| DEN RØDGRØNNE REGJERINGEN har vunnet stortingsvalget i 2009. Dermed holder regjeringen Jens Stoltenberg fram med å styre landet. Statsminister Stoltenberg kan fortsette å legge lokk på den mest omfattende landssviksak som dette landet har hatt etter krigen, og som jeg delvis har fortalt om her i artiklene. I det minste kan Stoltenberg minske skadefølgene for seg selv og sin politiske familie. Ingen regjeringskoalisjon i verden har noen gang festet den hvite lappen på brystet til noen av sine medlemmer. Dette vil neppe skje her heller. Selv om landssviket skulle være aldri så stort. Blant dem som har styrt landet etter krigen. Å kneble politi og påtalemyndighet inntil valget var over, forhindret at velgerne sprengte Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i filler og kastet sosialismen på skraphaugen også her til lands. Tjue år etter Berlinmurens fall. Denne slue fremgangsmåten brakte til og med seier og nytt flertall i Stortinget. Redelig overfor det norske folk er det ikke. Men politikk er ikke redelig. I hvert fall ikke i Arbeiderpartiet. Hvor Moskva i det skjulte har styrt bak kulissene med klassisk intrigespill og maskerte og åpne drap i alle år. Noe jeg har avslørt på denne hjemmesiden siden valget i 2005. Hva jeg har brakt for dagen, har hatt den følge at statsminister Jens Stoltenberg ikke èn gang er blitt invitert til offisielt besøk i Det Hvite Hus. Ikke en eneste gang. På fire år. En så klar avvisning er aldri en norsk statsminister blitt utsatt for. Fra en sittende amerikansk president. For Russland er imidlertid Norge det nære utland. I mai reiste Jens Stoltenberg ens ærend til Moskva. Hvor både president Dmitry Medvedev og statsminister Vladimir Putin tok imot ham. Hvilke instrukser han i realiteten fikk der i form av trusler, vet ikke jeg. Men jeg fikk i hvert fall med meg en åpenbar følge av dette toppmøtet: Sjefen for det norske sikkerhetspolitiet varslet uventet at han kom til å gå av i oktober. PST-sjef Jørn Holme ble deretter utnevnt til riksantikvar i juni. Holme har kanskje noe som denne regjeringen mangler: Personlig integritet. Men denne mangelen på integritet hos regjeringen reddet jo valgseieren i natt. Ingen tvil om det. I Norge falt ingen murer høsten 1989. Denne valgseieren bekrefter bare dette faktum nok en gang. Vi er tjue år på overtid. (Publisert 15. september 2009) |
Norulv Øvrebotten
www.oevrebotten.com
www.oevrebotten.com
| Creative thinking: The power to connect the seemingly unconnected |
| "Få mennesker har skadet USAs nasjonale interesser mer enn nordmannen Jens Christian Hauge. Han skapte om hele sitt eget land til å spionere mot USA og for Sovjetunionen. Samtidig klarte han å lure USA trill rundt til å tro at forholdet var motsatt. Med den følge at USA finansierte mye av denne etterretningsoperasjonen mot seg selv" |
| HAUGES HØYRE HÅND: Advokat Johan Fredrik. Remmen var Jens Christian Hauges høyre hånd i politiske operasjoner her i landet etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Remmen var opplært i bruken av de mest avanserte kommunistiske manipulasjonsmetodene. Jeg kartla etter hvert disse teknikkene i detalj. Gjennom systematisk og forsettlig bedrag, maskert som jus, var advokat Johan Fredrik Remmen i stand til å lure andre jurister trill rundt til å handle og beslutte på falskt grunnlag. Mange av de lettlurte juristene trodde til og med at bedraget hans var særskilt skarpskodd og god jus. Noe som også forteller atskillig om kvaliteten på den norske juriststand. I virkeligheten er det utelukkende rent bedrag. Jusen er bare maskerada. Indirekte bedrag var karakteristisk for Hauge & Co. Å benytte tredjemann til å ramme andremann, er den foretrukne arbeidsmetoden. Å lure statens maktapparat, politi og domstoler, til å handle og beslutte på falskt grunnlag, var en kommunistisk spesialitet. At uskyldige skulle bli sittende i fengsel for drap om så er, betyr ingenting. Dette styrker bare maskeradaen, og en slik følge kan være et mål i seg selv. Det virkelige saksforholdet blir stadig grundigere skjult desto flere som handler på de falske premissene. Kjernen i advokat Remmens saksbehandling er at han gjør absolutt alle entydige forhold tvetydige. Ethvert positivt forhold som han legger til grunn, gir han en samtidig negasjon. Så instruerer og narrer han mennesker i omgivelsene til det mennesket som er målet for den politiske operasjonen, til å handle og beslutte på forutsetninger av den underliggende negasjonen. Dette innebærer ganske enkelt at skal Remmen saksbehandle en stol, sier han som sant er at dette er en stol. Men han narrer samtidig andre til å handle på forutsetningen om at stolen ikke finnes. Han skaper villfarelse hele tiden ved å krysse mellom usant og sant i dobbeltforholdet. Som han har skapt av et forhold som i virkeligheten er positivt og entydig. Dette entydige forholdet har Remmen imidlertid fragmentert i saksbehandlingen til en tvetydighet. Som han legger til grunn. Stolen er blitt til både en ikke-stol og en stol til samme tid. For til slutt å bare være ikke til. Som stol. Han har gradvis hevdet en falsk konklusjon for å bevise en like falsk forutsetning. For den kumulative virkningen av at stadig flere etter hvert på tidslinjen narres til å handle på forutsetninger av forholdets negasjon, er at stolen stadig blir mer borte i sinnene deres. Særlig hvis Remmen etter en stund finner fram en annen lik stol som han ber dem sitte på. Da er den første stolen bedratt for godt. Tryllet bort. Abrakadabra. Johan Fredrik Remmen er en gjennomført spiller i det som Gestapo kalte "Spillet i den negative sektor". Denne teknikken kopierte nazistene i Tyskland fra kommunistene i Sovjetunionen. Som hadde særlig stor suksess i 1920-årene for første gang med denne fremgangsmåten. Så gode til å videreutvikle dette spillet som kommunistene ble nazistene aldri. De hadde ikke så lang tid på seg. I mitt tilfelle lurte Johan Fredrik Remmen og Jens Christian Hauge absolutt alle mennesker og myndigheter trill rundt med disse konspirasjonsteknikkene. I år etter år. Særlig andre jurister var lette å lure. Ethvert sant forhold skjuler en underliggende usannhet hos advokat Johan Fredrik Remmen. Enhver venn skjuler en fiende. Som følge av fremgangsmåten. Han kan slik skape en rettsstat om til et vrengebilde. Snu den på hodet. Negative kontakter (eller nyttige idioter) kalles dem som blir narret til å begå svik mot en tredjepart. Disse negative kontaktene blir imidlertid stadig mer positive kontakter for negative spillere som Remmen. Etter hvert som de senere handler for å skjule følgene av svik og andre feil som de er narret til å gjøre før. Den konspiratoriske teknikken har til følge at mennesker som blir narret til å medvirke i operasjonene, går fra å handle uaktsomt til å handle forsettlig. For å skjule hva de har gjort før. Ingen medvirkende har til slutt noe å vinne på å fortelle hva de er lurt til å gjøre. Bare noe å tape. De er fortapt i edderkoppens nett. Organisasjonen i seg selv er blitt forbryterens beste forsvar. Dette fenomenet går for øvrig igjen i alle byer og land som mafiaen har kontroll over. Det er slik Norge har vært styrt. I virkeligheten. Norsk politisk historie på toppnivå er stort sett en følge av dette kommunistiske narrespillet i en eller annen form. Organisasjonen Norge er derfor også den politiske forbrytelsens beste forsvar. Det negative spillets jernlov gjelder på alle plan i menneskers liv. Fra mikro til makro. Når det først spilles. |
| "Truth that is suppressed by friends is the readiest weapon of the enemy" B.K.Whitney i sin tiltredelsestale da han ble innsatt som USAs ambassadør til Norge 20. oktober 2005 |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| I villniset av speil Sannheten om Jens Chr. Hauge og Arbeiderpartiet Norge - Stalins juridiske konstruksjon Johan Fredrik Remmen - Hauges ektefødte barn Spillet mot meg 1 Spillet mot meg 2 |
Presentasjon
Navn: Norulv Øvrebotten
Alder: 54
Bosted: Førde
Status: Pensjonist
Bakgrunn: Journalist, sjefredaktør,
næringslivsleder og forsvarspolitiker.
Programsekretær i NRK-Dagsnytt og NRKs
utenriksavdeling 1979-86, redaktør i
Firdaposten 1986-90, politisk rådgiver
for forsvarsminister Johan Jørgen Holst,
Forsvarsdepartementet, 1986-88.
Sjefredaktør og adm.dir. i Rogalands
Avis fra 1990. Ble fiktivt borte fra
denne stillingen flere ganger i 1996 og
1997. Leder for og medlem av en rekke
offentlige utvalg innen Forsvaret på
1980 og 90-tallet. Bildet til høyre
viser Johan Jørgen Holst og Norulv
Øvrebotten sammen i 1987.
_______________________________________
Navn: Norulv Øvrebotten
Alder: 54
Bosted: Førde
Status: Pensjonist
Bakgrunn: Journalist, sjefredaktør,
næringslivsleder og forsvarspolitiker.
Programsekretær i NRK-Dagsnytt og NRKs
utenriksavdeling 1979-86, redaktør i
Firdaposten 1986-90, politisk rådgiver
for forsvarsminister Johan Jørgen Holst,
Forsvarsdepartementet, 1986-88.
Sjefredaktør og adm.dir. i Rogalands
Avis fra 1990. Ble fiktivt borte fra
denne stillingen flere ganger i 1996 og
1997. Leder for og medlem av en rekke
offentlige utvalg innen Forsvaret på
1980 og 90-tallet. Bildet til høyre
viser Johan Jørgen Holst og Norulv
Øvrebotten sammen i 1987.
_______________________________________
| "Et blikk over skulderen" Publisert 24. mars 2008 |
______________________________________________________________________________
"Izvestija"
I mars 2008 skrev jeg artikkelen "Et blikk over
skulderen".
En russisktalende kvinne på vel førti år som jeg traff
året før i Tyrkia, og som jeg nesten helt hadde glemt,
dukket plutselig opp på pc-skjermen her i Førde. Dette
skjedde noen dager etter at jeg hadde publisert denne
artikkelen. Som igjen plasserte Norge på rett plass i den
kalde krigen. Artikkelen gjorde klart hvor mye skade som
Norge har påført USAs nasjonale sikkerhet opp gjennom
årene.
Hun viste i noen sekunder bildet av seg. Så jeg skulle
kjenne henne igjen. Deretter fortalte kvinnen at hun
arbeidet som journalist i "Izvestija".("Etterretninger"
på russisk.) Hun hadde nettopp levert en artikkel til
sjefen sin, sa hun. Sjefen hadde sagt at dette var den
beste artikkelen som han noen gang hadde lest! Så
forsvant kvinnen like fort som hun var kommet. Fra
skjermen min.
Denne kjappe tilbakemeldingen har betydd mye for meg.
Blant flere andre. Jeg vet at Sjefen hennes med stor S
fikk utvalgte sammendrag av de viktigste analysene inn på
bordet hver morgen. Mye skjer i verden. Så jeg er ærlig
talt stolt av attesten. Han leste tydeligvis ikke bare
sammendraget. Men hele den oversatte artikkelen.
"Sjefens" spontane reaksjon var altså at dette var det
beste som han noensinne hadde lest. Andre analyser som
han daglig mottok i embetet, var vel ikke akkurat
venstrehåndsarbeid, de heller. Så jeg burde ha rødmet.
Etter å ha blitt fornedret og fortidd her i Norge i de
siste tretten årene, er det godt å vite at noen der ute
setter pris på meg. Langt mer enn jeg lenge var klar
over. Det gjør veldig godt. Faglig anerkjennelse for
arbeidet tar jeg imot med glede både fra øst og vest. Jeg
vet jo ikke hvor disse kvinnene egentlig kommer fra. Bare
at de er usedvanlig gløgge og hyggelige. Honningfellene i
utlandet har ikke skadet meg mest.
Den amerikanske gjestfriheten i Tunisia i fjor varmet
mye. Takk for den! Vi trenger alle drømmen. Håpet om en
bedre fremtid. Norge trenger litt av Amerikas idealisme.
En liten frihetsgudinne. "Truth that is suppressed by
friends is the readiest weapon of the enemy", sa den
amerikanske ambassadøren til Norge allerede i 2005. Bedre
kan det knapt bli sagt. Tjue år etter Berlin-murens fall
bør sannheten om Norge ikke bli undertrykt mer.
(Publisert 28. april 2009)
"Izvestija"
I mars 2008 skrev jeg artikkelen "Et blikk over
skulderen".
En russisktalende kvinne på vel førti år som jeg traff
året før i Tyrkia, og som jeg nesten helt hadde glemt,
dukket plutselig opp på pc-skjermen her i Førde. Dette
skjedde noen dager etter at jeg hadde publisert denne
artikkelen. Som igjen plasserte Norge på rett plass i den
kalde krigen. Artikkelen gjorde klart hvor mye skade som
Norge har påført USAs nasjonale sikkerhet opp gjennom
årene.
Hun viste i noen sekunder bildet av seg. Så jeg skulle
kjenne henne igjen. Deretter fortalte kvinnen at hun
arbeidet som journalist i "Izvestija".("Etterretninger"
på russisk.) Hun hadde nettopp levert en artikkel til
sjefen sin, sa hun. Sjefen hadde sagt at dette var den
beste artikkelen som han noen gang hadde lest! Så
forsvant kvinnen like fort som hun var kommet. Fra
skjermen min.
Denne kjappe tilbakemeldingen har betydd mye for meg.
Blant flere andre. Jeg vet at Sjefen hennes med stor S
fikk utvalgte sammendrag av de viktigste analysene inn på
bordet hver morgen. Mye skjer i verden. Så jeg er ærlig
talt stolt av attesten. Han leste tydeligvis ikke bare
sammendraget. Men hele den oversatte artikkelen.
"Sjefens" spontane reaksjon var altså at dette var det
beste som han noensinne hadde lest. Andre analyser som
han daglig mottok i embetet, var vel ikke akkurat
venstrehåndsarbeid, de heller. Så jeg burde ha rødmet.
Etter å ha blitt fornedret og fortidd her i Norge i de
siste tretten årene, er det godt å vite at noen der ute
setter pris på meg. Langt mer enn jeg lenge var klar
over. Det gjør veldig godt. Faglig anerkjennelse for
arbeidet tar jeg imot med glede både fra øst og vest. Jeg
vet jo ikke hvor disse kvinnene egentlig kommer fra. Bare
at de er usedvanlig gløgge og hyggelige. Honningfellene i
utlandet har ikke skadet meg mest.
Den amerikanske gjestfriheten i Tunisia i fjor varmet
mye. Takk for den! Vi trenger alle drømmen. Håpet om en
bedre fremtid. Norge trenger litt av Amerikas idealisme.
En liten frihetsgudinne. "Truth that is suppressed by
friends is the readiest weapon of the enemy", sa den
amerikanske ambassadøren til Norge allerede i 2005. Bedre
kan det knapt bli sagt. Tjue år etter Berlin-murens fall
bør sannheten om Norge ikke bli undertrykt mer.
(Publisert 28. april 2009)
verk.
Jeg har identifisert Jens Christian Hauges
manipulasjonsmetoder i politikken. Hauge
behersket de mest avanserte teknikkene innen
kommunistisk etterretning. Og han brukte dem.
sannheten til å bli oppfattet som stikk motsatt
av hva den i virkeligheten var. I viktige
politiske forhold for landet. Bedraget var
mesterlig. Hauge var en storspiller i det
politiske dypet. En illusjonens mester.
til handle på grunnlag av en usann forutsetning
om et annet menneske, slik følgen var for meg
og som alltid har vært følgen av Hauges teknikk?
virkeligheten interessert i at sannheten
kommer for dagen. Hvis dette mennesket i det
hele tatt finner ut hva som er hendt - og tør å
fortelle sannheten. Ingen ønsker å bli
kompromittert. Som følge av å ha blitt narret
til å handle feil tidligere.
viktig nøkkel til å forstå at Kreml kunne sitte
med den innerste makten i det skjulte i Norge
under hele den kalde krigen. Det som er hendt
meg de siste ti årene, beviser dette
menneskelige fenomenet på en særlig
overbevisende måte. To feil er lik skyld.
for mye om dem. Som Jens Chr. Hauge selv sa.
Da muren falt. I 1989.
Hauge selv som menneske.
Alle de merkelige hendelsene i norsk politikk i
etterkrigstiden kan forklares som en følge av
disse meget avanserte teknikkene innen
manipulasjon som jeg har identifisert.
stemme heller. Dette er en følge av at
rasjonalitetens grunnlov,
kontradiksjonsprinsippet, alltid blir brutt ved
bedrag. Kontinuerlig. Det er ved å
identifisere og påvise disse bruddene på denne
sentrale tankeloven at bedraget kan bli
avslørt og bevist.
lovers mor skjer i hendelsene som du gransker,
og at det følgelig dobbeltkrysses konsistent og
konsekvent, stemmer plutselig alt. Også i norsk
etterkrigspolitikk. Alt fra det skjulte
sovjetiske kuppet og den første Gerhardsen-
regjeringen i 1945 til Lundkommisjonen og
Orderud-drapene i nyere tid.
fremste politikerne i Arbeiderpartiet opp
gjennom årene til å begå svik mot hverandre.
Dette var en gjennomgående følge av
bedrageriteknikken som han benyttet når han
trakk i trådene ved viktige lederskifter. Det
var også svik han narret alle mennesker i
omgivelsene mine til å begå også.
ofte på engelsk betegnet som "Silent warfare".
Stille krigføring. Hvor effektiv slik krig kan
være, går fram av norsk etterkrigshistorie.
tvert om som regel paradoksal. Fordi krig
nettopp består av kontradiksjoner.
Øvrebotten" , sa Jens Christian Hauge lakonisk
til meg i 1987. Det var eneste gangen som jeg
traff ham alene på tomannshånd. Jeg satt da i
ledelsen av Forsvarsdepartementet. Selv gikk
Hauge saktere fram. Som da han til slutt tok
meg, bit for bit, rettighet for rettighet.
Menneskerettigheter såvel som
redaktørrettigheter. Dette skjedde mens han
lurte ethvert menneske i omgivelsene mine til å
tro på at noe helt annet skjedde. Nettopp
akkurat dette spillet som han hadde gjort så
mange ganger før. Han var en sann mester i
bedrag.
du marsjere en elefant over scenen uten at noen
merker det.
holdt på med i tiår etter tiår. Under den kalde
krigen. Og da denne krigen var slutt, gjorde
han det enda noen ganger til. Slik han også
hadde gjort, da den forrige krigen tok slutt.
saksbehandlet de eksistensielle formelle
forholdene mine fra 1996 av, i større eller
mindre grad gjorde seg skyld i grov uforstand i
tjenesten som følge av å bli narret til å
handle feil. Men slik har følgen alltid vært.
Når de store tyvene lar de små henge.
spillet mot meg foregikk, er det ikke fordi jeg
anser meg selv for å ha vært så uvanlig viktig
verken politisk eller på annen måte. Jeg gjør
dette fordi historien min dokumenterer så
grundig fremgangsmåten til Hauge & Co. Dette er
et brutalt møte med trolig verdens beste
etterretning, nemlig den sovjetiske.
mine egne forhold, kunne jeg bare
parallellflytte metodene til andre forhold i
arbeiderbevegelsen og norsk politikk for øvrig,
og på dette grunnlaget lete etter data som var
relevante i forhold til disse teknikkene. Jeg
var å sammenlikne med en seksåring som
plutselig hadde brutt lesekoden. Nå kunne jeg
lese det meste i moderne norsk historie. En
helt annen virkelighet trådte fram.
operandi som jeg hadde identifisert i egne
forhold, ikke bare var å finne i andre viktige
utskiftninger i det politiske livet. Dette
modus operandi hadde vært en fast gjenganger i
norsk politikk. Slik var Norge styrt.
gjennom årtier. Dette operasjonsmønsteret gikk
igjen som en rød tråd.
Hauge. Nøste opp hva som var skjedd helt
tilbake til krigen.
den er oppfattet som. Sannheten er alltid det.
Når denne typen avansert manipulasjon ved hjelp
av kontradiksjoner benyttes i politikken. Da
snus det meste på hodet og andre blir narret
til å trekke konklusjoner på disse usanne
premissene.
du identifisert teorien, blir historiske data
relevante på en helt annen måte enn de var før
du foretok denne identifikasjonen.
historien min, slik jeg beskriver den her i
"Spillet mot meg" og andre artikler, er viktig
og relevant. At jeg var sjefredaktør for
Rogalands Avis er i den store sammenhengen ikke
av særlig interesse. Hvordan jeg ble utrensket
og presist hvordan narrespillet foregikk, er
derimot alfa og omega for å forstå langt
viktigere hendelser i norsk etterkrigshistorie.
hendte meg. Nøkkelen til å forstå hva som
skjedde alle
andre mennesker i arbeiderbevegelse og
toppolitikk i mange tiår ligger nemlig i
resultatet av denne etterforskningen i egne
forhold. Som jeg har brukt ti år på. Derfor er
jeg viktig. Ikke av noen annen grunn.
spillet fra Jens Chr. Hauge har foregått i alle
slike forhold, kan du forstå norsk
etterkrigspolitikk. Hvordan og hvorfor
hendelser ble slik de ble. Den moderne
politiske historien vår er nemlig umulig å
forstå før du har identifisert fremgangsmåten
til Jens Chr. Hauge. Noe jeg altså har gjort.
Med maskefall til følge.
kommunismens sanne ansikt var. Også her i
Norge. Norge var ingen vanlig sovjetisk
satellitt. Landet var langt viktigere for
Moskva enn som så. Norge var en sovjetisk måne.
Noe som brutalt ble forsøkt skjult etter
Sovjetunionens sammenbrudd.
2005: En sannhet som er undertrykt og skjult av
venner, er det fremste våpenet for fienden.
Likevel fortsatte norske myndigheter å
undertrykke sannheten. Behovet for et
paradigmeskifte i synet på moderne norsk
historie er stort. Av mange grunner. De som
absolutt ikke har et behov for et
paradigmeskifte, er selvsagt de som i dag
sitter med makten her til lands med grunnlag i
sovjetisk løgn og bedrag i fortiden. De er
fortsatt i flertall og fiendens fremste våpen.
Send mail:
norulv@oevrebotten.com
norulv@oevrebotten.com
| FLERE ANSIKTER: Jeg har kikket makten over skuldrene mange ganger. Nå ser jeg meg tilbake på hva jeg har opplevd. Her t.h. sammen med general og forsvarssjef Fredrik Bull-Hanssen og tidligere forsvarsminister Rolf Hansen i 1987. To av maktens ansikter i moderne norsk historie. Bildet under er fra en reise i Midt-Østen samme år. |
De gode og dårlige nordmenn NORGE 100 ÅR: Jeg brukte sju år før jeg klarte å identifisere Jens Christian Hauges modus operandi. Etter at jeg ble utrensket fra stillingen som sjefredaktør i Rogalands Avis i 1996. Jeg brukte nesten to år til for å forstå rekkevidden fullt ut. Da hadde jeg ikke bare forstått Hauges fremgangsmåte, men også andres. Nøkkelen til å forstå mye av norsk etterkrigshistorie var funnet. Jeg hadde også forstått at alt som er skapt med det gode som formål kan benyttes til det motsatte. Noe Sovjetunionen var så god til. På denne bakgrunn har jeg skrevet en artikkelserie om gode og dårlige nordmenn i anledning Norges 100 års jubileum. Jeg har levd i 50 av disse årene og kikket makten over skuldrene oftere enn de fleste. Er vår oppfatning av etterkrigshistorien sann? Hvem var gode og hvem var dårlige nordmenn under krigen og etterpå? Denne serien er publisert 4. september 2005 Les: Første artikkel om "De gode og dårlige nordmenn" Her finner du de andre: Artikkel nr. 2 Artikkel nr. 3 Artikkel nr. 4 Artikkel nr. 5 |
ATOM-STRATEGIENS FAR: Denne
hilsenen fikk jeg på et møte i Los
Angeles i 1988. Som forsvarsminister
Holst hadde med Albert Wohlstetter, -
den amerikanske atomstrategiens far.
Denne matematiske logikeren ble omtalt
som den mektigste ukjente mann i
verden. Han var alltid sentral i
utformingen av den amerikanske
atomvåpenpolitikken. Med tilgang til
enhver president i USA.
Den briljante hjernen gikk bort i 1997.
Albert Wohlstetter tok i etterkrigstiden på
mange måter over arbeidet til kollegaen,
John Forbes Nash Jr, mannen bak
"game theory". Nash ble under mystiske
omstendigheter alvorlig sinnslidende.
Først nylig ble Nash kjent for alle
gjennom filmen "A beautiful mind".
Det hører med til historien om møtet med
Albert Wohlstetter i Los Angeles, at
forsvarsminister Johan Jørgen Holst og
jeg bodde på Beverly Wilshire Hotel.
Samme hotell hvor filmen"Pretty Woman"
ble spilt inn. Holst hadde til og med
samme suiten.
Se bilder og minner fra tiden i Forsvaret
her
hilsenen fikk jeg på et møte i Los
Angeles i 1988. Som forsvarsminister
Holst hadde med Albert Wohlstetter, -
den amerikanske atomstrategiens far.
Denne matematiske logikeren ble omtalt
som den mektigste ukjente mann i
verden. Han var alltid sentral i
utformingen av den amerikanske
atomvåpenpolitikken. Med tilgang til
enhver president i USA.
Den briljante hjernen gikk bort i 1997.
Albert Wohlstetter tok i etterkrigstiden på
mange måter over arbeidet til kollegaen,
John Forbes Nash Jr, mannen bak
"game theory". Nash ble under mystiske
omstendigheter alvorlig sinnslidende.
Først nylig ble Nash kjent for alle
gjennom filmen "A beautiful mind".
Det hører med til historien om møtet med
Albert Wohlstetter i Los Angeles, at
forsvarsminister Johan Jørgen Holst og
jeg bodde på Beverly Wilshire Hotel.
Samme hotell hvor filmen"Pretty Woman"
ble spilt inn. Holst hadde til og med
samme suiten.
Se bilder og minner fra tiden i Forsvaret
her
| _Valget 2009 tjue år etter muren falt |
Norge i
dobbeltkrig
Ingen kan være i krig
mot en fiende to
ganger. Uten at det er
fred i mellomtiden.
Norge var det likevel
for snart 70 år siden.
Ikke en gang det
faktum at Norge var i
krig med Tyskland,
unnlot Jens Christian
Hauge å gjøre falskt.
Vil du vite hvordan,
les artikkelen "Norge
i dobbeltkrig",
publisert 14. november
2009.
dobbeltkrig
Ingen kan være i krig
mot en fiende to
ganger. Uten at det er
fred i mellomtiden.
Norge var det likevel
for snart 70 år siden.
Ikke en gang det
faktum at Norge var i
krig med Tyskland,
unnlot Jens Christian
Hauge å gjøre falskt.
Vil du vite hvordan,
les artikkelen "Norge
i dobbeltkrig",
publisert 14. november
2009.
Inntektene av denne boken bør dr.
philos og forfatter Olav Njølstad gi
til alle mennesker som Jens Christian
Hauge har begått overgrep mot. Med
familier. Det samme bør Aschehoug
forlag gjøre. Fullt og helt. Boken
var årets julegave i fjor. Den solgte
i over 40 000 eksemplarer. Men bedøm
aldri en bok ut fra omslaget. Denne
regelen gjelder også for Jens
Christian Hauge selv. For hele livet
hans. Såvel som for nasjonen Norge.
Alle historikere har medvirket til å
skape et usant bilde av Norges
historie. Snu forhold på hodet. De
har bygget på en speilvendt politisk
pyramide: Et nasjonalt falsum.
Les artikkelen om boken som
forfalsker historien
(publisert 26. november 2009)
philos og forfatter Olav Njølstad gi
til alle mennesker som Jens Christian
Hauge har begått overgrep mot. Med
familier. Det samme bør Aschehoug
forlag gjøre. Fullt og helt. Boken
var årets julegave i fjor. Den solgte
i over 40 000 eksemplarer. Men bedøm
aldri en bok ut fra omslaget. Denne
regelen gjelder også for Jens
Christian Hauge selv. For hele livet
hans. Såvel som for nasjonen Norge.
Alle historikere har medvirket til å
skape et usant bilde av Norges
historie. Snu forhold på hodet. De
har bygget på en speilvendt politisk
pyramide: Et nasjonalt falsum.
Les artikkelen om boken som
forfalsker historien
(publisert 26. november 2009)
"For et liv - og
for et
menneske! Og
for en bok!"
Harald Stanghelle
politisk redaktør
Aftenposten
(giftet inn i familien
Gerhardsen)
for et
menneske! Og
for en bok!"
Harald Stanghelle
politisk redaktør
Aftenposten
(giftet inn i familien
Gerhardsen)
STRÅMANN OG
LANDSFADER: Einar
Gerhardsen var fra 1945
statsminister i Norge i en
årrekke etter krigen.
LANDSFADER: Einar
Gerhardsen var fra 1945
statsminister i Norge i en
årrekke etter krigen.
| Oevrebotten. Com Blog Word Press Weblog Fra april 2009 |
Dette brevet fikk jeg sommeren 1996 fra Haakon
Lie. "Du skriver jo oss andre ned i støvla" var
attesten som jeg fikk for boken "Sett frå Vest"
(Dreyer Bok, Stavanger, 1996). Noe jeg satte
pris på. Lie skrev jo ikke akkurat dårlig selv.
Den tidligere partisekretæren i Arbeiderpartiet,
Haakon Lie, hadde særlig en betrodd medarbeider
som han alltid satte høyest. Dette var hans
nærmeste disippel på partikontoret, John
Sundhagen, med kallenavnet SUK. Han var mannen
som senere lærte meg opp i Forsvarsdepartementet.
Både Lie og jeg var opprørt over
historieforfalskningen som Lundkommisjonen stod
for i 1996. Ikke minst hvilke følger dette hadde
for forsvaret av landet.
Nå mange år etterpå kan jeg forklare hvordan
fusket med historien om den kalde krigen helt
nøyaktig fant sted. Hvilke teknikker som ligger
til grunn for at venstresiden fortsatt sitter
med makten i Norge. Tjue år etter Berlin-murens
fall.
Stortinget ble lurt trill rundt allerede i
første vedtak. Da det oppnevnte Lundkommisjonen
for å granske påstander om ulovlig overvåking av
norske borgere.
Det var diskusjonen om det fantes et hemmelig
styre for Norge, en makt bak makten, som ledet
fram til kommisjonen i 1994. Konklusjonen i
Stortinget var den stikk motsatte av premissene
i debatten i den samme nasjonalforsamlingen. Med
den følge at nasjonalforsamlingen i 1994
oppnevnte en kommisjon som i virkeligheten fikk
i oppdrag å granske overvåkingspolitiet. Noe som
også skjedde
Mannen som ble benyttet til å lure egne kolleger
i Stortinget til å fatte et vedtak stikk motsatt
av premissene i debattene både innenfor og
utenfor nasjonalforsamlingen, var
stortingsrepresentant Thorbjørn Jagland.
Arkitektene bak den den juridiske konstruksjonen
var selvsagt advokatene Jens Christian Hauge og
Johan Fredrik Remmen. Arbeiderbevegelsens
fremste juridiske rådgivere.
Da kommisjonen la fram innstillingen i 1996, var
neste trekk å sette inn nettopp Thorbjørn
Jagland som statsminister i stedet for Gro
Harlem Brundtland. Den russiske
etterretningstjenestens eneste motiv med dette
skifte av politiske ledelse i Norge, var å knuse
den profesjonelle motstanderen i landet. Nemlig
overvåkingspolitiet, det som i dag heter
Politiets Sikkerhetstjeneste.
Fra før av var jo Stortinget narret trill rundt
til å handlingslamme sikkerhetspolitiet i årevis
ved å sette i gang en omfattende gransking av
det. Snu utfallet av den kalde krigen på hodet.
Handle og beslutte på grunnlag av en negasjon av
den kalde krigens utfall.
Jagland angrep et knestående førstelinjeforsvar
bakfra. Fra toppen. Så snart han var blitt
statsminister. Han rensket ut justisminister
Grete Faremo. Som er en politiker med ryggrad.
Jagland rensket ut ledelsen i
sikkerhetspolitiet. Han stanset all
etterforskning i arkivene til den beryktede
øst-tyske etterretningstjenesten Stasi. Slik at
det ikke skulle bli kjent hvilke nordmenn som
hadde arbeidet for den hemmelige
spionasjetjenesten til sosialistene i DDR. Disse
arkivene var tilgjengelige. I hvert fall deler
av dem. Etter at Øst-Tyskland kollapset som stat
i 1989 og 1990.
Viss skurken er dyktig nok, kan ikke noe
kamuflere egne forbrytelser bedre enn at noen
narres til å etterforske politiet i stedet for
skurken. Noe som lammet sikkerhetspolitiet for
mange år fremover fra 1994. Stortinget handlet
stikk mot egen hensikt. Men den følge at det
knuste eget vern om landets sikkerhet. Og la
landet åpent for skurken enda mer. I alle år
etter. Det er litt av en nasjonalforsamling
dette landet har.
Når det skitne politiske spillet etter den kalde
krigen nå kommer for dagen, er jeg ikke i mye
tvil om at særlig Thorbjørn Jagland oppfyller en
rekke av vilkårene i Straffelovens kapittel om
"Forbrytelser mot statens selvstendighet og
sikkerhet" (kp 8). Jagland bør stilles til
ansvar for det svik som han har medvirket til å
gjøre mot oss alle.
Ikke bare mot sine landskvinner og menn. Ikke
bare mot oss norske. Men også for sviket mot
våre allierte i NATO. For sviket mot vestlige
verdier, menneskerettighetene medregnet. Det var
jo dypest sett dem vi forsvarte gjennom NATO.
John Sundhagen (SUK) døde av kreft i 1996. I dag
er jeg ikke i tvil om at han ble drept i
forbindelse med maskeringen av fortiden. Det
samme mener jeg skjedde med utenriksminister
Johan Jørgen Holst, samt hans sekretær Anne
Orderud Paust og hennes mann, Per Paust,
embetsmann i Utenriksdepartementet. Pluss en
rekke andre mennesker. Knut Frydenlund, Rolf
Presthus og Jan P. Syse for å nevne tre
fremstående politikere. Som jeg mistenker for å
ha vært utsatt for det samme.
De fikk hjerneblødning, slik som Holst. Maskerte
drap er på samme måte som spionasje, veldig
vanskelig å bevise. Jeg antar at antall såkalte
våte operasjoner har vært ganske høyt opp
gjennom årene siden krigen. De som forstod for
mye ble tatt.
Det ligger mange tragedier bak dagens SV-styre
av landet. I realiteten ligger nok ennå den
innerste makten til sjuende og sist hvor den
alltid har ligget siden krigen. Nemlig i Moskva.
Les artikkelen: "Brev fra Haakon Lie"
Lie. "Du skriver jo oss andre ned i støvla" var
attesten som jeg fikk for boken "Sett frå Vest"
(Dreyer Bok, Stavanger, 1996). Noe jeg satte
pris på. Lie skrev jo ikke akkurat dårlig selv.
Den tidligere partisekretæren i Arbeiderpartiet,
Haakon Lie, hadde særlig en betrodd medarbeider
som han alltid satte høyest. Dette var hans
nærmeste disippel på partikontoret, John
Sundhagen, med kallenavnet SUK. Han var mannen
som senere lærte meg opp i Forsvarsdepartementet.
Både Lie og jeg var opprørt over
historieforfalskningen som Lundkommisjonen stod
for i 1996. Ikke minst hvilke følger dette hadde
for forsvaret av landet.
Nå mange år etterpå kan jeg forklare hvordan
fusket med historien om den kalde krigen helt
nøyaktig fant sted. Hvilke teknikker som ligger
til grunn for at venstresiden fortsatt sitter
med makten i Norge. Tjue år etter Berlin-murens
fall.
Stortinget ble lurt trill rundt allerede i
første vedtak. Da det oppnevnte Lundkommisjonen
for å granske påstander om ulovlig overvåking av
norske borgere.
Det var diskusjonen om det fantes et hemmelig
styre for Norge, en makt bak makten, som ledet
fram til kommisjonen i 1994. Konklusjonen i
Stortinget var den stikk motsatte av premissene
i debatten i den samme nasjonalforsamlingen. Med
den følge at nasjonalforsamlingen i 1994
oppnevnte en kommisjon som i virkeligheten fikk
i oppdrag å granske overvåkingspolitiet. Noe som
også skjedde
Mannen som ble benyttet til å lure egne kolleger
i Stortinget til å fatte et vedtak stikk motsatt
av premissene i debattene både innenfor og
utenfor nasjonalforsamlingen, var
stortingsrepresentant Thorbjørn Jagland.
Arkitektene bak den den juridiske konstruksjonen
var selvsagt advokatene Jens Christian Hauge og
Johan Fredrik Remmen. Arbeiderbevegelsens
fremste juridiske rådgivere.
Da kommisjonen la fram innstillingen i 1996, var
neste trekk å sette inn nettopp Thorbjørn
Jagland som statsminister i stedet for Gro
Harlem Brundtland. Den russiske
etterretningstjenestens eneste motiv med dette
skifte av politiske ledelse i Norge, var å knuse
den profesjonelle motstanderen i landet. Nemlig
overvåkingspolitiet, det som i dag heter
Politiets Sikkerhetstjeneste.
Fra før av var jo Stortinget narret trill rundt
til å handlingslamme sikkerhetspolitiet i årevis
ved å sette i gang en omfattende gransking av
det. Snu utfallet av den kalde krigen på hodet.
Handle og beslutte på grunnlag av en negasjon av
den kalde krigens utfall.
Jagland angrep et knestående førstelinjeforsvar
bakfra. Fra toppen. Så snart han var blitt
statsminister. Han rensket ut justisminister
Grete Faremo. Som er en politiker med ryggrad.
Jagland rensket ut ledelsen i
sikkerhetspolitiet. Han stanset all
etterforskning i arkivene til den beryktede
øst-tyske etterretningstjenesten Stasi. Slik at
det ikke skulle bli kjent hvilke nordmenn som
hadde arbeidet for den hemmelige
spionasjetjenesten til sosialistene i DDR. Disse
arkivene var tilgjengelige. I hvert fall deler
av dem. Etter at Øst-Tyskland kollapset som stat
i 1989 og 1990.
Viss skurken er dyktig nok, kan ikke noe
kamuflere egne forbrytelser bedre enn at noen
narres til å etterforske politiet i stedet for
skurken. Noe som lammet sikkerhetspolitiet for
mange år fremover fra 1994. Stortinget handlet
stikk mot egen hensikt. Men den følge at det
knuste eget vern om landets sikkerhet. Og la
landet åpent for skurken enda mer. I alle år
etter. Det er litt av en nasjonalforsamling
dette landet har.
Når det skitne politiske spillet etter den kalde
krigen nå kommer for dagen, er jeg ikke i mye
tvil om at særlig Thorbjørn Jagland oppfyller en
rekke av vilkårene i Straffelovens kapittel om
"Forbrytelser mot statens selvstendighet og
sikkerhet" (kp 8). Jagland bør stilles til
ansvar for det svik som han har medvirket til å
gjøre mot oss alle.
Ikke bare mot sine landskvinner og menn. Ikke
bare mot oss norske. Men også for sviket mot
våre allierte i NATO. For sviket mot vestlige
verdier, menneskerettighetene medregnet. Det var
jo dypest sett dem vi forsvarte gjennom NATO.
John Sundhagen (SUK) døde av kreft i 1996. I dag
er jeg ikke i tvil om at han ble drept i
forbindelse med maskeringen av fortiden. Det
samme mener jeg skjedde med utenriksminister
Johan Jørgen Holst, samt hans sekretær Anne
Orderud Paust og hennes mann, Per Paust,
embetsmann i Utenriksdepartementet. Pluss en
rekke andre mennesker. Knut Frydenlund, Rolf
Presthus og Jan P. Syse for å nevne tre
fremstående politikere. Som jeg mistenker for å
ha vært utsatt for det samme.
De fikk hjerneblødning, slik som Holst. Maskerte
drap er på samme måte som spionasje, veldig
vanskelig å bevise. Jeg antar at antall såkalte
våte operasjoner har vært ganske høyt opp
gjennom årene siden krigen. De som forstod for
mye ble tatt.
Det ligger mange tragedier bak dagens SV-styre
av landet. I realiteten ligger nok ennå den
innerste makten til sjuende og sist hvor den
alltid har ligget siden krigen. Nemlig i Moskva.
Les artikkelen: "Brev fra Haakon Lie"
| THORBJØRN JAGLAND bør stilles til ansvar for sin medvirkning til spillet i negativ sektor etter den kalde krigens slutt. Gjennom dette spillet lurte og tvang han andre ansvarlige i den norske stat til å begå svik mot sine landsmenn. Og våre allierte i Vest. Thorbjørn Jagland er i dag generalsekretær i Europarådet, som blant annet styrer Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Han har vært statsminister, utenriksminister og stortingspresident i Norge. Han har også vært partisekretær og leder for Det Norske Arbeiderparti. Jagland er leder for Den Norske Nobelkomite. Som i år tildelte Nobels fredspris til USAs president Barack Obama. Thorbjørn Jagland er i tillegg styreleder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Dette senteret har gjennom selve navnet snedig forledet verden til å tro at det er en sammenheng mellom det og tidligere forsvars- og utenriksminister Johan Jørgen Holsts fredsavtale i Midt Østen. Den såkalte "Oslo-avtalen" fra 1993. I virkeligheten finnes det ingen sammenheng overhodet. Ingen korrelasjon. Mellom de to forholdene. Bare et usant inntrykk av et slikt årsaks- og virkningsforhold. Oslosenteret for fred og menneskerettigheter ble etablert av Kjell Magne Bondevik (Kristelig Folkeparti) i 2006. Jeg skal i en senere artikkel fortelle hvordan Bondevik som utøvende makt håndterte mine formelle menneskerettigheter i 2002 og 2003. Som statsminister i Norge. Slik at folk kan få se den virkelige Bondevik også. Bak masken. Av fred, menneskevern og kristelighet. |
| Boken "Sett frå Vest" av Norulv Øvrebotten (1996) kan lånes på biblioteker eller bestilles hos forlaget Dreyer Bok Dreyer Bok Hillevågsveien 14 – 4016 Stavanger Telefon + 47 51 52 05 72 post@dreyerbok.no |
| Mer om det speilvendte politiske pyramidespillet: |
| «To the Nobel Committee, I am deeply honored to recieve this esteemed prize, and grateful for the extraordinary work that the committee has done over the years to promote peace, liberate the oppressed and give voice to the voiceless» « Til Nobelkomiteen, jeg er dypt beæret over å motta denne annerkjente prisen, og takknemlig for det ekstraordinære arbeidet som komiteen har gjort i årenes løp for å fremme fred, frigjøre de undertrykkede og gi en stemme til de stemmeløse» |
"Yes we can!"
Norge - 10. desember 2009
Norge - 10. desember 2009
| Tilbakeblikk ved inngangen til 2010 Det beryktede øst-tyske sikkerhetspolitiet Stasi tapte makten. Da hjemlandet DDR ble borte under føttene på denne klandestine og brutalt undertrykkende organisasjonen etter Berlin-murens kollaps i 1989. Her i Norge var Stasi og KGB derimot så sterke at de fra skyggene kunne gjennomføre en motrevolusjon utover 90-tallet og slå ned enhver oppegående opprørsk motstander. Slik det skjedde med meg. Her i landet ble den skjulte makten beholdt. Bare sminket for en ny tid. Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg er alle i virkeligheten ikke annet enn mer eller mindre uvitende marionetter. I beste fall. Som både før og etter murens fall er benyttet som statsministre. Til utad å maskere et negativt spill innad. Særlig er grepet om det juridiske miljøet i Norge ennå en avgjørende faktor for denne skjulte maktutøvelsen. Også inn i 2010. Sovjetiske KGB og den senere russiske arvtakeren tok til seg de tidligere Stasi-agentene i Norge. Da Øst-Tyskland opphørte å eksistere i 1990. Spillet i negativ sektor som disse folkene ennå gjennomfører rett foran øynene på deg og meg, skjer på en konsistent og konsekvent måte. Profesjonaliteten er veldig høy. At bedraget ofte skjer maskert som jus, utelukker i realiteten demokratisk innsyn og kontroll. Blendverket som blir skapt ved hjelp av denne fremgangsmåten, nemlig gjennom kontinuerlig å fragmentere entydige forhold, blir av de fleste vanlige jurister oppfattet som smart jus. Ikke smart bedrag. Slik som det i virkeligheten er. Jurister ved domstoler og i styringsverket ellers kan derfor lett benyttes som negative kontakter. Eller mer populært sagt: Som nyttige idioter. Slik også enhver norsk statsminister er blitt benyttet etter krigen. Uansett partifarge. Hvordan Stortinget i alle år er blitt lurt trill rundt ved hjelp av disse bedragteknikkene, har jeg fortalt utførlig om. Blant annet meldte nasjonalforsamlingen Norge inn i NATO på falske premisser i 1949. Den oppnevnte Lundkommisjonen på like falske premisser i 1994, og snudde dermed utfallet av den kalde krigen på hodet her hjemme. Jeg skal senere fortelle hvordan Sovjetunionen og Russland i virkeligheten bygget ny hovedflyplass i Norge. For å kamuflere tidligere aktivitet og anlegg på Gardermoen. En overivrig meteorolog ble sendt på hodet ut av vinduet fra et hotellrom i København, og Stortinget ble ved et kupp i 1992 narret til å snu den normale avstemningsrekkefølgen på hodet. I kjent sovjetisk stil. Abrakadabra! Hurum var tryllet bort. Som følge av jukset ble det mangårige milliardsluket Gardermoen vedtatt og bygget. Nok et nasjonalt bedrag. Med alle sine uforutsette skandaler. Jeg opplevde begynnelsen av denne saksbehandlingen på kloss hold. Da jeg var en del av den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet. Det som begynte som et narrespill, endte også som et narrespill. Noen år etterpå. Følgen er en flyplass som burde ha vært oppkalt etter Josef Stalin. En sambygding av meg, Kjell Opseth, var dum nok til å bli satt på denne oppgaven som samferdselsminister. Flere ganger etter murens fall er det gjennomført kamuflerte politiske drap og drapsforsøk. For deretter å narre presse, politi og domstoler til å medvirke til å maskere det virkelige forholdet. Dette skjedde på Orderud fra 1999. Dette skjedde med meg fra 1996. Dette er skjedd med langt flere enn du tror. Dagens byråkratiske SV-styre er en følge av KGB og Stasis vellykkede motrevolusjon. Grunnlaget for norske regjeringer kan fremstå som resultat av frie og demokratiske valg, men ingen av dem var blitt valgt uten dette skitne og hemmelige spillet fra kulissene. Dette er sannheten. Selv tjue år etter Berlinmurens fall er makten bak makten slik. Jeg forteller ikke humbug på denne hjemmesiden. Jeg forteller om humbug. Om politisk magi, bløff og svindel. Om sosialismens virkelige kjerne. Rett og slett. Der fantasien slutter, begynner nemlig virkeligheten. "Slike som deg blir bare borte, de forsvinner bare stille og rolig", sa en tidligere informasjonssjef i "oljå" til meg. Ganske tørt. I Stavanger på slutten av nittitallet. Da bodde jeg nemlig i Stavanger. I en gjennomkorrumpert by. I en enda mer gjennomkorrumpert stat. Nemlig Norge. Hvor Stasi og KGB ikke hadde vanskeligheter med å manipulere enhver myndighet. Organisasjonen i seg selv var den politiske mafiaens best forsvar. Enten det var snakk om byen eller landet. Ja, vi kunne. Nå skriver vi 2010. Årene er gått. Ennå er jeg ikke borte. Ennå kan jeg. Selv om det har holdt hardt mange ganger. I alle disse tøffe årene her i Norge. Etter at Berlin-muren falt ute, men ikke her hjemme. Den politiske friheten min er likevel blitt klart forbedret de siste årene. Det samme er den personlige sikkerheten. Noe jeg kan takke blant andre USA og internett for. Pluss meg selv og etter hvert også et mer våkent norsk politi. (Publisert 3. januar 2010) ------------------------------------------------------------------------------------------- |
| Les andre artikler i denne serien om gode og dårlige nordmenn. Om det speilvende politiske pyramidespillet. Slik det i virkeligheten har vært spilt i Norge. Du finner artiklene under her. |
