USA i det skjulte. Hvor den virkelige styringen av landet er foregått. Med den følge at hele landet har vært en del av sovjetisk og russisk kontraetterretning mot Amerika. Med vanlig politikk på overflaten som autentisk maskerada. Noe som har skapt et stikk motsatt bilde både hjemme og ute av hva Norge i virkeligheten har stått for. Hva landet i virkeligheten har holdt på med. Dette landet har ikke talt med to tunger. Det har talt med en tunge og handlet med en annen. Den norske staten har vært organisert som en kommunistisk kontradiksjon. Derfor har det ikke hatt noen relevans for den grunnleggende sovjetiske bedragoperasjonen mot USA, om velgerne i Norge har stemt på Høyre, Kristelig Folkeparti eller Arbeiderpartiet. Eller noen andre. Strukturen var tidlig fastlagt. Av Josef Stalin. Ingen gjorde senere noe med den. Den politiske styringen på overflaten som følge av valg, har bare skapt en glitrende kamuflasje for kjerneoppgaven som Moskva har benyttet Norge til. Det er slik nasjonale fronter kan bli brukt. Dette sosialistiske narrespillet i negativ sektor har jeg avslørt. Jeg er den lille gutten som har sagt at Keiseren ingen klær har på. Norge kommer til å bli presset til å ta et oppgjør med fortiden. Til å skape en sann stat. Ikke fortsette med en usann. Som i dag. Statsminister Jens Stoltenberg må forklare når han og Arbeiderpartiet har tenkt å skifte side i konflikten mellom øst og vest. I virkeligheten. I form av en nasjonal handling. Som utelukker Moskvas skjulte kontroll og bruk av norske politikere til maskerada for spionasje. Dette må være en handling som kan dokumenteres. Viss et slikt skifte kommer til å bli hevdet er skjedd før, må datoen bli fremlagt. Det hele begynte 8. mai 1945. Noen sluttdato finnes ikke offisielt. Den kamuflerte russiske styringen av Norge selv etter Sovjetunionens kollaps, bygger på et statskupp med Arbeiderpartiet som grunnlag. I 1945. Det er ingen liten forbrytelse som våre fremste politikere opp gjennom tidene har medvirket til. Vidkun Quisling var bare en smågutt til sammenligning. Han ble skutt. Av nettopp dem som medvirket til et nytt sovjetisk kupp. Som gjorde Norge til en integrert del av sovjetisk kontraspionasje for ettertiden. Kuppet i regi av Kreml gjorde Norge til en vellykket bedragoperasjon for Sovjetunionen og Russland mot USA i alle år siden. Arbeiderpartiet har vært det statsbærende partiet i denne gamle kommunistiske konstruksjonen. Partiet har i virkeligheten stått på stikk motsatt side av hva det utad fortalte omverdenen. I alle år etter krigen. Med bedragerske handlinger deretter. Med uavbrutt svik både overfor eget folk, USA og NATO til følge. Den kalde krigens utfall ble deretter snudd på hodet her i Norge. Så sviket bare fortsatte etter den kalde krigen. Noen revolusjon andre veien er hittil ikke skjedd utad. Intet synlig er hendt. Intet konkret og tidfestet brudd med fortiden er registrert. Så da må ethvert rasjonelt menneske legge til grunn at den virkelige tilstanden er som før. Da er den norske regjeringen fortsatt en russisk front. Akkurat når norske statsministre i tilfelle vil hevde å ha gått fra å være falske til å bli sanne, er under enhver omstendighet interessant. Som i så fall må bli fortalt tydelig og dokumentert. Uten mer maskerada. Viss dette er veien som de ansvarlige i Norge velger. For å prøve å komme seg ut av saksefellen som de sitter i. Alle sammen. Alle statsministre etter krigen. Uansett parti. Sannheten er at disse menneskene har sittet på taburettene som følge av støtte fra sovjetiske og russiske bajonetter. Langt mer enn norske valg. Derfor har de aldri utfordret makten bak makten. Selv om de har visst at den var der. Moskva har fjernet deres rivaler og trusler fra skyggene. Slik at bare de aller største nyttige idiotene er kommet opp og fram. Å bruke bajonetter indirekte er smartere enn å bruke bajonetter direkte. I et slikt negativt spill har selvsagt norske statsministre hatt dobbel livvakttjeneste. I tillegg til den vanlige norske, har de hatt en skjult sovjetisk, senere russisk livvakttjeneste. Langt mer hensynsløs. Som fra skyggene effektivt har fjernet enhver trussel mot at den norske regjeringssjefen kunne brukes som negativ kontakt for Moskva. Som nyttig idiot. Slike trusler er blitt likvidert. Om nødvendig. Bajonetter brukes ikke bare hvert fjerde år. I motsetning til en stemmeseddel. De kan brukes når som helst. Du fjerner tredjeperson for å beskytte andreperson. I dette tilfelle for å forsvare andreperson som din nyttige idiot. Den norske statsministeren eller en statsråd med andre ord. På samme måte som du narrer tredjeperson til å begå svik mot andreperson. Spillet i det negative rom er først og fremst indirekte. Samme prinsippet går igjen i forskjellige utgaver. Nå kommer alt for dagen. Hykleriet lar seg ikke skjule lenger. Takket være et helt nytt politisk fenomen. Nemlig Internett. Jeg vet mer enn noen at mennesker i en slik situasjon vil medvirke til å berge hverandre. Først. Deretter gå over til å berge seg selv. På bekostning av hva og hvem som helst. Å berge landet vil da uvilkårlig komme i annen rekke. Her er Odvar Nordli, Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg bundet sammen i et skjebnefellesskap. Ravner hakker ikke ut øynene på hverandre. Mafiaen skaper solidaritet gjennom medvirkning til forbrytelser. I spillet i det negative rom er det slike beinharde lover som gjelder. Som skaper slike følger. Som ikke alltid er noe pent syn. I virkeligheten tilhører alle norske politikere samme parti når det slik røyner på. Organisasjonen i seg selv blir forbryternes beste forsvar. Slik den fullkomne følgen er i alle mafiakontrollerte samfunn. Bare spør USA. Eller Italia. Som har hatt dette problemet i mange byer. Med større folketall enn Norge. Norske politikere tror dessuten at prinsippene i en rettstat hviler på politisk flertall og bare gjelder for vanlige folk. Selv har de makt uten ansvar. Til hjelp har de kompromitterte domstoler med samme interesse av å maskere fortiden. Pluss en regjeringsadvokat som er tidligere kollega av Arbeiderpartiets advokat Johan Fredrik Remmen og selv en spiller i negativ sektor. Noe jeg personlig har erfart. Så jeg kan forutsi knepene. Mer pill råttent kan vel ikke et system bli. Enn det norske. Jeg venter ingen ærlighet. Bare nye narrespill. Hele den oljesmurte og familiestyrte eliten i Oslo er i ferd med å miste de siste plaggene. Å komme ned på den andre siden i ettertid, som følge av kompromittering og tvang fra andre, fritar selvsagt ingen for ansvar i fortid. For aktive handlinger og unnlatelser. For medvirkning i nasjonale narrespill. Til det har følgene vært for alvorlige. Ingen raner eller tyv slipper unna ansvar ved å levere fra seg byttet. Viss han eller hun blir tatt. Det er bare i politikk folk prøver seg på slikt. Dette forholdet er langt mer alvorlig enn et ran. Det gjelder styringen av et land. Forholdets kjerne er styringen av et land under maskert fremmed herredømme. Vi er mange som har betalt en høy personlig pris som følge av dette norske vanstyret. Under et fremmedstyre fra Moskva. Vi har betalt en høy pris som følge av spill i det negative rom. Som følge av bedrag, svik og tvang. Som følge av hemmelig styring. Hvor kjernen har vært å narre andre mennesker til å begå svik mot hverandre. Selv SV må i en slik situasjon velge mellom Washington og Moskva. Som følge av dynamikken i kontradiksjonens jernharde logikk. Jeg antar at datoen ikke er den samme for SV som for Arbeiderpartiet i et slikt hamskifte. Eller for Senterpartiet. Eller for regjeringen. Viss den velger vest i stedet for øst. I virkeligheten. Sannheten har ikke to øyeblikk. Til samme tid. Men usannheten kan ha det. Jeg vet det. For jeg har flydd lenge nok over dette gjøkeredet. Som heter Norge. Her kan du nå oppleve at store forbrytere blir benyttet til å dobbeltkrysse små forbrytere. At de største forbyterne med andre ord begynner å arrestere de mindre forbryterne. For å maskere fortiden, berge seg selv og holde dagens politiske elite og det gamle nomenklatura i Oslo ved makten. I så fall har vi absolutt ikke kommet oss ut av Josef Stalins grep fra fortiden. Hvor store sosialister jaktet på små sosialister. For å skape kamuflasje for Moskvas skjulte fremmedstyre av Norge. Vi bare fortsetter med samme falske fremgangsmåten. I så fall. Med de samme virkelige følger. Av å være falsk i ett og falsk i alt. I år 2010. Det skulle ikke forundre meg at det gamle spillet i negativ sektor bare fortsetter i norsk politikk. Bare i en ny form. Det er slik gjøkunger gjør det. I ethvert gjøkerede. I vanlige norske hus rydder vi skikkelig opp av og til. Vi vasker trappen ovenfra og ned. ____________ (090310) |
| "Vi som styrer Norge II" |
| "Ord betyr ingenting, bare handlinger" Josef Stalin sovjetisk diktator. ________________ |
| "Du skifter skinn. Akkurat som ormen" Francois Mitterrand, president i Frankrike (1981-1995). Han gikk fra det tyskvennlige Vichy-regimet under krigen til sosialistpartiet etter krigen. ____________________________ |
| "En fløy mot øst, en fløy mot vest, og en fløy over gjøkens rede" Barneregle |
"Fredsbygging er
Norges viktigste
eksportartikkel"
Jan Egeland,
utenrikspolitiker for
Arbeiderpartiet med
fremstående tillitsverv
ved Oslosenteret for
fred og
menneskerettigheter,
samt direktør for NUPI -
Norsk Utenrikspolitisk
Institutt
Norges viktigste
eksportartikkel"
Jan Egeland,
utenrikspolitiker for
Arbeiderpartiet med
fremstående tillitsverv
ved Oslosenteret for
fred og
menneskerettigheter,
samt direktør for NUPI -
Norsk Utenrikspolitisk
Institutt
"We wage a war with
no rules,
A snowstorm with
no end.
We share a battle
with a foe
Or get a bullet from a
friend."
Oberst Prelin.
KGB-veteran
(1989)
no rules,
A snowstorm with
no end.
We share a battle
with a foe
Or get a bullet from a
friend."
Oberst Prelin.
KGB-veteran
(1989)