Norulv Øvrebotten

Norulv Øvrebotten
www.oevrebotten.com

Creative thinking: The power to connect the
seemingly unconnected

You need Java to see this applet.

"Få mennesker har skadet
USAs nasjonale interesser
mer enn nordmannen Jens
Christian Hauge. Han skapte
om hele sitt eget land til å
spionere mot USA og for
Sovjetunionen. Samtidig
klarte han å lure USA trill
rundt til å tro at forholdet
var motsatt. Med den følge
at USA finansierte mye av
denne
etterretningsoperasjonen mot
seg selv"

HAUGES HØYRE HÅND:
Advokat Johan Fr.
Remmen var Jens
Christian Hauges høyre
hånd i politiske
operasjoner her i landet
etter Sovjetunionens
sammenbrudd i 1991.
Remmen var opplært i
bruken av de mest
avanserte kommunistiske
manipulasjonsmetodene.
Jeg kartla etter hvert
disse teknikkene i detalj.
Gjennom systematisk og
forsettlig bedrag, maskert
som jus, var advokat
Johan Fredrik Remmen i
stand til å lure andre
jurister trill rundt til å
handle og beslutte på
falskt grunnlag. Mange
av de lettlurte juristene
trodde til og med at
bedraget hans var
særskilt skarpskodd og
god jus. Noe som også
forteller atskillig om
kvaliteten på den norske
juriststand. I
virkeligheten er det
utelukkende rent bedrag,
jusen er bare maskerada.

Indirekte bedrag var
karakteristisk for Hauge
& Co. Å benytte
tredjemann til å ramme
andremann er den
foretrukne
arbeidsmetoden. Å lure
statens maktapparat,
politi og domstoler, til å
handle og beslutte på
falskt grunnlag var en
kommunistisk spesialitet.
At uskyldige skulle bli
sittende i fengsel for drap
om så er, betyr ingenting.
Dette styrker bare
maskeradaen og en slik
følge kan være et mål i
seg selv. Det virkelige
saksforholdet blir stadig
grundigere skjult desto
flere som handler på de
falske premissene.

"Truth that is suppressed by friends is the
readiest weapon of the enemy"

B.K.Whitney
i sin tiltredelsestale da han ble innsatt som USAs
ambassadør til Norge
20. oktober 2005

Andre artikler:

I vill niset av speil

Sannheten om Jens Chr. Hauge
og Arbeiderpartiet

Norge - Stalins juridiske
konstruksjon

Johan Fredrik Remmen -
Hauges ektefødte barn

Spillet mot meg 1

Spillet mot meg 2

Presentasjon

Navn: Norulv Øvrebotten
Alder: 54
Bosted: Førde
Status: Pensjonist
Bakgrunn: Journalist,
sjefredaktør,
næringslivsleder og
forsvarspolitiker.
Programsekretær i
NRK-Dagsnytt og NRKs
utenriksavdeling 1979-86,
redaktør i Firdaposten
1986-90, politisk rådgiver for
forsvarsminister Johan
Jørgen Holst,
Forsvarsdepartementet,
1986-88. Sjefredaktør og
adm.dir. i Rogalands Avis
1990-1996. Leder for og
medlem av en rekke
offentlige utvalg innen
Forsvaret på 1980 og
90-tallet.

"Et blikk over skulderen"
Kommentar: Publisert 24. mars 2008

APRIL 2009: NY BLOGG HER
Korte artikler finner du på bloggen - lengre artikler her.

"Izvest'ija"

Jeg har ikke skrevet noe siden mars 2008. Da skrev jeg
artikkelen "Et blikk over skulderen". En russisktalende
kvinne på vel førti år som jeg traff året før i Tyrkia, og
som jeg nesten helt hadde glemt, dukket plutselig opp på
pc-skjermen her i Førde. Dette skjedde noen dager etter at
jeg hadde publisert denne artikkelen. Som igjen plasserte
Norge på rett plass i den kalde krigen. Artikkelen gjorde
klart hvor mye skade som Norge har påført USAs nasjonale
sikkerhet opp gjennom årene.

Hun viste i noen sekunder bildet av seg. Så jeg skulle
kjenne henne igjen. Deretter fortalte kvinnen at hun
arbeidet som journalist i "Izvest'ija".("Etterretninger" på
russisk.) Hun hadde nettopp levert en artikkel til sjefen
sin, sa hun. Sjefen hadde sagt at dette var den beste
artikkelen som han noen gang hadde lest! Så forsvant
kvinnen like fort som hun var kommet. Fra skjermen min.

Denne kjappe tilbakemeldingen har betydd mye for meg. Blant
flere andre. Jeg vet at Sjefen hennes med stor S fikk
utvalgte sammendrag av de viktigste analysene inn på bordet
hver morgen. Mye skjer i verden. Så jeg er ærlig talt stolt
av attesten. Han leste tydeligvis ikke bare sammendraget.
Men hele den oversatte artikkelen. "Sjefens" spontane
reaksjon var altså at dette var det beste som han noensinne
hadde lest. Andre analyser som han daglig mottok i embetet,
var vel ikke akkurat venstrehåndsarbeid, de heller. Så jeg
burde ha rødmet.

Etter å ha blitt fornedret og fortidd her i Norge i de siste
tretten årene, er det godt å vite at noen der ute setter
pris på meg. Langt mer enn jeg lenge var klar over. Det gjør
veldig godt.

Den amerikanske gjestfriheten i Tunisia i fjor varmet like
mye. Takk også for den! Vi trenger alle drømmen. Håpet om en
bedre fremtid. Norge trenger litt av Amerikas idealisme. En
liten frihetsgudinne. "Truth that is suppressed by friends
is the readiest weapon of the enemy", sa den amerikanske
ambassadøren til Norge allerede i 2005. Bedre kan det knapt
bli sagt. Tjue år etter Berlin-murens fall bør sannheten om
Norge ikke bli undertrykt mer.

(Publisert 28. april 2009)

En mester i bedrag

Vil du bli kjent med kunstneren, se på hans verk.

Jeg har identifisert Jens Christian Hauges
manipulasjonsmetoder i politikken. Hauge behersket de
mest avanserte teknikkene innen kommunistisk
etterretning. Og han brukte dem.

I hele etterkrigstiden manipulerte Hauge sannheten til å
bli oppfattet som stikk motsatt av hva den i
virkeligheten var. I viktige politiske forhold for
landet. Bedraget var mesterlig. Hauge var en storspiller
i det politiske dypet. En illusjonens mester.

Hva skjer når alle andre mennesker er narret til handle
på grunnlag av en usann forutsetning om et annet
menneske, slik følgen var for meg og som alltid har vært
følgen av Hauges teknikk?

Svar: Ingen andre enn det ene mennesket er i
virkeligheten interessert i at sannheten kommer for
dagen. Hvis dette mennesket i det hele tatt finner ut hva
som er hendt - og tør å fortelle sannheten. Ingen ønsker
å bli kompromittert. Som følge av å ha blitt narret til å
handle feil tidligere.

I denne menneskelige svakheten ligger også en viktig
nøkkel til å forstå at Kreml kunne sitte med den innerste
makten i det skjulte i Norge under hele den kalde krigen.
Det som er hendt meg de siste ti årene, beviser dette
menneskelige fenomenet på en særlig overbevisende måte.
To feil er lik skyld.

Alt dreier seg om mennesker. Vi kan aldri vite for mye om
dem. Som Jens Chr. Hauge selv sa.
Da muren falt. I 1989.

Vi har visst altfor lite om Jens Christian Hauge selv som
menneske.

Alle de merkelige hendelsene i norsk politikk i
etterkrigstiden kan forklares som en følge av disse meget
avanserte teknikkene innen manipulasjon som jeg har
identifisert.

Ingenting stemmer. Ingen har fått det til å stemme
heller. Dette er en følge av at rasjonalitetens grunnlov,
kontradiksjonsprinsippet, alltid blir brutt ved bedrag.
Kontinuerlig. Det er ved å identifisere og påvise disse
bruddene på denne sentrale tankeloven at bedraget kan
bli avslørt og bevist.

Når du har fastslått at dette bruddet på alle lovers mor
skjer i hendelsene som du gransker, og at det følgelig
dobbeltkrysses konsistent og konsekvent, stemmer
plutselig alt. Også i norsk etterkrigspolitikk. Alt fra
det skjulte sovjetiske kuppet og den første Gerhardsen-
regjeringen i 1945 til Lundkommisjonen og Orderud-drapene
i nyere tid.

Jens Christian Hauge narret ikke minst de fremste
politikerne i Arbeiderpartiet opp gjennom årene til å
begå svik mot hverandre. Dette var en gjennomgående følge
av bedrageriteknikken som han benyttet når han trakk i
trådene ved viktige lederskifter. Det var også svik han
narret alle mennesker i omgivelsene mine til å begå også.

Hva Jens Christian Hauge har bedrevet, blir ofte på
engelsk betegnet som "Silent warfare". Stille
krigføring. Hvor effektiv slik krig kan være, går fram
av norsk etterkrigshistorie.

Krigens logikk er ikke alltid lineær. Den er tvert om som
regel paradoksal. Fordi krig nettopp består av
kontradiksjoner.

"Jeg synes det går litt fort med deg, Øvrebotten" , sa
Jens Christian Hauge lakonisk til meg i 1987. Det var
eneste gangen som jeg traff ham alene på tomannshånd. Jeg
satt da i ledelsen av Forsvarsdepartementet. Selv gikk
Hauge saktere fram. Som da han til slutt tok meg, bit for
bit, rettighet for rettighet. Menneskerettigheter såvel
som redaktørrettigheter. Dette skjedde mens han lurte
ethvert menneske i omgivelsene mine til å tro på at noe
helt annet skjedde. Nettopp akkurat dette spillet som han
hadde gjort så mange ganger før. Han var en sann mester i
bedrag.

Kan du avlede oppmerksomheten til publikum, kan du
marsjere en elefant over scenen uten at noen merker det.

Det var disse kunstene som Jens Christian Hauge holdt på
med i tiår etter tiår. Under den kalde krigen. Og da
denne krigen var slutt, gjorde han det enda noen ganger
til. Slik han også hadde gjort, da den forrige krigen tok
slutt.

Følgen av teknikken hans er at alle som saksbehandlet de
eksistensielle formelle forholdene mine fra 1996 av, i
større eller mindre grad gjorde seg skyld i grov
uaktsomhet i tjenesten som følge av å bli narret til å
handle feil. Men slik har følgen alltid vært. Når de
store tyvene lar de små henge.

Når jeg nå mer grundig forteller om hvordan spillet mot
meg foregikk, er det ikke fordi jeg anser meg selv for å
ha vært så uvanlig viktig verken politisk eller på annen
måte. Jeg gjør dette fordi historien min dokumenterer så
grundig fremgangsmåten til Hauge & Co. Dette er et
brutalt møte med trolig verdens beste etterretning,
nemlig den sovjetiske.

Da jeg hadde identifisert handlingsmønsteret i mine egne
forhold, kunne jeg bare parallellflytte metodene til
andre forhold i arbeiderbevegelsen og norsk politikk for
øvrig, og på dette grunnlaget lete etter data som var
relevante i forhold til disse teknikkene. Jeg var å
sammenlikne med en seksåring som plutselig hadde brutt
lesekoden. Nå kunne jeg lese det meste i moderne norsk
historie. En helt annen virkelighet trådte fram.

Jeg kunne etter hvert fastslå at samme modus operandi som
jeg hadde identifisert i egne forhold, ikke bare var å
finne i andre viktige utskiftninger i det politiske
livet. Dette modus operandi hadde vært en fast gjenganger
i norsk politikk. Slik var Norge styrt.

Jeg fant samme metodene og samme følgene gjennom årtier.
Dette operasjonsmønsteret gikk igjen som en rød tråd.

Dermed kunne jeg begynne å avmaskere Jens Chr. Hauge.
Nøste opp hva som var skjedd helt tilbake til krigen.

Sannheten om Hauge er den stikk motsatte av hva den er
oppfattet som. Sannheten er alltid det. Når denne typen
avansert manipulasjon ved hjelp av kontradiksjoner
benyttes i politikken. Da snus det meste på hodet og
andre blir narret til å trekke konklusjoner på disse
usanne premissene.

Data er alltid teoriavhengige. Alltid. Så har du
identifisert teorien, blir historiske data relevante på
en helt annen måte enn de var før du foretok denne
identifikasjonen.

Det er i denne sammenhengen at den personlige historien
min, slik jeg beskriver den her i "Spillet mot meg" og
andre artikler, er viktig og relevant. At jeg var
sjefredaktør for Rogalands Avis er i den store
sammenhengen ikke av særlig interesse. Hvordan jeg ble
utrensket og presist hvordan narrespillet foregikk, er
derimot alfa og omega for å forstå langt viktigere
hendelser i norsk etterkrigshistorie.

Derfor forteller jeg grundigere nå om hva som hendte meg.
Nøkkelen til å forstå hva som skjedde alle
andre mennesker i arbeiderbevegelse og toppolitikk i
mange tiår ligger nemlig i resultatet av denne
etterforskningen i egne forhold. Som jeg har brukt ti år
på. Derfor er jeg viktig. Ikke av noen annen grunn.

Først når du har forstått hvordan det dype spillet fra
Jens Chr. Hauge har foregått i alle slike forhold, kan du
forstå norsk etterkrigspolitikk. Hvordan og hvorfor
hendelser ble slik de ble. Den moderne politiske
historien vår er nemlig umulig å forstå før du har
identifisert fremgangsmåten til Jens Chr. Hauge. Noe jeg
altså har gjort. Med maskefall til følge.

Noe pent syn er dette ikke. Men det var slik kommunismens
sanne ansikt var. Også her i Norge. Norge var ingen
vanlig sovjetisk satellitt. Landet var langt viktigere
for Moskva enn som så. Norge var en sovjetisk måne. Noe
som brutalt ble forsøkt skjult etter Sovjetunionens
sammenbrudd.

USA ga Norge offentlig klar beskjed høsten 2005: En
sannhet som er undertrykt og skjult av venner, er det
fremste våpenet for fienden. Likevel fortsatte norske
myndigheter å undertrykke sannheten. Behovet for et
paradigmeskifte i synet på moderne norsk historie er
stort. Av mange grunner. De som absolutt ikke har et
behov for et paradigmeskifte, er selvsagt de som i dag
sitter med makten her til lands med grunnlag i sovjetisk
løgn og bedrag i fortiden. De er fortsatt i flertall og
fiendens fremste våpen.

(Publisert fg mars 2006)

Send mail: norulv@oevrebotten.com

Flere ansikter: Jeg har kikket makten over
skuldrene mange ganger. Nå ser jeg meg tilbake på
hva jeg har opplevd. Her t.h. sammen med general og
forsvarssjef Fredrik Bull-Hanssen og tidligere
forsvarsminister Rolf Hansen i 1987. To av maktens
ansikter i norsk historie.

GODE OG DÅRLIGE NORDMENN

NORGE 100 ÅR: Jeg brukte sju år før jeg klarte å
identifisere Jens Christian Hauges modus operandi.
Etter at jeg ble utrensket fra stillingen som
sjefredaktør i Rogalands Avis i 1996. Jeg brukte
nesten to år til for å forstå rekkevidden fullt ut.
Da hadde jeg ikke bare forstått Hauges
fremgangsmåte, men også andres. Nøkkelen til å
forstå mye av norsk etterkrigshistorie var funnet.
Jeg hadde også forstått at alt som er skapt med det
gode som formål kan benyttes til det motsatte. Noe
Sovjetunionen var så god til. På denne bakgrunn har
jeg skrevet en artikkelserie om gode og dårlige
nordmenn i anledning Norges 100 års jubileum. Jeg
har levd i 50 av disse årene og kikket makten over
skuldrene oftere enn de fleste. Er vår oppfatning av
etterkrigshistorien sann? Hvem var gode og hvem var
dårlige nordmenn under krigen og etterpå? Denne
serien er publisert 4. september 2005

Les
Første artikkel om "De gode og dårlige nordmenn"

Her finner du de andre:
Artikkel nr. 2
Artikkel nr. 3
Artikkel nr. 4
Artikkel nr. 5

Artikkel nr. 6

MAKTENS TRE STORE
ANSIKTER I NORGE:
Jens Christian Hauge og
Einar Gerhardsen.

ATOM-STRATEGIENS FAR: Denne hilsenen fikk jeg på et
møte i Los Angeles i 1988 med Albert Wohlstetter, den
amerikanske atomstrategiens far. Denne matematiske
logikeren ble omtalt som den mektigste ukjente mann i
verden. Han var alltid sentral i utformingen av den
amerikanske atomvåpenpolitikken. Med tilgang til enhver
president i USA.

Den briljante hjernen gikk bort i 1997. Albert Wohlstetter tok
i etterkrigstiden på mange måter over arbeidet til kollegaen,
John Nash, mannen bak "game theory". Nash ble under
mystiske omstendigheter alvorlig sinnslidende. Først nylig
ble Nash kjent for alle gjennom filmen "A beautiful mind".

Det hører med til historien om møtet med Albert Wohlstetter
i Los Angeles, at forsvarsminister Johan Jørgen Holst og jeg
bodde på Beverly Wilshire Hotel. Samme hotell hvor
filmen"Pretty Woman" ble spilt inn. Holst hadde til og med
samme suiten.

S e bilder og minner fr a tiden i Forsvaret her