Norulv Øvrebotten

En mester i bedrag

Vil du bli kjent med kunstneren, se på hans verk.

Jeg har identifisert Jens Christian Hauges
manipulasjonsmetoder i politikken. Hauge behersket de mest
avanserte teknikkene innen kommunistisk etterretning. Og
han brukte dem.

I hele etterkrigstiden manipulerte Hauge sannheten til å
bli oppfattet som stikk motsatt av hva den i virkeligheten
var. I viktige politiske forhold for landet. Bedraget var
mesterlig. Hauge var en storspiller i det politiske dypet.
En illusjonens mester.

Hva skjer når alle andre mennesker er narret til handle på
grunnlag av en usann forutsetning om et annet menneske,
slik følgen var for meg og som alltid har vært følgen av
Hauges teknikk?

Svar: Ingen andre enn det ene mennesket er i virkeligheten
interessert i at sannheten kommer for dagen. Hvis dette
mennesket i det hele tatt finner ut hva som er hendt - og
tør å fortelle sannheten. Ingen ønsker å bli kompromittert.
Som følge av å ha blitt narret til å handle feil tidligere.

I denne menneskelige svakheten ligger også en viktig nøkkel
til å forstå at Kreml kunne sitte med den innerste makten i
det skjulte i Norge under hele den kalde krigen. Det som er
hendt meg de siste ti årene, beviser dette menneskelige
fenomenet på en særlig overbevisende måte. To feil er lik
skyld.

Alt dreier seg om mennesker. Vi kan aldri vite for mye om
dem. Som Jens Chr. Hauge selv sa.
Da muren falt. I 1989.

Vi har visst altfor lite om Jens Christian Hauge selv som
menneske.

Alle de merkelige hendelsene i norsk politikk i
etterkrigstiden kan forklares som en følge av disse meget
avanserte teknikkene innen manipulasjon som jeg har
identifisert.

Ingenting stemmer. Ingen har fått det til å stemme heller.
Dette er en følge av at rasjonalitetens grunnlov,
kontradiksjonsprinsippet, alltid blir brutt ved bedrag.
Kontinuerlig. Det er ved å identifisere og påvise disse
bruddene på denne sentrale tankeloven at bedraget kan bli
avslørt og bevist.

Når du har fastslått at dette bruddet på alle lovers mor
skjer i hendelsene som du gransker, og at det følgelig
dobbeltkrysses konsistent og konsekvent, stemmer plutselig
alt. Også i norsk etterkrigspolitikk. Alt fra det skjulte
sovjetiske kuppet og den første Gerhardsen-regjeringen i
1945 til Lundkommisjonen og Orderud-drapene i nyere tid.

Jens Christian Hauge narret ikke minst de fremste
politikerne i Arbeiderpartiet opp gjennom årene til å begå
svik mot hverandre. Dette var en gjennomgående følge av
bedrageriteknikken som han benyttet når han trakk i trådene
ved viktige lederskifter. Det var også svik han narret alle
mennesker i omgivelsene mine til å begå også.

Hva Jens Christian Hauge har bedrevet, blir ofte på engelsk
betegnet som "Silent warfare". Stille krigføring. Hvor
effektiv slik krig kan være, går fram av norsk
etterkrigshistorie.

Krigens logikk er ikke alltid lineær. Den er tvert om som
regel paradoksal. Fordi krig nettopp består av
kontradiksjoner.

"Jeg synes det går litt fort med deg, Øvrebotten" , sa Jens
Christian Hauge lakonisk til meg i 1987. Det var eneste
gangen som jeg traff ham alene på tomannshånd. Jeg satt da
i ledelsen av Forsvarsdepartementet. Selv gikk Hauge
saktere fram. Som da han til slutt tok meg, bit for bit,
rettighet for rettighet. Menneskerettigheter såvel som
redaktørrettigheter. Dette skjedde mens han lurte ethvert
menneske i omgivelsene mine til å tro på at noe helt annet
skjedde. Nettopp akkurat dette spillet som han hadde gjort
så mange ganger før. Han var en sann mester i bedrag.

Kan du avlede oppmerksomheten til publikum, kan du marsjere
en elefant over scenen uten at noen merker det.

Det var disse kunstene som Jens Christian Hauge holdt på
med i tiår etter tiår. Under den kalde krigen. Og da denne
krigen var slutt, gjorde han det enda noen ganger til. Slik
han også hadde gjort, da den forrige krigen tok slutt.

Følgen av teknikken hans er at alle som saksbehandlet de
eksistensielle formelle forholdene mine fra 1996 av, i
større eller mindre grad gjorde seg skyld i grov uaktsomhet
i tjenesten som følge av å bli narret til å handle feil.
Men slik har følgen alltid vært. Når de store tyvene lar de
små henge.

Når jeg nå mer grundig forteller om hvordan spillet mot meg
foregikk, er det ikke fordi jeg anser meg selv for å ha
vært så uvanlig viktig verken politisk eller på annen måte.
Jeg gjør dette fordi historien min dokumenterer så grundig
fremgangsmåten til Hauge & Co. Dette er et brutalt møte med
trolig verdens beste etterretning, nemlig den sovjetiske.

Da jeg hadde identifisert handlingsmønsteret i mine egne
forhold, kunne jeg bare parallellflytte metodene til andre
forhold i arbeiderbevegelsen og norsk politikk for øvrig,
og på dette grunnlaget lete etter data som var relevante i
forhold til disse teknikkene. Jeg var å sammenlikne med en
seksåring som plutselig hadde brutt lesekoden. Nå kunne jeg
lese det meste i moderne norsk historie. En helt annen
virkelighet trådte fram.

Jeg kunne etter hvert fastslå at samme modus operandi som
jeg hadde identifisert i egne forhold, ikke bare var å
finne i andre viktige utskiftninger i det politiske livet.
Dette modus operandi hadde vært en fast gjenganger i norsk
politikk. Slik var Norge styrt.

Jeg fant samme metodene og samme følgene gjennom årtier.
Dette operasjonsmønsteret gikk igjen som en rød tråd.

Dermed kunne jeg begynne å avmaskere Jens Chr. Hauge.
Nøste opp hva som var skjedd helt tilbake til krigen.

Sannheten om Hauge er den stikk motsatte av hva den er
oppfattet som. Sannheten er alltid det. Når denne typen
avansert manipulasjon ved hjelp av kontradiksjoner benyttes
i politikken. Da snus det meste på hodet og andre blir
narret til å trekke konklusjoner på disse usanne premissene.

Data er alltid teoriavhengige. Alltid. Så har du
identifisert teorien, blir historiske data relevante på en
helt annen måte enn de var før du foretok denne
identifikasjonen.

Det er i denne sammenhengen at den personlige historien
min, slik jeg beskriver den her i "Spillet mot meg" og
andre artikler, er viktig og relevant. At jeg var
sjefredaktør for Rogalands Avis er i den store sammenhengen
ikke av særlig interesse. Hvordan jeg ble utrensket og
presist hvordan narrespillet foregikk, er derimot alfa og
omega for å forstå langt viktigere hendelser i norsk
etterkrigshistorie.

Derfor forteller jeg grundigere nå om hva som hendte meg.
Nøkkelen til å forstå hva som skjedde alle
andre mennesker i arbeiderbevegelse og toppolitikk i mange
tiår ligger nemlig i resultatet av denne etterforskningen i
egne forhold. Som jeg har brukt ti år på. Derfor er jeg
viktig. Ikke av noen annen grunn.

Først når du har forstått hvordan det dype spillet fra Jens
Chr. Hauge har foregått i alle slike forhold, kan du forstå
norsk etterkrigspolitikk. Hvordan og hvorfor hendelser ble
slik de ble. Den moderne politiske historien vår er nemlig
umulig å forstå før du har identifisert fremgangsmåten til
Jens Chr. Hauge. Noe jeg altså har gjort. Med maskefall til
følge.

Noe pent syn er dette ikke. Men det var slik kommunismens
sanne ansikt var. Også her i Norge. Norge var ingen vanlig
sovjetisk satellitt. Landet var langt viktigere for Moskva
enn som så. Norge var en sovjetisk måne. Noe som brutalt
ble forsøkt skjult etter Sovjetunionens sammenbrudd.

USA ga Norge offentlig klar beskjed høsten 2005: En sannhet
som er undertrykt og skjult av venner, er det fremste
våpenet for fienden. Likevel fortsatte norske myndigheter å
undertrykke sannheten. Behovet for et paradigmeskifte i
synet på moderne norsk historie er stort. Av mange grunner.
De som absolutt ikke har et behov for et paradigmeskifte,
er selvsagt de som i dag sitter med makten her til lands
med grunnlag i sovjetisk løgn og bedrag i fortiden. De er
fortsatt i flertall og fiendens fremste våpen.

(Publisert fg mars 2006)

Norulv Øvrebotten
www.oevrebotten.com

Creative thinking: The power to connect the
seemingly unconnected

You need Java to see this applet.

"Få mennesker har skadet USAs
nasjonale interesser mer enn
nordmannen Jens Christian Hauge.
Han skapte om hele sitt eget land
til å spionere mot USA og for
Sovjetunionen. Samtidig klarte
han å lure USA trill rundt til å
tro at forholdet var motsatt. Med
den følge at USA finansierte mye
av denne etterretningsoperasjonen
mot seg selv"

HAUGES HØYRE HÅND:
Advokat Johan Fr.
Remmen var Jens
Christian Hauges høyre
hånd i politiske
operasjoner her i landet
etter Sovjetunionens
sammenbrudd i 1991.
Remmen var opplært i
bruken av de mest
avanserte kommunistiske
manipulasjonsmetodene.
Jeg kartla etter hvert
disse teknikkene i detalj.
Gjennom systematisk og
forsettlig bedrag, maskert
som jus, var advokat
Johan Fredrik Remmen i
stand til å lure andre
jurister trill rundt til å
handle og beslutte på
falskt grunnlag. Mange
av de lettlurte juristene
trodde til og med at
bedraget hans var
særskilt skarpskodd og
god jus. Noe som også
forteller atskillig om
kvaliteten på den norske
juriststand. I
virkeligheten er det
utelukkende rent bedrag,
jusen er bare maskerada.

Indirekte bedrag var
karakteristisk for Hauge
& Co. Å benytte
tredjemann til å ramme
andremann er den
foretrukne
arbeidsmetoden. Å lure
statens maktapparat,
politi og domstoler, til å
handle og beslutte på
falskt grunnlag var en
kommunistisk spesialitet.
At uskyldige skulle bli
sittende i fengsel for drap
om så er, betyr ingenting.
Dette styrker bare
maskeradaen og en slik
følge kan være et mål i
seg selv. Det virkelige
saksforholdet blir stadig
grundigere skjult desto
flere som handler på de
falske premissene.

"Truth that is suppressed by friends is the
readiest weapon of the enemy"

B.K.Whitney
i sin tiltredelsestale da han ble innsatt som USAs
ambassadør til Norge
20. oktober 2005


		GODE OG DÅRLIGE NORDMENN *NORGE 100 ÅR:* Jeg brukte sju år før jeg klarte å identifisere Jens Christian Hauges *modus operandi. Etter at jeg ble utrensket fra stillingen som sjefredaktør i Rogalands Avis i 1996. Jeg brukte nesten to år til for å forstå rekkevidden fullt ut. Da hadde jeg ikke bare forstått Hauges fremgangsmåte, men også andres. Nøkkelen til å forstå mye av norsk etterkrigshistorie var funnet. Jeg hadde også forstått at alt som er skapt med det gode som formål kan benyttes til det motsatte. Noe Sovjetunionen var så god til. På denne bakgrunn har jeg skrevet en artikkelserie om gode og dårlige nordmenn i anledning Norges 100 års jubileum. Jeg har levd i 50 av disse årene og kikket makten over skuldrene oftere enn de fleste. Er vår oppfatning av etterkrigshistorien sann? Hvem var gode og hvem var dårlige nordmenn under krigen og etterpå? Denne serien er publisert 4. september 2005 Les* *Første artikkel om "De gode og dårlige nordmenn"* *Her finner du de andre:* *Artikkel nr. 2* *Artikkel nr. 3* *Artikkel nr. 4* *Artikkel nr. 5*


MAKTENS TRE STORE ANSIKTER I NORGE: Jens Christian Hauge og Einar Gerhardsen.



	*Artikkel nr. 6*

		*Flere ansikter:* Jeg har kikket makten over skuldrene mange ganger. Nå ser jeg meg tilbake på hva jeg har opplevd. Her t.h. sammen med general og forsvarssjef Fredrik Bull-Hanssen og tidligere forsvarsminister Rolf Hansen i 1987. To av maktens ansikter i norsk historie.

Andre beslektede artikler:

I villniset av speil

Sannheten om Jens Chr. Hauge
og Arbeiderpartiet

Norge - Stalins juridiske
konstruksjon

Johan Fredrik Remmen - Hauges
ektefødte barn

Spillet mot meg 1

Spillet mot meg 2

Presentasjon

Navn: Norulv Øvrebotten
Alder: 52
Bosted: Førde
Status: Pensjonist
Bakgrunn: Journalist,
sjefredaktør,
næringslivsleder og
forsvarspolitiker.
Programsekretær i
NRK-Dagsnytt og NRKs
utenriksavdeling 1979-86,
redaktør i Firdaposten
1986-90, politisk rådgiver for
forsvarsminister Johan
Jørgen Holst,
Forsvarsdepartementet,
1986-88. Sjefredaktør og
adm.dir. i Rogalands Avis
1990-1996. Leder for og
medlem av en rekke
offentlige utvalg innen
Forsvaret på 1980 og
90-tallet.

Send mail: norulv@oevrebotten.com

"Et blikk over skulderen"
Ny kommentar: Publisert 24. mars 2008